Sommerferien er kanskje den tiden på året da vi får flest nye ideer.
Nye tanker dukker opp når vi kjører bil, ligger på stranda eller luker ugress. Ikke fordi vi på død og liv prøver å tenke nytt, men fordi vi endelig har tid til å la tankene vandre.
Mange kommer derfor tilbake på jobb med en idé om noe som kunne vært gjort annerledes. Men nå som du er tilbake i hverdagen, kommer du sannsynligvis ikke til å si den høyt.
Det er ikke fordi ideen nødvendigvis er dårlig, men fordi du tviler på om den er verdt å legge fram, eller om du kan få den til å bli noe.
Å ha ideen er én ting. Å tørre er noe annet. I forskningen kalles dette kreativ selvtillit: troen på at du kan få til noe nytt.
Det er ikke det samme som å være god i jobben sin. Du kan være helt trygg på det du kan fra før og likevel bli usikker i det sekundet noe er uprøvd. Forskjellen er enkel: Når du gjør det du kan, vet du som regel hva som er riktig. Når du prøver noe nytt, finnes det ingen fasit. Du kan gjøre alt fornuftig og likevel bomme.
Og her blir det interessant.
Kreativ selvtillit er ikke et mål på hvor god en idé er. Den påvirker først og fremst om du prøver, holder ut og lar andre få høre den. Mange gode ideer blir derfor aldri vurdert fordi ingen får høre dem.
En ny start
Vi mennesker elsker en ny start. Nyttårsforsetter er det mest kjente eksempelet, men også semesterstart, høytider og ferier kan markere et nytt kapittel. Da blir det lettere å legge gamle nederlag bak seg.
Vi ser ikke lenger bare på den vi var, men også på den vi kan bli. Vi ser plutselig på oss selv som en litt bedre utgave av den vi var før – litt mer på hugget og litt mer villige til å ta en sjanse.
Derfor er vi ofte mer villige til å gjøre noe med ideene våre de første ukene etter ferien enn vi er senere på høsten. Men denne ekstra motivasjonen varer ikke. Etter hvert begynner hverdagen å ta over.
Troen på oss selv og ideene våre bygges først og fremst av erfaring. De fleste av oss har minst én dårlig erfaring med å dele en idé. Kanskje foreslo du noe på et møte og fikk et vennlig «spennende, det tar vi med oss videre» som alle vet betyr nei.
Det gjør ikke bare vondt der og da. Slike erfaringer kan bli sittende som en påminnelse om at du ikke bør stikke hodet fram lenge etter at alle andre har glemt episoden.
Psykologen Albert Bandura mente at troen på egen mestring først og fremst bygges gjennom erfaringer med at noe faktisk går bra. Derfor holder det ikke å bestemme seg for å bli modigere. Du må gi deg selv en ny erfaring.
La den første som får høre ideen, være en du stoler på. Blir ideen møtt med nysgjerrighet i stedet for skepsis, blir det litt lettere å dele den igjen.
Troen på egne evner vokser også når andre viser at de tror du kan lykkes. En idé som blir møtt med interesse, får en sjanse. En idé som kun blir liggende i hodet ditt, blir sjelden til noe.
Kreativ nestekjærlighet
Men dette handler ikke bare om deg. Du har ansvar for å bygge din egen kreative selvtillit. Men du er også med på å bygge andres.
Den danske filosofen K.E. Løgstrup skrev at vi aldri møter et annet menneske uten å holde noe av dets liv i vår hånd. Det gjelder også troen på egne ideer. Når noen våger å si noe halvferdig høyt, er reaksjonen din med på å avgjøre hva som skjer videre.
Hver reaksjon blir en del av den andres erfaring. Og erfaring er det tro bygges av. Derfor kan en enkel invitasjon være nok: «Fortell mer.»
Det tar bare noen sekunder. men for den som nettopp har tatt en sjanse, kan det bli erfaringen som gjør at vedkommende tør igjen. Og de neste ukene betyr det mer enn ellers.
Folk rundt deg har med seg noe de har gått og tenkt på i ferien, og terskelen for å dele det er litt lavere enn ellers.
To oppgaver
Når vi tar dette ansvaret på arbeidsplassen, blir det mer enn vennlighet. Det blir kreativt medborgerskap. Det handler ikke bare om å ta ansvar for egne oppgaver, men også om å gjøre det tryggere for andre å dele ideene sine.
Så her er oppfordringen mens kofferten knapt er pakket ut. Du har to oppgaver de neste ukene:
Den første er å si høyt den ideen du har gått og tenkt på i sommer. Den andre er å være den kollegaen som gjør det litt lettere for andre å gjøre det samme.
Om noen uker er hverdagen tilbake for fullt. Kalenderen er full, tempoet er høyere, og den ekstra troen mange kjenner nå, er blitt litt svakere. Derfor er disse ukene de viktigste for nye ideer. Ikke fordi ideene er bedre enn de blir i oktober. Men fordi det er nå vi former hverandres mot til å si dem høyt.
Det er nå vi avgjør hvilke ideer som blir sagt, og hvilke som aldri kommer lenger enn til tanken.Les også Sensommerblues Les også Reis heller hit