Loga sámegillii.
Forfatter Sigbjørn Skåden er vinner av Nordisk råds litteraturpris for 2026. Han får prisen for romanen Planterhaug (Láŋtdievvá).
Boka, som kom våren 2025 og tidligere ble nominert til Brageprisen, var nominert av både den norske og samiske juryen.
I tillegg er den utgitt i to utgaver, en på norsk, og en på tornesamisk.
Kun én gang tidligere har en samisk forfatter vunnet prisen.
– Det er en kjærlighetsbok til bygda mi, sier Skåden til NRK.
De to juryene for Nordisk råds litteraturpris skriver i en felles uttalelse om boka:
Både norsk og samisk jury nominerte Skåden.
– Det betydde ekstremt mye.
I utgangspunktet ble han spurt av Cappelen Damm om han kunne skrive en bok på norsk.
– Men når jeg skulle i gang med denne boka, tenkte jeg at jeg ikke kan være forfatteren som forlater det samiske språket, jeg må skrive en roman på samisk.
Vant alle prisene
Norge stikker i år av med alle de fem prisene til Nordisk råd. Det er første gang i historien at alle vinnerne av det som regnes blant de mest prestisjefylte prisene i Norden, kommer fra samme land.
Både innen litteratur, musikk, film, barne- og ungdomslitteratur og miljø var det altså norske vinnere, ble det klart under offentliggjøringen av de gjeve prisene tirsdag formiddag.
«Alle prisjuryene arbeider individuelt, så den norske dominansen skyldes ganske enkelt at alle juryene hver for seg bestemte seg for å kåre en norsk vinner nettopp i år», ifølge pressemeldingen fra Nordisk råd.
Her er vinnerne:
- Litteraturprisen går til Sigbjørn Skåden og boken Planterhaug/Láŋtdievvá.
- Musikkprisen går til verket Elja av Kristine Tjøgersen og Benedicte Maurseth.
- Filmprisen går til Joachim Triers film Affeksjonsverdi.
- Barne- og ungdomslitteraturprisen går til ungdomsromanen Du eneste – historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier av Hilde Hagerup.
- Miljøprisen går til Miljøagentene, miljøvernorganisasjonen for barn.
Markant stemme
Marta Norheim, litteraturkritiker i Morgenbladet, mener Sigbjørn Skåden er en markant stemme.
– Med denne boka overgår han seg selv. Det er en kjempegod bok og han er en verdig vinner, sier hun.
– Hva slags bok er dette?
Det handler om en politibetjent som kommer for å oppklare et mord. Skåden kaller boka en kjærlighetserklæring til bygda og da er det kjærlighet av den røffe sorten, for bygda kommer ikke helt heldig ut av det.
– Politibetjenten prøver å oppklare et mord men folk fører han på villspor. Og det er ytterst vanskelig for en som ikke er samisk å følge med på.
Men det handler om hvem som kan kalle seg samisk, men med skrøner og språklige rundkast som gjør at jeg lo godt og lenge i løpet av de knappe 200 sidene.
– Hva betyr det at han vinner denne prisen?
– Det er jo mye større å få en nordisk pris enn en norsk. Dette blir lagt merke til langt utenfor Norges grenser. Norge har jo en befolkning på 5 millioner. Norden har nærmere 30 millioner innbyggere.
Forfatterens hjemsted
I årets Sommer i P2 fortalte Sigbjørn Skåden om Planterhaug, som både er tittelen på boka hans og morens hjemsted i Sør-Troms, som han selv flyttet til som fireåring. Til NRK sier han at boka er arven etter henne.
– Moren min jobbet hele sitt voksen liv med å bevare samisk norsk og kultur.
Der vokste han opp i en samisk familie og bygd preget av fornorskning.
– Det var en tid da ekkoet av skallemåling og fornorskning fortsatt hang igjen. Det var vanlig og helt legitimt å mene at samisk språk og kultur var mindreverdig og hørte fortida til.
Besteforeldrene hans vokste opp der med samisk som førstespråk, mens han selv lærte samisk senere gjennom familien og skolekampen foreldrene førte.
– Følelsen av at språk koster, gjør at man knytter seg sterkere til dem. For meg har det i alle fall vært sånn.
Som barn sluttet forfatteren nesten å snakke. Da ordene satte seg fast, begynte han å skrive. Hør han fortelle mer om oppveksten i Sommer i P2 her:
Mer enn et detektivmysterium
Planterhaug er noe annet enn en tradisjonell krimgåte.
– Boka starter jo som om den skulle vært en krimroman med en etterforsker som kommer til den lille bygda, fortalte Skåden da han gjestet Åpen Bok.
Hovedpersonen heter John Edgar Huuva – en referanse til den mangeårige FBI-sjefen J. Edgar Hoover.
– I og med at Huuva er et tradisjonelt slektsnavn i det tornesamiske området ble det veldig fristende, og så begynte ballen å rulle.
Skåden ser for seg at handlingen utspiller seg på 1980-tallet, selv om tidsepoken ikke er eksplisitt datofestet. Forfatteren har sirklet rundt hjemtraktene i tidligere bøker.
– Men denne gangen valgte jeg å være veldig konkret og bruke bygdenavnet. Folk vil kjenne igjen stedsnavnene og landskapet, men vil på ingen måte kjenne igjen bygningsstrukturene eller karakterene.
– Den som forventer seg en detektivhistorie hvor denne etterforskninga vil føre en plass vil nok bli skuffet. Men boken lander en plass tematisk. Huuva er tilbake til Planterhaugen for å finne ut noe om seg selv – for å finne tilbake til bortskjulte røtter.
– Det er en bok som prøver å ta opp når er man og når er man ikke same.
Hør hele samtalen i Åpen Bok her:
Glade for anerkjennelsen
Joachim Trier og Eskil Vogt, som vant filmprisen for Affeksjonsverdi skriver følgende til NRK:
– Affeksjonsverdi var et ekte, nordisk samarbeid både foran og bak kamera. Vi er derfor en stor gjeng som er takknemlige og glade for denne anerkjennelsen fra Nordisk råd.
Eystein Sandvik, musikkritiker i NRK, gratulerer Kristine Tjøgersen og Benedicte Maurseth med musikkprisen for verket Elja.
– Det er en form for eksperimentell folkemusikk. Veldig vakkert, også for folk som ikke pleier å lytte til slik musikk. Tjøgersen skrev det prisvinnende verket inspirert av Hardangervidda. Hun ønsker å skape oppmerksomhet rundt naturen vi omgir oss med, men ofte glemmer litt.