Alarmerende 41 prosent av gutter i 9. klasse er «fungerende analfabeter». Det viser den ferske Pisa-undersøkelsen.
I etterdønningene av Pisa-sjokket har debatten rast om hva som er årsakene til at norske elever gjør det så dårlig.
I Debatten tirsdag handler det om foreldrenes rolle.
– Skolen er fullstendig rævkjørt. Men hvis vi ikke snakker om skole, da er det neste naturlige spørsmålet hva vi kan gjøre som foreldre, sier lektor og journalist Sanna Sarromaa.
Hun forteller at hun har gitt opp skolen, men har fortsatt troen på foreldrerollen. I tirsdagens Debatten-sending kommer hun med en klar tale til dagens foreldre:
– Det er din forbaskede plikt å ta hånd om barna dine, være streng, sette grenser, sier Sarromaa.
– Er du opptatt av at barna dine skal bli noe annet enn amøber som tisser på seg på gutterommet, så må du stenge internettet, kaste PlayStation. Du må begynne å stille krav.
«De voksne har forlatt rommet»
Filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn mener mye vil løses med strengere foreldre.
Han mener «de voksne har forlatt rommet».
– Det virker som om mer og mer av ansvaret er delegert vekk. Både i familier, i klasserommet, overalt. Jeg tror foreldra bør stille seg mer spørsmål, sier Bøhn under Debatten-sendingen.
Ifølge Bøhn kan det ligge mye kjærlighet i å være streng.
– Du skal ikke være venn med barna dine. Du skal være en forelder som faktisk sier ifra om det du mener er riktig. Det tror jeg gir en mye større trygghet.
Line Marie Warholm, psykologspesialist og spaltist i Aftenposten, får spørsmål om hva som har endret seg i foreldreoppdragelsen i løpet av de siste 20 årene.
– Det som kanskje er den aller største endringen, er vel at foreldre i dag er så redde. De er så redde for å gjøre feil, svarer Warholm.
Hun tror dette også gjelder voksne som jobber med barn.
– Man blir veldig redd for å være for streng. Redd for å kanskje traumatisere dem. At man har noen ideer om at hvis man da er for streng med barnet, så får det liksom sår for all tid.
Den gamle oppdragerstilen best?
– Man behøver ikke være streng for å sette grenser, det er en stor misforståelse, sa Espen Sillerud-Bryhn i forkant av Debatten-sendingen.
Sammen med Nina Renate Forbord driver han Instagram-kontoen Foreldremestring som veileder foreldre i hvordan de kan oppdra barna sine.
– Mitt inntrykk er at foreldre prøver. Man må skille mellom det å være streng og det å sette grenser. For det går fint an å sette grenser, samtidig som man lar følelsene til barnet være intakt, sier Sillerud-Bryhn under Debatten.
Dette er et eksempel på hvordan Foreldremesting råder foreldre til å takle raserianfall, hvor validering av følelser står sentralt:
Sarromaa er ikke tilhenger av denne typen tips.
Før tirsdagens Debatten-sending sa hun dette til NRK:
– Det følelsesgreiene er bare møl, sier Sarroma.
– Her hadde jeg reagert med en god gammeldags timeout så barnet får rase fra seg, legger hun til.
Sillerud-Bryhn er skeptisk til timeout-praksisen. Han sier at all nyere forskning er tydelig på at jo tidligere barn lærer å takle følelser, jo mer robuste blir de.
– Når barn har et raserianfall, er de ikke i læringsmodus. De er i fluktmodus. Vi må da vise hva man skal gjøre ved å være rolig og kontrollert, sier Sillerud-Bryh.
Vil finne løsninger
Forelder Live Nelvik forteller til NRK før Debatten-sendingen, at skolen er et tema hun har engasjert seg i i ti år.
Nå vil hun finne løsninger og se en forandring.
– Politikerne har vanskjøttet skolen i årevis.
Nelvik forteller under Debatten at hun har mistet respekten for avgjørelsene som blir tatt av skolen.
– Men her vil jeg også bare si at dette er tverrpolitisk, for dette har pågått over så mange år. Så her kan vi ikke peke på ett politisk parti og si at dere har skylda, sier Nelvik.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er enig i det Nelvik sier.
– Vi må være tydelige i forhold til hva som faktisk virker, hva som fremmer læring, og forklare hvorfor det er viktig for ungene at de faktisk kan lese, sier Nordtun.
