Norges ambassadør til Moskva, Heidi Olufsen, ble kalt inn til det russiske utenriksdepartementet (MID), opplyser pressetalsperson i UD Johanne Severinsen til NRK.
Det skjer etter at Norske myndigheter tok arrest i det russiske fartøyet «Professor Moltsjanov» i den russiske gruvebyen Barentsburg på Svalbard onsdag kveld.
I møte med det russiske utenriksdepartementet forklarte ambassadør Olufsen at det er en sak som behandles i rettsvesenet mellom en privat part og Russland, med utspring i en voldgiftsdom fra Haag i 2023.
Olufsen understreket at Norge er ikke part i saken, men at de er opptatt av å finne praktiske løsninger og gjøre det de kan for å hjelpe russiske borgere som har havnet i en vanskelig situasjon på Svalbard.
Russiske myndigheter opplyste tidlige på torsdag at de vil overlevere en formell protest på beslaget, for å få satt fri skipet.
– Advokatene vil anke
Ambassadør Nikolay Korchunov varslet torsdag formiddag at de kommer til å be retten om en ny vurdering i saken.
– Det faktum at denne kjennelsen ble vedtatt like før «Professor Moltsjanov» anløp Spitsbergen, og at den ble offentliggjort nettopp mens skipet lå i Barentsburg, tyder åpenbart på at denne handlingen var koordinert og forhåndsplanlagt.
Det skriver han i en e-post til NRK.
– Advokatene vil anke den norske tingrettens avgjørelse og forsvare russiske interesser på det juridiske plan.
I en uttalelse sier også ambassaden at Svalbardtraktaten må tas i betraktning, ettersom norske sanksjoner i praksis har gjort skipet til den eneste forsyningskanalen for de russiske bosettingene på øygruppen.
Advokaten til det russiske statseide selskapet Trust Arktikugol på Svalbard, Arnt Angell, sier til Svalbardposten at de mener rettsavgjørelsen er i strid med svalbardtraktaten og at de vurderer å klage på avgjørelsen. – På trustens vegne vurderer vi om saken er i strid med artikkel 3, hvor det står at man har absolutte rettigheter til fri ferdsel med skip, sier Arnt Angell til avisa. Angell er advokat i Elden advokatfirma.
Putin reagerer sterkt
Den russiske presidenten Vladimir Putin brukte formuleringa «statsterrorisme» etter at han torsdag fikk spørsmål om det russiske skipet.
Ifølge nyhetsbyrået AP sa Putin at beslaglegging av sivile skip og angrep på handelsskip er statsterrorisme. Han fikk spørsmålet på en næringslivskonferanse i Vladivostok, lengst øst i Russland.
Det statlige russiske nyhetsbyrået RIA melder også om uttalelsen.
De skriver at presidenten nevnte Norges beslagleggelse av et russisk fartøy og det han omtaler som Volodymyr Zelenskyjs trusler mot sikkerheten i sivil luftfart.
– De som ignorerer dette – jeg mener først og fremst Ukrainas vestlige allierte – blir medskyldige i internasjonal terrorisme. Og hvordan ellers? Det kan ikke tolkes på noen annen måte, sa Putin ifølge RIA.
Også Aleksej Tsjekunkov, Russlands minister for utvikling i Arktis og de østligste russiske områdene, sier Russland vil bestride den norske beslutningen, ifølge Reuters.
– Ikke part i saken
Seniorrådgiver Frank Lynum i Justisdepartementet sier Norge ikke er part i saken.
– Norske myndigheter er ikke part i saken. Saken har blitt behandlet på ordinær måte i det norske rettsapparatet. Som namsfogd er Sysselmesteren forpliktet til å gjennomføre avgjørelsen fra Nord-Troms og Senja tingrett. Det gjelder alle saker om arrest og utlegg, uavhengig av hvem som er parter.
Bakgrunn var en anmodning til retten fra Ukrainas største statseide olje- og gasselskap, Naftogaz, om å beslaglegge skipet for å sikre at Russland oppfyller sine utestående forpliktelser.
– Tingretten har tatt avgjørelsen uten først å orientere Russland, opplyser han.
Lynum sier dette er en sak mellom det ukrainske olje- og gasselskapet Naftogaz og Russland.
– Norge er ikke part i saken, og var ikke kjent med saken før etter at beslutningen om arrest ble tatt. Som part i saken kan Russland kreve at tingretten vurderer saken på nytt. Det har Russland gjort i en tidligere sak om utlegg. I rollen som namsfogd har Sysselmesteren fulgt opp det Nord-Troms og Senja tingrett har bestemt, akkurat som namsfogden ville gjort dersom dette skjedde på fastlandet, sier han.
Vil hjelpe mannskap hjem
Sysselmesteren på Svalbard er namsfogd og arrestasjonen ble gjort etter pålegg fra Nord-Troms og Senja tingrett.
De fikk arrestoppdraget mandag. Det var onsdag formiddag arrestasjonen ble gjennomført.
– Klokka halv tolv gikk politi og tolk om bord, og påla båten å ligge i ro i Barentsburg.
Det sier sysselmester Lars Fause.
Sysselmesteren opplyser at rettsprosessen og kjennelsen er en del av Naftogazs kamp for å få tilbake midler som ble ekspropriert av Russland i 2014.
Det er besluttet at fartøyet skal ligge til kai i Barentsburg inntil Sysselmesteren eller tingretten beslutter noe annet.
Har dialog med russisk selskap
Det russiske selskapet i Barentsburg, Trust Arktikugol, sier at de ikke vil kommentere saken.
– Vi er nødt til å avstå fra å kommentere saken, ettersom vi nå vurderer skadene og konsekvensene av de tiltakene norske myndigheter har iverksatt for å begrense Trustens økonomiske virksomhet på Spitsbergen, og samtidig iverksetter tiltak for å beskytte våre legitime interesser.
Det sier svarer Darja Sljunjaeva, som er assistent for generaldirektøren i selskapet. Hun uttalte seg først til Svalbardposten.
Fause sier de har dialog med ledelsen i Trust Arktikugol.
– Den pågår fortsatt. Hva vi snakker om vil jeg ikke dele med media av hensyn til at vi skal ha framdrift på de spørsmålene. Men det er viktig for oss å ta vare på passasjerene, og at de får reise fritt ut av riket om de ønsker det, sier sysselmester Lars Fause til NRK.
– Det er ikke første gang
NRK har vært i kontakt med Forsvarets operative hovedkvarter. De sier at Forsvaret ikke er involvert i saken.
Skipet har ifølge Kari Aga Myklebost, professor i russisk historie ved UiT Norges arktiske universitet, vært brukt til russiske hybridoperasjoner og nasjonalistisk propaganda i nord.
– Russland fikk en ny maritim doktrine i 2023 som eksplisitt åpner for at staten kan bruke sivile fartøy til militære formål og informasjonsinnhenting, sier Myklebost.
Hun tror ikke det øker alvoret i saken at den norske ambassadøren ble kalt inn til det russiske utenriksdepartementet.
– Det er ikke første gang den norske ambassadøren har blitt innkalt på teppet i Moskva. Siden 2022 har det skjedd flere ganger, og det er egentlig ikke noe oppsiktsvekkende. Det er rett og slett russiske myndigheter som tar konflikten opp på diplomatisk nivå, selv om Norge ikke er part i saken, forklarer hun.
Professoren tror heller ikke det er en reell risiko for at dette vil eskalere til en større krise.
– Jeg tror ikke Russland har verken kapasitet eller ønske til å eskalere dette utover retorikken, og at de sannsynligvis vil bestride kravet i rettsvesenet.
Norge lar russiske forskningsskip jakte havbunnsmineraler ved Svalbard