Lohkh saemiengïelesne.
– Hvorfor skal vi dit når de ikke vil ha oss der?
Spørsmålet kommer fra et av barna i Nord-Fosen siida.
– Det er jo et godt poeng. De tenker det samme som vi tenker, sier Sissel.
For henne vekker det potensielle tilleggsarealet flere bekymringer.
Både knyttet til den lange reiseveien og hvordan familielivets kabal skal gå i hop.
– Man blir jo ikke mindre bekymret nå når man ser alt som blir skrevet. Altså hvor lite velkommen vi er, på en måte, sier Sissel.
Det har snart gått fem år siden Høyesterett avsa den historiske Fosen-dommen der reindrifta vant over staten.
Likevel er det fremdeles uvisst når det konstaterte menneskerettighetsbruddet kommer til å bli reparert.
Fra Tokyo til Høyesterett
Sissel Stormo Holtan er reindriftsutøver på fulltid. Sammen med Elise Holtan Pavall Årbogen og Lena Haugen driver hun Nord-Fosen siida.
– Det er vi som er «lady bosses». Vi har egen snapgruppe, sier Sissel og ler.
Egentlig hadde Sissel byttet ut livet i hjembygda Namdalseid med storbylivet. I sju år studerte hun japansk språk og kultur, og to av årene bodde hun i Japan.
– Det var et av årene i Japan der jeg ikke var hjemme på kalvemerking, og det tror jeg er det eneste året jeg ikke har vært med, sier Sissel.
– Da tenkte jeg: «Dette går ikke», fortsetter hun.
Bylivet ga henne til slutt en klaustrofobisk følelse.
Da hun i innspurten av mastergraden traff Stian fra hjembygda, tok hun et valg. Uten noen konkret plan pakket hun sakene og flyttet hjem.
– Pappa skulle fortsatt drive med rein i noen år, men jeg tenkte jeg flytter bare hjem, og så finner jeg sikkert ut av et eller annet. Det var veldig «happy go lucky», egentlig, sier Sissel.
Men en ting var sikkert: En dag skulle Sissel ta over etter faren, det visste hun.
I dag har hun og Stian to barn, og i 2020 overtok hun reindrifta etter faren og ble reindriftsutøver på fulltid.
Like etter var Fosen-saken oppe for Høyesterett.
Hadde ikke troa
– Vi trodde ikke vi kom til å vinne i Høyesterett, sier Sissel.
– Hvorfor?
– Superenkel forskning som viser at det samiske som regel ikke vinner mot staten i utbyggersaker og saker som gagner storsamfunnet over oss. Jeg tror det var mest av det, forklarer Sissel.
Men denne gangen snudde statistikken. Dommen ble knusende for staten, og en historisk seier for reindriftas rettigheter.
Høyesterett konstaterte enstemmig at de totalt 151 vindturbinene som var oppsatt på Roan og Storheia på Fosen utgjorde et brudd på reindriftssamenes menneskerettigheter.
Men da lykkerusen etter dommen hadde lagt seg, ble Sissel og de andre reindriftsutøverne på Fosen møtt av virkeligheten.
– Det skjedde jo ingenting, sier Sissel.
Høyesterettsdommen sier nemlig ikke hva som skal skje med vindturbinene. Det er opp til staten å finne ut av.
«Vi er maskiner»
Hos Sissel grodde det et håp om at dommen skulle føre til diskusjon mellom staten og utbygger.
– Istedenfor at staten og utbygger skulle gjøre opp seg imellom om hvem som skal rive og hvem som skal betale, så havnet vi i midten, sier hun.
Hun opplevde at ansvaret for å finne løsninger ble satt på reindrifta, de som tross alt hadde vunnet i Høyesterett.
Noe riving ble det heller ikke snakk om fra statens side. Saken måtte utredes mer, slik at det kunne fattes et nytt vedtak.
Men tidligere hadde de jo fått høre at dette var den best utreda saken?
– Det var som å snakke til en vegg. På et tidspunkt spør jeg en av byråkratene: «Ja, men dere er bare mennesker dere også?»
Til svar fikk hun:
«Nei, vi er ikke mennesker. Vi er maskiner», ifølge Sissel.
– Rettssikkerheten til alle
Den manglende oppfølgingen av høyesterettsdommen var årsaken til at unge samiske aktivister og naturvernere vinteren 2023 satte seg ned og okkuperte lobbyen til Olje- og energidepartementet.
Der markerte de at det hadde gått 500 dager siden Fosen-dommen, og at det ennå ikke hadde skjedd noe.
Det ble satt i gang en rekke store demonstrasjoner i Oslo.
Sissel Stormo Holtan hadde ingen anelse om at dette kom til å skje.
– Det var jo et sjokk. For vi hadde vært på fjellet, og vi har ikke noe TV på fjellet.
– Jeg var veldig overraska, sier Sissel.
Hun beskriver aksjonene som en eksplosjon. De snudde saken på hodet.
Fra å ha vært relativt lite omtalt i mediene, ble Fosen-saken rikskjent over natten. Fosen-aksjonene preget forsidene av Norges største aviser og nyhetssendinger.
For Sissel handler ikke dette bare om henne og hennes næring.
– Dette er snakk om rettssikkerheten til alle. Det trenger ikke å være samer, det kan være nordmenn, innvandrere, hvem som helst som vinner noe i rettssystemet, sier Sissel.
– Lite tiltro til systemet
Maktesløsheten Sissel og de andre reindriftsutøverne følte i møte med staten, gjorde at hun egentlig hadde fått nok.
Sissel og de andre reindriftsutøverne fra Fosen reiste ned for å hilse på Fosen-aksjonistene under den første demonstrasjonen.
Da invitasjonen om et møte med regjeringen midt under aksjonene i Oslo kom, var beskjeden hennes i utgangspunktet krystallklar:
– Nei takk, det går bra.
– Jeg var ikke interessert i å dra på noe møte med olje- og energiministeren og forklare hvordan vi driver med reindrift på Fosen én gang til, liksom, sier Sissel.
Til slutt lot hun seg likevel overtale.
I stedet for flere spørsmål, kom det en offisiell unnskyldning.
Regjeringen erkjente et pågående menneskerettighetsbrudd. Likevel var hun skeptisk.
– Jeg husker jeg sa: «Dette gjør dere ikke bare for å kjøpe dere tid nå?» forteller hun.
– Man får veldig lite tiltro til systemet. Man blir kynisk, sier Sissel.
Tøft å se på
En av dem som fulgte Fosen-saken lenge før den eksploderte i mediene, var regissør Håvard Bustnes.
I en liten notis i Aftenposten leste han om høyesterettsdommen.
– Da ble jeg veldig nysgjerrig, og tenkte: «nå må jo dette vindkraftverket rives», sier Bustnes.
Han tok kontakt med reindriftsutøverne, og etter litt om og men fikk han lov til å følge Sissel og de andre utøverne i Nord-Fosen med kamera.
Regissøren forventet at høyesterettsdommen skulle få konsekvenser for vindturbinene, spesielt etter all oppmerksomheten fra aksjonene.
– Men så gjorde det ikke det likevel, så det har vært veldig mye opp og ned. Jeg syns det har vært litt tøft å se på hvordan reineierne på Fosen har blitt behandlet, sier regissøren.
Venter fortsatt
I oktober i år er det fem år siden høyesterettsdommen ble avsagt. Vindturbinene står fremdeles på Fosen.
Ifølge meklingsavtalen mellom Nord-Fosen siida og staten, skal de få et tilleggsareal for vinterbeite. Et slikt område er ennå ikke på plass.
Fjellområdet som nå utredes, Håmmålsfjellet-Sålekinna, er omstridt og konfliktpreget.
I slutten av august skal Norconsult legge frem en konsekvensutredning som viser hva det vil bety å la Fosen-reinen beite der.
Den vil danne grunnlaget for om regjeringen faktisk går videre med planene om å etablere tilleggsareal for Fovsen Njaarke i Håmmålsfjellet-Sålekinna.
– Vi er i utgangspunktet positiv til tilleggsland som løsning. Men slik det ser ut nå, så ser løsningen med Håmmålsfjellet-Sålekinna vanskelig ut å gjennomføre, sier Sissel.
Hun presiserer at den største bekymringen knytter seg til de pågående konfliktene i området.
For Sissel begynner statens plan å virke stadig mer urealistisk.
– Prosessen tar veldig lang tid. Sånn som det er nå, så skjer det jo ingenting, sier Sissel.
Sør-Fosen sijte, som er driftsgruppen sør i Fosen reinbeitedistrikt, har uttalt til NRK at de er positive til å ta i bruk det aktuelle tilleggsarealet ved Håmmålsfjellet-Sålekinna.
Drive med rein i vindkraftverk?
Hvorfor kan man ikke drive med rein i områder med vindkraft?
Sissel forklarer at det kan være farlig for både dyr og mennesker på grunn av iskast fra rotorbladene. I tillegg består vindkraftverket av et massivt nettverk av veier som kontinuerlig brøytes for snø.
Hun forteller at reineierne før samlet flokken ved å kjøre opp snøspor, men nå velger reinen heller minste motstands vei på de brøytede veiene.
Da løper de på kryss og tvers, og det blir vanskelig for reineierne å stenge dem av før dyrene hopper over autovernet og forsvinner.
Sissel forteller at en oppgave som før tok noen timer, kan ta flere dager på grunn av alle brøytede veier.
At noen få rein likevel velger å trekke inn mot turbinene, betyr ikke at det fungerer for hele flokken, forklarer hun.
– Det kan godt være rein i vindkraftverk, men du kan ikke drive med reindrift i et vindkraftverk.
– Som Terje sier: Det fins jo folk som liker seg på kjøpesenteret også. Men alle gjør jo ikke det, fortsetter Sissel og ler.
Håpet
Mens utredningene fortsetter, og siidaen står fast i en uavklart situasjon, har Sissel et helt annet drømmescenario.
For henne ligger ikke løsningen i å flytte reinen til en annen kommune.
– Jeg har et håp om at vi kan få land tilbake på Fosen istedenfor å flytte, sier Sissel.
– Tror du det vil være mulig for dine barn å drive med reindrift på Fosen?
– Ja. Ellers tror jeg det hadde vært veldig tungt å fortsette. Det må vi sørge for at de kan. Jeg tror ikke at vindturbiner står for evig, svarer hun.