– Jeg hadde ikke tatt det med mindre det var ytterst nødvendig.
Det sier Alma Dræge (17).
– Man svelger en pille som dreper noe i kroppen sin liksom. Det er jo ikke bra, fortsetter hun.
Medelev på Amalie Skram vgs. i Bergen, Anastasios Xenakis (16), nikker samtykkende. Begge opplever angrepillen som noe unge ønsker å unngå.
– Det er ikke kult liksom, eller noe man skryter av at man må kjøpe. Også er det jo veldig dyrt, sier Xenakis.
Stadig nedgang
FHI publiserte nylig tall for salg av reseptfrie legemidler. Med unntak av korona-året 2020, har ikke salget av nødprevensjon vært lavere siden 2004.
Toppåret var 2009. Da kjøpte nordmenn over 166.000 doser med angrepiller. I fjor var tallet like over 115.000.
Det er en nedgang på 30,5 prosent.
– Vi knytter nedgangen til endringen i forskriftsreglene som kom i 2015, sier Kari Furu, seniorforsker i FHI.
Da fikk helsesykepleiere og jordmødre rett til å skrive ut helt eller delvis gratis langtidsvirkende prevensjon for alle mellom 16 og 22 år.
– Samtidig som salget av nødprevensjon synker, ser vi at forskrivingen av p-stav og hormonspiral har steget kraftig siden de nye reglene kom.
Mindre brukerfeil og holdningsendring
Helsesykepleier i Bergen kommune, Sara Roaldsand, opplyser daglig om prevensjonsbruk.
Også hun ser økende bruk av langvarig prevensjon hos unge. I tillegg tror hun en holdningsendring hos unge kan være en årsak til at flere styrer unna angrepillen.
– Jeg tror ikke det ses på det som en quick-fix lenger. Jeg opplever at unge i dag ønsker å ha et mer bevisst forhold til hva de får i kroppen sin.
Hun viser til at det i en periode da det var mye snakk om bivirkninger ved hormonell prevensjon.
– Nå anbefaler jo vi langvarig prevensjon, og opplever at unge vender tilbake til det, men jeg tror debatten bevisstgjorde mange. At de ikke ønsker så store doser med hormoner som en angrepille inneholder.
– Vi er mer opplyst
Roaldsand tror ikke nedgangen skyldes at færre vet om eller har tilgang nødprevensjon.
– Snarere tvert imot. Det er mye mer fokus på å informere om dette i skolen i dag, så jeg tror heller det handler om at man er mer opplyst om konsekvensene ved det, sier hun.
Det er Amalie Skram elevene enig i.
– Jeg tror seksualundervisningen har blitt bedre. At folk vet hvilke alternativer som finnes av prevensjon og hvilke bivirkninger som er, sier Xenakis.
– Jeg tror rett og slett at vi er mer opplyst i dag.
NRK retter: I den opprinnelige versjonen av saken var det oppgitt at nedgangen av salget tilsvarte 37 prosent. Det rette er 30,5 prosent. Feilen er rettet 21. april kl. 10.29.
