– Det var euforisk, men til tider var det også helt for jævlig!
Bein, armer og ikke minst psyken ble presset til det ytterste da 24 år gamle Ronja Bjørnstad fra Sarpsborg nylig kjempet seg gjennom «The Brutal Extreme Double Triathlon».
Konkurransen regnes som en av verdens hardeste, og går for seg i Lake Padarn i Wales.
Først svømte Ronja 7,7 kilometer i iskaldt vann. 375 kilometer ble tilbakelagt i tøft terreng på sykkel. Til slutt løp hun et dobbelt maraton opp landets høyeste fjell, som rager drøye tusen meter over havet.
Drøye 37 timer etter at hun med bankende puls la på svøm, kom hun seg over målstreken.
Få andre kvinner har klart den bragden, og ingen så unge og uerfarne som henne.
Møtte veggen under løpingen
Selv om 24-åringen til slutt kunne juble i mål, var veien dit alt annet enn enkel. Under løpsdelen, som var på 88 km, fikk hun skikkelig knekken.
– Det tøffeste var da jeg møtte veggen på løpingen. Jeg slet med å få i meg mat og drikke.
Ronja hadde vært helt i skyene og fikk kick av svømmingen og syklingen, men plutselig ville ikke kroppen lystre.
– Da jeg begynte å løpeble jeg skikkelig kvalm og svimmel, og så ble jeg forbanna. Knekken kom da jeg fikk feilinformasjon om hvordan jeg lå an, da ble jeg utkjørt av å prøve å hente meg inn tidlig.
For hun hadde ikke forventet å bli utkjørt så tidlig.
Men sinnet fikk henne videre.
Triatlonutøver Allan Hovda er forbløffet over prestasjonen.
Han har mye erfaring med utholdenhetskonkurranser, men har aldri gjort noe så ekstremt som Bjørnstad.
– Jeg har fullført over 40 ironman triatlon, inkludert Norseman 10 ganger. Når jeg har kommet i mål har jeg ikke vært i stand til å løpe 10 meter til, tanken på å doble distansen virker utenkelig.
Skrur av hjernen
Bjørnstad visste at konkurransen var et av verdens hardeste triatlon på forhånd. Den levde opp til ryktet.
– Jeg skjønner absolutt at det blir kalt verdens tøffeste triatlon. Det er mange komponenter som gjør at det er uforutsigbare forhold, og vanskelig å tilpasse seg dem.
Underveis prøvde hun etter beste evne å skru av hjernen mellom de ulike grenene.
– Supportteamet mitt må bare fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Sjekker Bjørnstad klokken for å se hvor langt hun har løpt, eller hvilken runde hun er på, kan det knekke henne.
Ronja er enig. Drømmene til 24-åringen kan skremme henne. Hun kan likevel gå og fungerer overraskende bra, selv om hun presiserer at man skal ta restitusjon på alvor.
– Lårene er ganske banka. Kroppen er fortsatt aktivert, men jeg har hørt at den kollapser noen dager etter selve løpet.
– Det føles som jeg er full og har hangover på samme tid.
