Vi takker for din interesse og tiden du la ned i søknaden. Vi har mottatt mange sterke søknader, og etter en helhetsvurdering har vi valgt å gå videre med andre kandidater
Slik lyder et standard avslag på jobber som Sabine ikke fikk.
– Tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne er sjelden til stor hjelp. De gir lite svar til unge som prøver å komme seg inn på arbeidsmarkedet, forteller hun.
Med en master i offentlig administrasjon og styring fra Oslo Met startet hun sin reise mot fast jobb. Den skulle bli mer humpete enn hun hadde sett for seg.
Etter to år og 200 søknader var hun frustrert. Det var som å stange hodet i veggen.
Tror hørselen sto i veien
Sabine har nedsatt hørsel og bruker høreapparat. Hun mener at det har påvirket sjansene hennes til å få seg jobb.
– Det kommer jo klassiske unnskyldninger om at det finnes andre med mer kompetanse. Når jeg fortalte om funksjonsnedsettelsen min, merket jeg ofte at stemningen ble litt laber, sier hun.
Tall fra Statistisk sentralbyrå, SSB, viser at rundt 370.000 personer med funksjonsnedsettelse står utenfor arbeidslivet. Over 100.000 av dem ønsker å jobbe.
Startet «funkis-kafé»
Sabine nektet å gi opp. Hun luftet frustrasjonen sin i et innlegg på LinkedIn.
Der kom hun i kontakt med Fride Mooij Sveindal.
Sammen startet de en helt spesiell kafé, et sted hvor alle de ansatte har en eller annen form for funksjonsnedsettelse.
– Vi setter ingen begrensninger. Vi må bare være litt kreative og finne løsninger på alt. Så langt har det gått helt uten store utfordringer, sier Sabine.
Blant de ansatte er Josefine. Hun har mindre følelse i venstre siden av kroppen og trenger en hank på kaffemaskinen for å lage kaffe.
Hafsa sitter i rullestol og jobber på kjøkkenet. Med enkel tilrettelegging løser de oppgavene uten problemer.
Etter at kaféen åpna dørene begynte det også å skje ting for Sabine, som inntil da hadde gått på Nav.
Statsråden: – Vi må jobbe med holdninger
– Selv om du har en synlig eller usynlig funksjonsnedsettelse, eller andre ting som krever at du trenger litt tilrettelegging, så er du akkurat en like dyktig arbeidstaker. Så jeg tror vi må jobbe litt med holdninger.
Det sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Hun mener det norske arbeidslivet må bli flinkere til å inkludere.
– Så lenge så mange står utenfor, er ikke norsk arbeidsliv inkluderende nok. Bedriftene må gjøre mer for å slippe flere til, sier Stenseng.
De nyeste tallene om sysselsetting blant personer med funksjonsnedsettelse er fra SSBs tilleggsundersøkelse i Arbeidskraftsundersøkelsen fra 2020.
Undersøkelsen viser at om lag 378.000 personer med funksjonsnedsettelse i alderen 15–66 år, ikke var i arbeid.
Den viser også at drøyt 40 prosent av personer med funksjonsnedsettelse, var i arbeid. Det tilsvarer om lag 258.000 personer.
– Det er bruk for dem med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Og så er det òg slik at alle ikke kan jobbe 100 prosent, men det går helt fint å jobbe med den arbeidsevnen du har, sier Stenseng.
Landet endelig en voksenjobb
I jobbsøker-prosessen ble Sabine invitert til et møte på Stortinget for å snakke om behovet for satse mer for å få funksjonshemmede inn i arbeidslivet.
– Der er både offentlig og privat sektor like dårlig, og jeg mener at staten burde gå foran som et eksempel på inkludering, sier Sabine.
Da kafédriften var godt i gang løsnet det endelig for henne. Hun landet en fulltidsjobb.
Ironisk nok hos Nav.
– Det har nesten ikke gått opp for meg ennå. Jeg er utrolig takknemlig for endelig å få brukt kompetansen min og få en fast struktur på hverdagen, forteller hun.
Med fersk erfaring i bagasjen ser hun nå mye lysere på fremtiden.
– Hvis jeg skulle ende opp som arbeidssøker igjen, tror jeg ikke at det vil ta to år før jeg får en ny jobb.
Hun ber unge jobbsøkere om å ikke gi opp. I tillegg har hun følgende råd:
- Prøv å se om det finnes nye aktiviteter som gir mening i hverdagen
- Snakk med folk
- Meld deg på seminarer eller foredrag