– Min jobb som partileder er å prioritere den styrken vi har, så tydelig som mulig, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til NRK.
Nå peker hun ut tre klare hovedprioriteringer for de neste tre årene. Tre løfter som hun ber om å bli målt på når denne stortingsperioden er over i 2029.
– Det er å få gjennomført en tannhelsereform. Å få til forbedringer for pensjonister, uføre og lavere skatter og avgifter for folk flest.
– Hvis du ikke får gjennomslag for disse tre punktene, har du da mislykkes?
– Jeg mener at politikere skal være veldig tydelige på hva man skal måles på, sier Martinussen.
På det samme spørsmålet svarer Rødts finanspolitiske talsperson Mimir Kristjansson at han er «seierssikker» og viser til gjennomslag i tidligere budsjettforhandlinger.
– Folk kan derfor være trygge på at de kan måle Rødt etter hva vi får til gjennom denne stortingsperioden på tannhelse, trygd og kutt i hverdagsutgiftene. Les også Bråbrems for matvareprisane: Lågaste vekst på fire år
Vil kutte matmomsen
Tannhelsereform og tiltak for uføre og pensjonister har Rødt-lederen snakket mye om. Det samme gjelder kravet om lavere skatter for de med lave og middels inntekter.
At Rødt er åpne for kutt i diesel- og bensinavgiften, har de fleste også fått med seg.
Men nå varsler hun at Rødt også vil kutte matmomsen. Det er helt nytt. Fra før har partiet kun ønsket lavere moms på frukt og grønnsaker. Utspillet kommer i forbindelse med at partiet presenterer en rapport om Forskjells-Norge i dag.
– Vi ser at stadig flere i jobb, folk som har helt vanlige jobber, sliter med å få endene til å møtes. Og da er matprisen noe av det som treffer folk aller hardest. Å kutte i matmomsen vil være et veldig godt bidrag til familieøkonomien, sier Martinussen.
Hun viser til erfaringene fra Sverige, der politikerne halverte matmomsen tidligere i år.
– I Sverige viser tallene at det går direkte på prisen, og den samme erfaringen så vi også i Norge i 2001. Så vi mener at det er riktig å kutte i matmomsen, kombinert med tiltak som bryter opp kjedemakta, sier hun.
Men regjeringen har så langt ikke vært interessert i å kutte matmomsen. I vår utredet Finansdepartementet dette og vendte tommelen ned på punkt etter punkt.
Ikke flertall
Allerede for halvannet år siden var Senterpartiet først ute på rødgrønn side med krav om kutt i matmomsen. Men Ap-regjeringen lot seg ikke rikke.
Heller ikke på borgerlig side har kravet vunnet særlig terreng. Så langt står Frp alene om å ville kutte matmomsen, både KrF, Venstre og Høyre sier nei.
At priskuttet på sikt vil havne i lommene til matvarekjedene, er ett av argumentene imot.
Et annet motargument er at redusert matmoms først og fremst vil gagne dem med store lommebøker og store handlekurver. Enkelt sagt at velstående husholdninger, som fra før bruker mye penger på mat og drikke, også vil spare mest i kroner og øre.
Rødt-lederen ser det på en helt annen måte:
– Det er helt åpenbart at de 15 prosentene som legges på toppen av osteprisen i butikken, svir aller hardest for dem som har en slunken lommebok.
– Men Sp har allerede prøvd å overbevise Ap-regjeringen om å kutte matmomsen. Hva får deg til å tro at du kan lykkes der Vedum har mislykkes?
– Det som har skjedd det siste året, er at regjeringen selv har stelt i stand en stor debatt om skatter og avgifter. Skattekommisjonen foreslår økt moms for alle. Når det skal til forhandling i Stortinget over jul, må vi selvsagt også kunne diskutere det motsatte.
Full støtte fra Listhaug
Marie Sneve Martinussen sier det viktigste med de tre løftene som Rødt nå gir, er å sikre at «levekostnadene skal ned». Dersom andre skatter og avgifter blir kuttet, så er kanskje ikke matmomsen så viktig likevel?
– Det viktigste for Rødt er jo at regnestykket for folk skal gå opp lettere, altså at levekostnadene skal ned og man sitter igjen med mer. Da sier vi at vi vil kutte i skatter og avgifter, men det er klart det er flere avgifter og det er flere skatter man kan ta av.
På borgerlig side har Frps leder slett ikke gitt opp å overtale Høyre og KrF til å bli med og sikre flertall for kutt i matmomsen.
– Nei, absolutt ikke. Vi kommer til å kjempe for lavere matmoms, som vil bety lavere matvarepriser. I Sverige har de gjort det uten oljeinntekter. Prisene gikk ned og kom kundene til gode, sier Listhaug til NRK.
Hun mener grepet også vil bidra til å stagge prisveksten og slik dempe presset på renta.
– Får vi ned både drivstoffavgifter og matmoms, så vil det være bra for inflasjonen, og dermed også for renta, som dessverre nå kan se ut til å kunne øke igjen, sier hun.
Men fra Miljøpartiet De Grønne, som Rødt sitter sammen med i budsjettforhandlinger, er tonen en annen.
– Hvis vi skal redusere matmomsen i høstens forhandlinger, så må vi begynne med frukt og grønt, sier finanspolitisk talsperson Oda Indgaard i MDG.
– Det er helt unødvendig å kutte momsen på guanciale og nduja, som Rødt foreslår. Det er god mat det, men det er ikke der skoen trykker for folk. Vi vil gjøre den bærekraftige og sunne maten billigere, fortsetter hun.