Ble bedt om å samkjøre – leide i stedet 19 biler

Lågå sámegiellaj

Da Sametingets 39 representanter ble innkalt til årets siste plenumsmøte i desember 2025, inneholdt innkallingen en oppfordring fra plenumsleder Sandra Márjá West.

– Representanter fra samme valgkrets anmodes om å samordne sine reiser ved eventuell bruk av leiebil.

NRKs gjennomgang viser at det ble leid ut minst 19 biler i løpet av plenumsuken, til en pris på 97.605 kroner.

10 av de 19 bilene ble kjørt uten passasjerer.

Totalt brukte Sametinget nesten 1,2 millioner kroner på leiebil i 2025.

Sametinget har nå tatt grep for å få ned bruken.

Flere biler fra samme flyplass

Etter å ha dokumentert sametings­direktørens reiseutgifter i flere enkelt­saker, har NRK nå sett nærmere på den generelle leiebilbruken i Sametinget.

Dokumentene viser at den omfattende bruken av leiebil også strekker seg inn i de folkevalgtes rekker.

Gjennomgangen viser at flere politikere og ansatte kjørte alene med hver sin bil, selv om de ankom samme flyplass samme dag.

Søndag 30. november landet både sametingsråd Paul Bendikk Jåma og representant Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell i Alta. Begge representerer NSR og er valgt inn fra Sørsamisk valgkrets.

I stedet for å samkjøre, hentet de ut hver sin leiebil på flyplassen med bare én times mellomrom søndag kveld – klokken 18.00 og 19.00.

Fredagen etter ble de to bilene levert tilbake på samme flyplass med knappe 25 minutters mellomrom.

Lifjell hadde ingen passasjerer med. Mens Jåma opplyser at han hadde sametings­president Silje Karine Muotka med seg som passasjer fra Alta til Karasjok.

Jåma: – Krevende å ha full oversikt

Sametingsråd Paul Bendikk Jåma forklarer at han og Lifjell har ulike geografiske utgangspunkt – i hen­holds­vis Midt-Norge og Sør-Norge – og at reisene deres derfor planlegges uavhengig av hverandre.

– Representanten Ole-Henrik Lifjell og jeg har ulike reiseruter og behov knyttet til våre oppgaver, og det gjør at samkjøring ikke alltid er praktisk mulig, selv om vi kommer fra samme valgkrets.

– Hva var det konkret som var så ulikt med ruten eller behovene deres at det var «upraktisk» å vente på hverandre for å samkjøre, og dermed spare Sametinget for en ekstra leiebilutgift på over 4 600 kroner?

– I dette konkrete tilfellet handlet det om praktiske forhold knyttet til planlegging og koordinering av reiser.

Jåma sier også at han ikke klarer å ha oversikt over alle representantenes reiseplaner i detalj.

– Det kan være krevende.

Jåma viser dessuten til at vinterforhold og uforutsigbare flyavganger gjør samkjøring vanskelig, og legger til at han på forhånd hadde avtalt å ha med seg sametings­presidenten som passasjer.

– Leiebil er i mange tilfeller nødvendig for å gjennomføre arbeidet på en effektiv måte med logistikk som skal gå opp, forklarer han.

Skal gjøre sitt for å få kostnadene ned

Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell mener at reisen mellom han og Jåma kunne vært planlagt bedre.

– Selv om jeg hadde sagt i fra under komité­møtene at jeg skulle reise til og fra Alta, så kunne jeg nok skriftliggjort dette. Det er kanskje litt vanskelig for et råds­medlem å huske på alle represen­tant­enes reiser.

Lifjell minner samtidig om at det er krevende å planlegge en samkjørt reise for alle som kommer til plenumsmøtene i Karasjok.

– Kollektivtilbudet er utfordrende, og ofte kan leiebil være den beste løsningen. Samtidig er nok Same­tingets leiebilbruk litt høy i forbindelse med plenum i desember, og der har vi nok et forbedringspotensiale.

Fra Alta til Karasjok går det normalt mellom to og tre bussavganger daglig. Det er det eneste kollektivtilbudet som finnes på strekningen.

Lifjell skal i alle fall sørge for å gjøre det han kan for å få ned kostnadene fremover.

– Det bør være et mål.

Tar grep – setter opp minibuss

Plenumsleder Sandra Márjá West (NSR), var en av de som faktisk dokumenterte samkjøring under desembermøtet.

Etter at NRK avdekket direktørens leiebilbruk og stilte spørsmål om bilbruken under plenumsmøtene, har Sametinget nå endret praksis.

– Plenumsledelsen har tatt grep når det gjelder Sametingets leiebilbruk, sier West.

Plenumslederen forklarer at de i februar bestemte at Sametinget skal organisere felles skyss mellom Lakselv og Karasjok i forbindelse med komité- og plenumsmøter.

– Til møtene i februar og mars ble det bestilt felles minibuss, opplyser hun.

Den nåværende plenumsledelsen ble valgt i oktober 2025, og møtene i november og desember var deres første ordinære samlinger. West bekrefter at de da innså at systemet ikke fungerte.

– Etter disse møtene så vi at det var behov for å stramme inn på leiebilbruk og at vi kunne legge bedre til rette for felles skyss, opplyser plenumslederen.

I tillegg har skjemaet representantene bruker for å melde seg på, fått et eget felt for fellesskyss for å tvinge frem bedre planlegging.

West opplyser at dette allerede har ført til at det leies færre biler.

– Vi ser at tiltaket har ført til at det ble tatt ut færre leiebiler til plenum i mars, avslutter West, og minner samtidig om at leiebil skal være særskilt godkjent av Sametinget i forkant.

Handlet for over 400.000 utenom fast avtale

Sametingets reiseregler sier at leiebiler som hovedregel skal bestilles gjennom reisebyrået Berg-Hansen.

NRKs gjennomgang av 2025 viser imidlertid at denne regelen ofte fravikes.

Av den totale leiebilkostnaden på 1,2 millioner kroner, har Sametinget betalt nesten 400.000 kroner til helt andre selskaper enn reisebyrået.

Dette kan være i strid med statens egne innkjøpsregler.

Når en offentlig institusjon som Sametinget kjøper tjenester for over 100.000 kroner, krever loven at de ber om tilbud fra flere – de kan ikke bare velge én leverandør direkte.

Den største enkeltaktøren Sametinget ikke har avtale med, er Kautokeino-selskapet Ailo Matki & Tourist AS.

På ett år har Sametinget betalt i over 225.000 kroner for leiebiler fra dette ene firmaet.

En betydelig andel av disse pengene har gått til å dekke leiebiler for Sametingets direktør, Inger Marit Eira-Åhrén.

Blant annet var det dette firmaet som fakturerte Sametinget for direktørens leiebil til 41.716 kroner for en periode i oktober, og 23.831 kroner for en leiebil i september.

Erkjenner forbedringsbehov

Sametingets egne regler er klare: Alle reiser skal skje så kostnadseffektivt som mulig. Dersom det er behov for leiebil, skal dette alltid godkjennes på forhånd og bestilles gjennom det faste reisebyrået.

Konstituert sametingsdirektør Tommy Somby bekrefter at dette er hoved­regelen, men forklarer at avtalen ikke alltid fungerer i praksis.

– Administrasjonen har erfart at ramme­avtalen for leiebil ikke fullt ut dekker Sametingets faktiske behov i alle deler av landet, særlig i Indre Finnmark og i områder som Kautokeino og Karasjok, opplyser Somby til NRK.

Somby forteller at de har opplevd at leverandøren hverken har hatt ledige biler eller praktiske løsninger for utlevering.

Han sier de derfor har måttet ty til alternative leverandører for å få gjennomført lovpålagte oppgaver.

Direktøren erkjenner samtidig at omfanget av slike unntak viser at det er behov for forbedringer.

– Det pågår derfor arbeid med å tydeliggjøre når unntak kan benyttes, styrke dokumentasjonen av slike kjøp og vurdere flere langsiktige leieavtaler, sier Somby.

Målet er ifølge direktøren å finne en balanse der de både følger regelverket og samtidig har praktiske ordninger som gjør det mulig for Sametinget å utføre jobben sin i hele landet.

Vi gjør oppmerksom på at Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell er leder av Samisk programråd. Han har ikke hatt noen rolle i, eller befatning med, NRKs redaksjonelle arbeid med denne saken.