Matvareprisene stiger med 6,1 prosent det siste året. Den siste måneden steg de med 2,8 prosent.
Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Og påsken får skylda. I år kom påska og tilbudene i matbutikkene i mars. I fjor kom de fleste tilbudene i april, ifølge konserndirektør for kommunikasjon i Norgesgruppen, Stein Rømmerud.
– Priskrigen skjedde i mars i år, men i april i fjor. Derfor gir tallene fra disse to månedene alene ikke et riktig bilde av prisutviklingen over tolv måneder på mat og drikke, påskeeffekten forstyrrer alltid mars- og apriltallene, skriver han til NRK.
Norgesgruppen eier blant annet Kiwi, Meny, Spar og Joker.
Prisveksttrøbbel for Norges Bank
Prisoppgangen på mat bidro til å holde den generelle prisveksten i samfunnet oppe.
Totalt sett var prisene i april 3,4 prosent høyere enn på samme tid i fjor.
Det er langt over målet til Norges Bank, som er to prosent. Derfor satte sentralbanken opp renta til 4,25 prosent i forrige uke
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror tallene betyr at vi slipper en ny renteøkning i juni
– Hadde vi fått et veldig sterkt tall i dag, kunne det vært aktuelt med ny renteheving i juni. Men nå haster det ikke. Jeg tror ikke neste renteøkning kommer før i september, sier han.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets sier SSBs tall var som forventet.
– Tallene gjør ikke at Norges Bank endrer sine vurderinger, sier han.
Lønningene stiger mer enn prisene
Selv om prisene har steget mye de siste årene, minner Andreassen om at lønningene til folk har steget mer.
Det betyr at de fleste har fått mer å rutte med.
– Når man ser på tallene, har ikke folk fått dårligere råd. Selv de fleste som har gjeld, har bedre råd nå enn for ett og to år siden, sier han.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie sier den viktigste årsaken til den høye prisveksten er flere år med høy lønnsvekst.
– Det betyr at kostnadsveksten i bedriftene blir stor, og da vil det være et ønske om å delvis velte økte kostnader over på forbrukerne, slik at bedriftene passer på sin egen lønnsomhet, forklarer hun.
Drivstoffkutt demper prisveksten
Kutt i drivstoffprisene bidrar imidlertid til å dempe prisveksten totalt sett.
– I mars bidro strøm og drivstoff til å trekke prisveksten opp, mens de samme varene denne måneden bidro til å dempe veksttakten i KPI. En av grunnene er kutt i drivstoffavgiftene, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
Prisene på drivstoff og smøremidler falt med 10,6 prosent fra mars til april i år. Dette forklarer SSB med at Stortinget kuttet veibruksavgiften på bensin og diesel fra 1. april.
Leder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, sier at kuttene i drivstoffavgiftene er viktig for å redusere konstante for folk og næringsliv.
– Drivstoff er en viktig kostnadsdriver bak det meste av det vi trenger som må transporteres, derfor er også avgiftskuttet bra for å dempe prisveksten i samfunnet utover på pumpa. Lavere prisvekst er viktig for å ta vare på folks kjøpekraft og næringslivet vårt.