Med robåten på skuldra kommer Torstein Risdal Hannås gående ut av en stor garasje.
Han har stø kurs mot den lange brygga ved vannet utenfor Horten roklubb.
– Da er det bare å gi gass, smiler sørlendingen i det han setter båten på vannet.
Han har lært mye av ro-legenden Olaf Tufte. «Gi gass» er bare en av mange fraser som sitter som klistra i 25-åringen.
Det mildt sagt ambisiøse målet er OL i 2028.
Egentlig var dette et mål han skulle nå sammen med trener og mentor Olaf Tufte. Men etter at Tufte døde i sommer, står Hannås igjen alene om satsingen.
– Det var selvsagt utrolig trist å miste Olaf. Jeg tenker aller mest på kona og barna hans. Han er alltid med meg i tankene. Jeg skal fullføre prosjektet vi starta på sammen, sier Hannås.
Oppdaget av legenden
Det er bare et drøyt år siden de to startet samarbeidet. Før det hadde Hannås bokstavelig talt aldri sittet i en robåt.
– Olaf sa at jeg hadde så lange armer og at jeg burde prøve å ro, smiler 25-åringen.
De to møttes helt tilfeldig på en konkurranse i brannsport. OIaf Tufte så et enormt fysisk talent og ble nysgjerrig. Etter en økt på romaskin var Tufte sikker i sin sak:
Han ville hjelpe Hannås til OL.
Men de møtte flere utfordringer.
– Jeg kom så vidt ut fra brygga før jeg velta. De første gangene jeg skulle ro måtte jeg ha med fire skift. Jeg velta hele tiden, ler Hannås.
Ambisjonen om OL allerede i 2028 fikk flere til å trekke på smilebåndet.
– Jeg hadde ikke helt troa på det. At en voksen mann skulle begynne å ro, og plutselig ta seg til OL hørtes ganske fjernt ut, sier landslagssjef Fredrik Bekken.
Treningen ga resultater
Likevel sa han opp jobben, pakka bagen, og flytta til Horten for å lære av Olaf Tufte.
De trente mye og ofte. Flere økter daglig. På Tufte gård og på vannet. Hannås tok store steg på kort tid, uten at det fikk Tufte til å ta av.
– Nå har du gått fra å være en junior C, til en junior B, kunne han si. Han skrøyt, men ikke for mye. Han ville sørge for at jeg var sulten på mer, forteller han.
I sommer døde plutselig Olaf Tufte av akutt hjertestans hjemme på Tufte gård ved Nykirke i Vestfold.
Dermed mista også Hannås sin viktigste støttespiller.
Men all treningen begynner å gi resultater. Nylig vant den ferske roeren sin første regatta i konkurranse med flere etablerte stjerner.
Det har fått landslagsledelsen til å sperre opp øynene.
– Jeg har snudd. Torstein har blitt en roer. Han har hatt en formidabel fremgang, en fremgang vi aldri har sett før på så kort tid. Han vil være en kandidat mot OL i 2028, sier Fredrik Bekken.
Tar arven videre
– Han har det samme hode som Olaf, sier Wilfred Solberg.
Han er altmuligmann i Horten roklubb og var god venn med Olaf Tufte. Han er innom roklubben mens Torstein forbereder båten til trening.
– Jeg tror han kommer til å klare det. Jeg tror han kommer til OL, han har en veldig fin innstilling. Det er klart det preger han, det som skjedde, slik det preger alle oss andre her på roklubben, sier Solberg.
Tilbake på vannet holder båten stø kurs fremover.
– Det er et tomrom i rosporten etter Olaf Tufte. Det er mange som har lyst til å ta den plassen, men Torstein er absolutt en som kan klare å ta opp arven etter Olaf, sier landslagssjef Fredrik Bekken.
– Det viktigste Olaf lærte meg var å stå i det når det er vondt. Jeg skal gjøre som han sa, for jeg skal til OL, sier Hannås.