Før selve budsjettforslaget og dokumentene blir offentliggjort i formiddag, publiserte Finansdepartementet økonomiske nøkkeltall klokken 08.
Et av de viktigste tallene er oljepengebruken.
Regjeringen foreslår å bruke 579 milliarder oljepenger i år. Det er en nedgang fra budsjettet som ble vedtatt før jul. Der var oljepengebruken oppgitt til 584 milliarder kroner.
Det er likevel en oppgang fra fjoråret hvor det ble brukt rundt 530 milliarder.
Siden den gang har utgiftene til norgespris økt kraftig på grunn av høye strømpriser. I tillegg bestemte Stortinget å kutte drivstoffavgiftene etter at krigen i Iran brøt ut og sendte pumpeprisene i været.
Regjeringen øker også bevilgningene til norgespris med 10 milliarder kroner, til 21,5 milliarder, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.
Regjeringen legger opp til å bruke 2,7 prosent av Oljefondet. De anslår at prisveksten i år vil være 3,5 prosent.
Dette kan du lese om i denne saken:
- Stoltenberg kaller det et «ansvarlig budsjett»
- Reaksjoner fra økonomer
- Politiske reaksjoner
Les også Straumstøtte-smell: Kan koste det dobbelte av budsjett
«Ansvarlig budsjett»
– Jeg håper de fleste blir fornøyd ved at vi legger fram et revidert budsjett som er ansvarlig og som har ett hovedformål, og det er å trygge folks økonomi, fortalte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til NRK.
– Det vi legger fram nå, er et ansvarlig budsjett. Det gjør vi i en veldig usikker tid. Det er krig i Europa, det er krig i Midtøsten, det er handelskonflikten som nå pågår.
For rundt et år siden sa Stoltenberg dette:
– Jeg er opptatt av at vi skal føre en økonomisk politikk som gjør det mulig å få renta ned. Og det viktigste vi der gjør, er å være ansvarlige i pengebruken, slik at vi kan fortsette å få ned inflasjonen.
Slik ble det ikke, og Norges Bank hevet renta forrige uke.
– Først vil jeg minne om at etter vi la fram revidert, så ble renta satt ned to ganger. Men vi var også opptatt av å understreke at det er Norges Bank som setter renta, sier han i «Politisk kvarter» i dag.
Lite å si for renten
– Tallene Stoltenberg legger frem nå, har lite eller ingenting å si for renten, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.
– Det er et budsjett som er nøytralt, altså med liten effekt på økonomien. Norges Bank har pekt på høy pris- og lønnsvekst, og dette påvirkes ikke av forslaget.
Tallene er overraskende, ifølge sjeføkonom i Sparebank 1 Harald Magnus Andreassen.
– Det er en reduksjon i overføringene fra Oljefondet. Jeg tror de fleste hadde lagt til grunn en liten økning.
Han sier det skal en til før budsjettet påvirker økonomien så mye at det påvirker renteutviklingen.
– Men hvis vi tar det tallet som Finansdepartementet legger fram nå, så har det ingen effekt på renteutviklingen.
Sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge Kyrre Knudsens umiddelbare reaksjon på nøkkeltallene fra revidert budsjett:
– Regjeringen har valgt å bruke 2,7 prosent av Oljefondet, som er godt under handlingsregelen på 3 prosent.
– Da får man ikke noe ekstra gass inn i norsk økonomi av oljepengene og man kan si at regjeringen holder igjen pengebruken i sitt reviderte budsjett.
Han legger til at budsjettet legges frem i en tid der man ser at det går bra i norsk økonomi.
– Det er vekst i antall jobber og lave tall for arbeidsledighet. For å få ned inflasjonen er det viktig at regjeringen legger opp til en forsiktig oljepengebruk.
I 2025 ble det brukt 534 milliarder fra Oljefondet.
Selv om regjeringen foreslår å bruke mindre enn de budsjetterte for før jul, er det en markant økning i bruk av oljepenger i årets budsjett.
– Det er vekst i bruken av oljepenger, men det er vekst på lik linje med veksten i økonomien
Trenger stortingsflertall
Hele revidert nasjonalbudsjett legges frem 11.45. Revidert nasjonalbudsjett er et forslag til pengebruken i år. For at budsjettet skal bli vedtatt, må det få flertall på Stortinget.
Det betyr at Arbeiderpartiet må få støtte fra Rødt, SV, MDG og Senterpartiet – og budsjettpartnerne har allerede kommet med mange krav.
Finanspolitisk talsperson Ingrid Liland i MDG sier det viktigste å få gjennomslag for er klimaomstilling og bedre kollektivtilbud.
– Slik at det blir mulig å leve uten å være avhengig av bensin, diesel og privatbilen. Det er de aller viktigste tiltakene for oss, sier hun.
Marthe Hammer, finanspolitisk talsperson i SV, kommenterer nøkkeltallene:
– Vi trenger et budsjett som tar inn over seg usikkerheten mange nå står i. Folk med helt vanlige inntekter går med klump i magen fordi en allerede tøff hverdag rammes av global uro og renteøkninger, da handler det i stor grad om hvordan vi bruker penger, ikke kun hvilke penger.
– Det viser i alle fall at det var godt rom i norsk økonomi for å kutte drivstoffutgiftene, sier finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram i Senterpartiet.
Senterpartiet sikret tidligere i vår flertall på Stortinget for kutt i drivstoffavgiftene.
I morges ble det også kjent at regjeringen nok en gang sier nei til Stad skipstunnel, som har vært et prosjekt som Senterpartiet har støttet.
– Vi vil at dette skal gjennomføres og vi går inn i forhandlingene med det utgangspunktet, fortsetter han.
Finanspolitisk talsperson i KrF, Jørgen Kristiansen, kaller regjeringens pengebruk for «uansvarlig høy», etter at nøkkeltallene for det reviderte statsbudsjettet ble offentliggjort tirsdag morgen.
– Det fremstår som om Stoltenberg allerede har gitt opp å få ordentlig kontroll på den norske økonomien. Regjeringens pengebruk er fremdeles uansvarlig høy og bidrar til høyere priser og renter. Stikk i strid med hva som trengs nå, sier Kristiansen i en pressemelding.