For den ukrainske læreren Igor hadde livet i hjembyen Donetsk blitt for farlig.
Han elsket å undervise elevene sine i ukrainsk historie, men i 2014 endret livet seg dramatisk.
I Donetsk tok russiskstøttede separatister kontroll.
De som støttet Ukraina, levde stadig farligere.
De ukrainske historiebøkene Igor delte ut til elevene, skulle etter hvert bli byttet ut med russiske.
Igor så hvilken vei det bar. I 2017 flyktet han fra alt han eide.
Naboen skulle passe på leiligheten.
Skjedde det noe spesielt, skulle hun varsle. Det måtte for all del se ut som om noen bodde der, mente Igor.
Etter ett år ringte naboen. Beskjeden gjorde han uvel.
Menn fra myndighetene har vært her, fortalte hun.
Døren hans var skrudd av og en ny satt inn.
Igor forsto at han ikke hadde noe hjem å dra tilbake til.
Hva skjer med boligene til ukrainere som flykter fra russisk okkupasjon?
Russere flytter inn
Det Igor opplevde, var bare starten på det som framstår som en systematisk jakt på ukrainske boliger.
NRK har intervjuet Igor, «Iryna» og «Andrij» som alle flyktet fra områder i Ukraina der Russland i dag har kontroll.
Ingen av dem vil stå fram med fullt navn av frykt for egen sikkerhet.
Skal de beholde boligene sine, må de bli russiske statsborgere og legge ut på en farefull ferd tilbake til der de en gang bodde.
I alle de okkuperte delene av fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja er russisk-innsatte myndigheter i full gang med å beslaglegge boliger som de mener er «eierløse».
En lapp på en inngangsdør kan være første tegn på at boligen blir tatt.
Omfanget er stort: Over 34.000 ukrainske boliger er tatt siden 2024, viser en undersøkelse fra BBC.
Eiendommene blir ikke stående tomme.
Boligene blir delt ut til russere og andre som er med på å opprettholde okkupasjonen, sier den britiske forskeren Jade McGlynn til NRK.
Hun har spesialisert seg på de russiskokkuperte områdene av Ukraina.
Soldater og personer fra russiske sikkerhetsmyndigheter blir prioritert, men også vanlige yrkesgrupper.
– For å få russiske lærere og helsearbeidere til å flytte til de okkuperte områdene, trenger de et sted å bo. Løsningen blir å gi bort hjemmene til de som har flyktet, sier McGlynn.
NRK har ikke lyktes med å få en kommentar fra russiske myndigheter.
Ny lov
– Målet er å gjøre denne delen av Ukraina så russisk som overhodet mulig, sier professor Håvard Bækken.
Det handler om å ta full kontroll og sikre at Russland kan fortsette okkupasjonen. Det ukrainske skal hviskes ut. Befolkningen skal russifiseres, sier Bækken.
I fjor signerte president Vladimir Putin en ny lov som gjør det mulig for lokale myndigheter å overta såkalte «eierløse» boliger fram til 2030.
Boligpolitikken er en effektiv måte for Russland å nå målet, sier Bækken.
Mens okkupasjonsmakten deler ut nøkler til nye eiere, sitter ukrainske flyktninger igjen i avmakt.
Fra eksil kjemper mange en desperat kamp for å redde livsverket sitt.
En av dem er «Iryna».
I flere år har hun gjort det hun kan for at leiligheten hennes ikke skal bli oppdaget av myndighetene.
«Irynas» historie
– Balkongen var favorittstedet mitt. Jeg hadde utsikt mot trærne i bakgården. Om sommeren kunne jeg strekke meg over gelenderet og plukke ferske kirsebær, sier «Iryna» til NRK.
Leiligheten hennes ligger også i Donetsk.
I løpet av de ti årene som har gått siden hun flyktet, fortsetter hun å betale kommunale avgifter. En bekjent låser seg inn med jevne mellomrom for å slå på lysene.
«Iryna» lever i konstant frykt for at en nabo skal angi henne.
– Blir leiligheten først oppdaget, er løpet kjørt, sier «Iryna».
30 dagers frist
Frykten er høyst reell.
De som styrer i de okkuperte områdene legger ut lister over boliger de mener framstår som «eierløse».
I august publiserte byadministrasjonen i Donetsk 45 adresser over såkalt eierløse boliger på nettsidene sine.
Meldingen kom med et ultimatum: Eieren må melde seg innen 30 dager, hvis ikke blir boligen overført til kommunen.
For ukrainske flyktninger er det et krav som så å si er umulig å innfri.
Farefull reise
– Ukrainere som vil ha tilbake eiendommen sin må ha russisk pass. De må også dra tilbake de okkuperte områdene. Der må de melde seg ved et offentlig kontor, sier Jade McGlynn.
I dag går reiseruta gjennom flyplasser i Moskva.
De som tar sjansen må gjennom en omfattende sikkerhetssjekk. Den kan vare i flere dager, sier McGlynn.
Flere ukrainere som har prøvd, har blitt stoppet på flyplassen og utvist, ifølge en rapport fra Human Rights Watch.
«Iryna» mener russiske myndigheter stiller umulige krav. For henne er det uaktuelt å bli russisk statsborger. Å reise til okkuperte områder, mener hun er farlig.
– Det er vanskelig å forholde seg til. Leiligheten var en stor del av livet mitt. Jeg kjøpte den for mine egne penger og jeg kan ikke kjøpe noe nytt.
Mens «Iryna» ikke vet om hun noen gang kan komme tilbake til leiligheten, lever ukraineren «Andrij» i håpet.
Sommerhuset
Sola steiker og den glitrende sjøen slår sakte inn på stranda. Sommeren er lang og varm ved Azovhavet. Hit kommer tusenvis av folk fra industribyen Mariupol for å tilbringe sommerferien.
For «Andrij» (30) har bestemoren sitt hus alltid vært familiens samlested.
Nå er det lille huset på stranda det eneste familien har igjen.
I hjembyen Mariupol er leiligheten til moren og bestemoren bombet i stykker. Krigen har tvunget familien på flukt.
Nå kan også barndommens paradis glippe.
I flere år har familien diskutert hva som er lurt å gjøre.
Det er umulig å finne en løsning, sier «Andrij».
I sommer gikk fristen ut for å registrere boliger i de okkuperte områdene inn det russiske eiendomsregisteret. Sommerhuset kan nå havne på listene over eierløse boliger.
Også her krever myndighetene russisk pass og fysisk oppmøte.
– Bestemor er gammel og sjuk. Hun kan ikke legge ut på en slik reise, sier «Andrij».
Folkerettsekspert: Russland bryter internasjonale regler
Hvilke regler som gjelder i okkuperte områder, er regulert gjennom Genève-konvensjonene.
Den er også Russland bundet av, sier folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.
– Hensikten ser ut til å være å flytte russiske statsborgere fra selve Russland inn i disse områdene og ta over boligene som tilhører ukrainere, sier Hellestveit.
Det er strengt ulovlig, mener hun.
Russland ser på de fire ukrainske fylkene som en del av Russland.
Tidligere i år la russiske myndigheter fram planer for hvordan de okkuperte områdene skal utvikles.
Blant annet skal det bygges boliger, barnehager og skoler. Veier, jernbane, havner og flyplasser skal repareres eller bygges nytt.
Innen 2045 skal befolkninga øke med rundt 114.000.
Avmakt og håp
Hvor stor er sjansen for at ukrainere som mister boligen sin, en gang kan få den tilbake?
– Jo lengre tid det går, jo vanskeligere er det, sier professor Håvard Bækken.
Dette er også hele poenget bak den russiske politikken. Bækken sier at befolkningen i Donbas og på Krym er mye mer russisk i dag enn det den var. Russiske myndigheter har også jobbet aktivt for å gi alle barn og unge russisk identitet.
Det blir vanskeligere å argumentere for at områdene er ukrainske, selv om Ukraina har internasjonale lover og regler på sin side, mener Bækken.
Det er snart ti år siden Igor flyktet fra hjembyen Donetsk. Han prøver å forsone seg med at leiligheten er tapt.
At fienden kan sitte i stua hans eller på kjøkkenet som han pussa opp helt selv, er ingen hyggelig tanke.
«Iryna» sier at hun ikke vet om hun noen gang kommer til å dra tilbake.
– Folk der har forandret seg. De tenker annerledes og har andre verdier, sier hun.
Men «Andrij» nekter å gi opp.
Han drømmer om at han en dag drar tilbake til sommerhuset.
– Det kommer ikke til å skje på mange år. Antakelig ikke mens bestemor og foreldrene mine er i live, sier han.
Men drømmen lever. Kanskje kan bestemors hus en dag bli hans paradis igjen?