Varselet mot direktør, Inger Marit Eira-Åhrén, handlet blant annet om at hun godkjente egne leiebilregninger.
Forrige uke konkluderte BDO i en rapport at direktøren ikke hadde brutt noen regler.
– BDO finner ikke at direktørens attestering eller godkjenning av leverandørfakturaer har vært i strid med gjeldende regelverk, sier politisk rådgiver Håkon Mudenia (NSR).
DFØ: Unntaket gjelder kun «små beløp»
NRK har presentert saken for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
DFØ uttaler på generelt grunnlag at hovedregelen i staten er tydelig:
To personer skal alltid kontrollere en utbetaling. Én person skal ha budsjettdisponeringsmyndighet, mens en annen skal attestere utgiften.
Departementet kan imidlertid gjøre unntak for leder av en virksomhet eller driftsenhet, men direktoratet stiller strenge, formelle krav dersom dette gjøres:
– Slike unntak skal være skriftlige og det skal etableres nødvendige kontroller, opplyser DFØ.
DFØ forklarer videre at i noen tilfeller kan statsansatte med budsjettdisponeringsmyndighet også attestere på en utgift som de har bekreftet på vegne av virksomheten.
Det gjelder imidlertid kun for små beløp.
– Dette kan for eksempel gjelde for små anskaffelser, overtid og tjenestereiser, forklarer DFØ.
Direktoratet legger til at økonomiregelverket ikke har en definert grense for hva som er et småbeløp.
Har innrømt feil
Sametingets administrasjon har tidligere opplyst at deres system er lagt opp etter reglene:
– Hvis direktøren får regninger som gjelder henne selv, skal de videresendes til andre for godkjenning.
Også sametingsdirektøren har kalt egengodkjenningen for en feiltakelse.
NRK har forelagt de nye opplysningene fra DFØ for direktør Inger Marit Eira-Åhrén, og spurt om hun mener hennes håndtering av fakturaene var i tråd med kravene til god internkontroll.
Eira-Åhrén har ikke besvart NRKs gjentatte henvendelser.
Sametingsrådet: – Har ikke behandlet hva som er stor eller liten sum
NRK har også spurt Sametingsrådet om de har fattet et formelt, skriftlig vedtak om unntak for direktøren, slik DFØs regelverk krever.
Politisk rådgiver Håkon Mudenia (NSR) innrømmer at dette ikke har vært på plass.
– Det er ikke kjent for meg hvorvidt det er gjennomført et vedtak for unntak slik du beskriver, skriver Mudenia til NRK.
Han opplyser at Sametingsrådet ikke har behandlet hva som er en stor eller liten sum, men bekrefter at saken har avdekket klare systemsvakheter i kontrollsystemene som de nå må rydde opp i.
– Du er her inne på noe av utfordringsbildet rapporten tar opp, nemlig manglende skriftliggjøring av rutiner og regelverk. Disse systemsvakhetene er det vi skal rette opp i. Både skriftliggjøring av regelverk samt styrking av internkontroll tror vi kan bidra til nødvendig tydeliggjøring av rutiner i Sametinget, opplyser Mudenia.
BDO kommenterer ikke enkeltsaker
BDO-rapporten har i tillegg vurdert direktørens reiseregninger og skillet mellom pendlerreiser og tjenestereiser.
Revisjonsselskapet peker på at enkelte reiseregninger har mangelfulle beskrivelser av formål og destinasjon, noe som har vanskeliggjort vurderingen av reisene.
Rapporten konkluderer likevel med at det ikke var feil av direktøren å belaste Sametinget for disse reisene.
Direktøren har tatt selvkritikk på dette punktet.
NRK har vært i kontakt med BDO for ytterligere kommentarer rundt funnene i rapporten.
– Vi kommenterer ikke enkeltsaker, sier kommunikasjonssjef Synnøve Halkjelsvik.
Unntar rapport fra offentlighet
Sametinget sier til NRK at de ikke kommer til å offentliggjøre BDO-rapporten og viser til offentlighetsloven.
De mener dokumentet tilhører en personalsak, selv om varslingssaken utad er ferdig og lagt bort.
Politisk ledelse mener hensynet til de involverte må veie tyngst.
– Det skal være et sterkt rettsvern i personalsaker, og det prinsippet opprettholder Sametinget, skriver Mudenia om avslaget.
Han understreker samtidig at medier og andre som ønsker innsyn, har mulighet til å utfordre denne vurderingen.
– Innsynsbegjæringer håndteres som normalt, og avslag kan påklages til Sametingsrådet. Da vil Sametingsrådet ta stilling til begjæringen, forklarer Mudenia.
Presidenten var inhabil
Sametinget vil heller ikke dele hvordan rådet behandlet rapporten, og kom frem til konklusjonen om at de skal lukke saken mot direktøren.
I et skriftlig avslag til NRK begrunner de også dette med at dokumentene tilhører en personalsak, og at delvis innsyn vil gi et misvisende bilde av innholdet.
– Sametingsrådets vedtak er unntatt offentlighet, jf. offentleglova §§ 14, 15, 23 og 13, jf. forvaltningsloven § 13, heter det i møteprotokollen.
Men møteprotokollen avslører likevel at sametingspresidenten var inhabil i behandlingen av varselet mot direktøren.
– Etter de forholdene som er beskrevet i habilitetsvurderingene fra advokatfirmaet Ræder Bing, foreligger det særegne forhold som kan være egnet til å svekke tilliten til Sametingspresidentens upartiskhet.
– Hvilke vurderinger var det advokatfirmaet gjorde?
– Når vurderingene blant annet berører en personalsak, så kan jeg ikke kommentere det noe ytterligere, sier rådgiver Mudenia.
Tar saken videre etter ferien
Selv om Sametinget foreløpig holder rapporten hemmelig, følger Stortingets kontrollorgan med på saken.
Riksrevisjonen opplyser imidlertid til NRK at de foreløpig ikke har fått dokumentene oversendt.
– Riksrevisjonen er kjent med at Sametinget har bedt BDO gjennomgå blant annet direktørens håndtering av egne leiebilfakturaer. Vi har ikke mottatt rapporten fra Sametinget, opplyser ekspedisjonssjef Tor Digranes.
Kontrollorganet bekrefter at de har avventet situasjonen i påvente av granskingen, men sier at de vil følge opp Sametingets rutiner over sommeren.
– Dette vil vi på vanlig måte følge opp i oppstarten av revisjonen av 2026-regnskapet etter ferien, sier ekspedisjonssjefen.
Rådgiver Mudenia skriver i en e-post at Sametinget vil gi fra seg materialet så fort det blir etterspurt.
– Sametinget har holdt Riksrevisjonen orientert om når BDO-rapporten ble mottatt og behandlet på Sametinget. Sametingsrådet forholder seg til at Riksrevisjonen i sin rolle som Stortingets kontrollorgan kan gjennomføre undersøkelser, og Sametinget gir ut den informasjonen Riksrevisjonen ber om. Det inkluderer rapporten, skriver Mudenia.