679 millioner følgere på Instagram kan på et vis ikke ta helt feil. Kanskje er dette den mest universelle indikator som finnes på popularitet.
Ingen i hele verden er derfor mer populær enn Cristiano Ronaldo.
Derfor måtte det selvsagt være her han også sa farvel til den røde landslagstrøye med nummer 7 etter 246 landskamper gjennom hele 23 år.
Antall følgere forteller likevel lite om hvor mange som faktisk liker personen.
I så fall ville nok antallet vært atskillige millioner lavere for det portugisiske ikon. Cristiano Ronaldo har blitt hatet for sin personlige utstråling like mye som han blir elsket for sine ferdigheter.
Fotballens største dra-til-tryne er også en av historiens aller beste spillere.
Æres den som ikke æres bør
Det er to episoder fra Ronaldos karriere jeg husker spesielt godt. I tillegg er det en rekke andre jeg har prøvd å fortrenge.
Det ene har intet med landslaget å gjøre, men er litt for beskrivende for hans suverene evne til å sette seg selv i sentrum.
Mesterligafinalen i 2014 gikk like godt i Lisboa – byen der Ronaldo startet sin seniorkarriere med Sporting. Kampen mellom byrivalene Real Madrid og Atlético Madrid ble en meget tett og spennende affære.
Atlético så ut til å ta sin første Mesterliga-tittel, helt til Real utlignet til 1–1 tre minutter på overtid ved Sergio Ramos.
I ekstraomgangene var storebror Real overlegne. leder 3–1 og har avgjort kampen da de i det 120. og siste minutt får straffespark. Frem trer mannen som ennå ikke har skåret.
Jubelscenene etter 4-1-målet dreide seg kun om én ting: Cristiano Ronaldo. Ronaldo vrengte av seg drakta, flekset muskler og pekte på seg selv på en måte som etter en historisk lagseier bare fremsto som kvalmende, selv for Real Madrid-fans.
Ronaldo kunne tilsynelatende ikke brydd seg mindre, når han først fikk fokus dit han mente det burde være.
Lagspilleren på sidelinjen
To år senere i Paris viste Ronaldo en annen side av seg, nå ikledd portugisiske landslagstrøya. EM-finalen mot Frankrike i Paris kunne gi portugiserne deres første store triumf, i et mesterskap der ingen egentlig hadde tro på dem.
De var igjen nederlagsdømt foran oppgjøret mot et meget sterkt fransk lag. Enda dårligere ble oddsene da deres fiksstjerne blir sparket ned og må forlate banen skadet etter bare 23 minutter.
På sidelinjen skal Cristiano Ronaldo vise en til da ukjent side av seg selv, nemlig som den store lagbyggeren. Plutselig er han den støttende og oppmuntrende hærføreren som bare har øyne for andre.
Selv franskmennene må ha blitt sjokkert. Det går som det måtte gå. Langt ute i ekstraomgangene avgjør den høyst begrensede spiss Eder for Portugal, som for aller første gang har vunnet et internasjonalt mesterskap.
Og det med deres nasjonalskatt hinkende rundt på sidelinjen. Cristiano Ronaldo var plutselig en av mange som utgjør et lag.
Det var nesten så man ikke trodde det man så. Og det var det kanskje heller ingen grunn til, sånn sett i ettertid.
Tidenes rivalisering
Siden har verden kommet tilbake til sin normaltilstand. Det er ofte tryggest sånn.
Vi snakker tross alt om den eneste spilleren jeg hørt kalle seg selv tidenes beste – i hvert fall med krav om å bli trodd. Dette skjedde i 2025.
Ett år senere har Ronaldo avsluttet sin lenge så gloriøse landslagskarriere på et vis som står i fare for å ødelegge altfor store deler av hans ettermæle.
Vel er han elsket i Portugal. Men i øyeblikket er det på et vis bare som en mor kan elske sitt barn. Der ingen andre egentlig orker mer av ham.
Fotballens største atlet har omdefinert hele sporten.
Hans rivalisering med Lionel Messi har bidratt til å gjøre verdens største lagidrett til en persondyrkelse som er ekstremt sosiale medier-vennlig.
Karrieren er heller ikke helt over. Den fortsetter på klubbnivå i Al-Nassr i Saudi-Arabia helt til han når målet om 1000 mål i karrieren.
I skrivende stund er han på 985.
Avskjed på Ullevaal
Men perioden som nasjonalskatt er på et vis over. I motsetning til hans store antagonist fra Argentina ble det uten en verdig avslutning.
Lionel Messi tok et emosjonelt farvel med det argentinske landslaget i en velregissert forestilling foran et lidenskapelig publikum hjemme i Buenos Aires nå i høst.
Cristiano Ronaldo valgte i stedet å avslutte på Instagram, selv om det portugisiske forbundet hadde åpnet døren for et mer ærefullt farvel.
Den ekstremt smålige avskjeden ble derfor en krangel med landslagssjef Jorge Jesus, etter at Ronaldo ikke ble byttet inn i bortekampen mot Norge i september.
Den siste gang legenden Cristiano Ronaldo bar en portugisisk landslagsdrakt var altså på innbytterbenken på lille, slitne Ullevaal stadion i Oslo.
Da må vi være så storsinnede at vi aldri glemmer at når enden er dårlig, kan allting som var før likevel ha vært ganske så godt.
