Tidlig denne måneden gikk Stortinget enstemmig inn for å styrke Forsvaret med ytterligere 121,5 milliarder kroner fram mot 2036. Samlet skal Norge bruke svimlende 1854 milliarder kroner på Forsvaret de neste ti årene.
Samtidig er det reist en rekke spørsmål om hvor god styringen med forsvarssektoren egentlig er. Det skjer etter flere avsløringer av overskridelser og manglende kostnadskontroll.
– Vi har nulltoleranse for korrupsjon. Vi har nulltoleranse for lovbrudd, og vi har nulltoleranse for økonomiske misligheter, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik i sin redegjørelse for Stortinget torsdag.
Mot slutten av redegjørelsen kom han likevel med en advarsel: Det er ikke fornuftig å «bygge opp et byråkrati som avdekker alle feil før de blir begått», som han uttrykte det.
– Vi kan ikke ha nulltoleranse for feil. Behovet for nødvendig tempo i investeringsprosessene, anskaffelsene og donasjonene til Ukraina må veies opp mot behovet for kontroll, sa Sandvik.
Siktelser
Den siste tiden har det blitt avdekket at både Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt har benyttet rammeavtaler der avtalens maksimale verdi er nådd eller avtaler som har gått ut på dato.
Dette gjelder 27 av sektorens om lag 2000 avtaler, som samlet har en verdi på 365 milliarder kroner.
På toppen av dette er tre ledere i Forsvarsmateriell siktet av Økokrim for grov økonomisk utroskap. Alle nekter straffskyld.
Og tidligere denne måneden slo Riksrevisjonen fast at Forsvarsbygg som etat rett og slett ikke er mulig å revidere.
– Det er avdekket vesentlige svakheter i Forsvarsbyggs generelle IT-kontroller, knyttet til økonomisystemet og underliggende database, står det i Riksrevisjonens beretning.
Høyre-leder Ine Eriksen Søreide sier det slik:
– Når vi nå skal bruke nesten 2000 milliarder av fellesskapets midler på Forsvaret de neste årene, må det være tillit til pengebruken og kontroll og styring med den. Det er avgjørende at de store investeringene raskt og effektivt omsettes i bedre forsvarsevne.
Forsvarsministeren sier flere tiltak er iverksatt, blant annet en ekstern gjennomgang av økonomistyringen i Forsvarsbygg.
Spørsmål om habilitet og karanteneregler har også vært en del av sakskomplekset.
I redegjørelsen sa Sandvik at departementets internrevisjon har undersøkt forbindelser mellom forsvarssektoren og tidligere forsvarsansatte.
– På bakgrunn av dette har vi iverksatt en egen tiltaksplan, sa han.
Flere saker
Men overskridelser og utgåtte rammeavtaler er slett ikke det eneste som forsvarsministeren avkreves svar om. Opposisjonen på Stortinget vil også ha svar på ulike forhold knyttet til det planlagte innkjøpet av 33.000 masker til Ukraina, som VG har skrevet mye om.
– Jeg forventer en konkret, klar og tydelig plan fra forsvarsministeren om hvordan han skal få bukt med budsjettsprekker, inhabilitet og det som kan framstå som en ukultur, sier Venstres Abid Raja til NRK.
Raja frykter at flere saker som er avdekket den siste tiden, kan bidra til å svekke tilliten til Forsvaret.
– Her er det derfor påkrevd med konkret og faktisk ledelse, ikke politisk prosessprat, sier han.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen planlegger egne høringer om sakene i høst. Frp-leder Sylvi Listhaug mener statsråden allerede har feilinformert Stortinget.
– Han brøt opplysningsplikten overfor Stortinget da han i spørretimen 29. april sa på spørsmål fra meg at han ikke kjente til flere saker om overskridelser av rammeavtaler i forsvarssektoren. Men departementet ble kjent med nye overskridelser allerede én måned før spørretimen, sier Listhaug til NRK.
Hun mener dette viser at det er nødvendig å stille spørsmål om manglende kontroll og svikt i interne varslingsrutiner i statsrådens eget departement.
– Vi forventer at statsråden redegjør for hva han har gjort og hva han tenker å gjøre fremover for å forebygge inhabilitet, korrupsjon, kameraderi og få skikk på økonomistyringen i forsvarssektoren, sier Listhaug.
Endret styringsmodell
Det var på bakgrunn av kritikk fra opposisjonen at forsvarsministeren ba om å få holde en redegjørelse for Stortinget. Som en av forklaringene på feilene som er avdekket, viste Sandvik til innføringen av en ny styringsmodell i forsvarssektoren i 2002.
Modellen er ikke godt nok tilpasset en ny tid, med ny opprustning. Derfor har regjeringen gjort endringer som blant annet innebærer å tydeliggjøre forsvarssjefens rolle, påpeker Sandvik.
– Tydeligere ansvarslinjer mellom departementet og etatene, og mellom etatene, har gitt oss et bedre grunnlag for bedre styring, sa Sandvik i redegjørelsen.
Rødts Bjørnar Moxnes gir strukturelle forklaringer på det som framstår som sviktende kontroll i forsvarssektoren. Han mener forsvarssektoren «lappes sammen av dispensasjoner og ulovlige anskaffelser» og sier regjeringen må løse dette ved å legge fram en egen lov om forsvarsanskaffelser.
Korrupsjonsrisiko
Bakgrunnen for bekymringene fra Stortinget er ikke minst at Forsvaret nå er over i en helt ny fase, med kraftig vekst og massive budsjettøkninger.
Når dette skjer etter en lang periode med stramme overføringer, skaper det utfordringer for driften av Forsvaret, men også for kontrollen med pengene som pumpes inn.
Økokrim har tidligere advart om forhøyet korrupsjonsrisiko i forsvarssektoren. Og Sandvik kom selv inn på dette i sin redegjørelse:
– Dette er noe jeg tar på stort alvor. Det er avdekket saker den siste tiden som kan bidra til å svekke tilliten til forsvarssektoren.
Sandvik kom ikke med garantier om at nye skandaler vil kunne unngås.
– Jeg kan ikke garantere at det ikke vil avdekkes nye feil i forsvarssektoren. Men jeg mener at dagens innretning av styring og kontroll i forsvarssektoren gir oss gode forutsetninger for å håndtere de pengene som Stortinget har bevilget, på en god måte, sa han.