Parasitten Gyrodactylus salaris skal kverkes, og laksen skal reddes. Innspurten av en kamp på flere tiår, skjer med klor.
Men det er et presisjonsarbeid.
– Nå er det jo sånn med denne parasitten at det holder med én liten fisk med noen få parasitter på. Hvis vi går glipp av den, kan vi mislykkes.
Anders Gjørwad Hagen, prosjektleder i Niva, forteller at parasitten formerer seg svært effektivt, og at de derfor må få tatt alle.
Hver dråpe vann
Og det er ikke bare-bare, når de nå skal behandle Drammensvassdraget.
– Derfor må vi behandle hver eneste dråpe vann, hvor det kan være smittet fisk. Det betyr at vi må ut i hver krik og krok i hele vassdraget, sier Hagen.
Kampen mot parasitten har pågått i en årrekke, og dødelige varianter er påvist i 54 vassdrag i hele landet.
Nå er de i gang med innspurten, og Drammenselva er siste rest.
Helge Bardal ved Veterinærinstituttet kaller gjennomføringen en suksesshistorie, etter 40 år med lakseparasitt i Norge.
– En av Norges største miljøsuksesser
Fisken blir apatisk
Gyrodactylus salaris er tilnærmet usynlig. Bildet over er tatt med elektronmikroskop, forstørret 700 ganger og fargelagt, sånn at vi i det hele tatt kan se hva det er snakk om.
Villaksbestandene i Norge er mer enn halvert siden 1990-tallet og nådde et bunnivå for to år siden.
Tidlig i infeksjonsperioden er det vanlig at fisken gnir huden mot elvebunnen, men etter hvert som tallet på parasitter øker, blir fisken mindre aktiv og til slutt apatisk.
Parasittene sitter festet med kroker til huden på fisken, og spiser av fiskehuden.
I kampen mot gyroen er det brukt mye rotenon, men nå håper de klor vil funke i Drammenselva.
Lettede fiskere
Fagsjef Øyvind Fjeldseth i Norges Jeger- og Fiskerforbund er veldig fornøyd med at behandlingen nærmer seg slutten.
– Drammensregionen var lenge et område som var ansett som umulig å behandle. Den har ligget der som en potensielt negativ smittekilde. Men så er det kommet en metode som forhåpentligvis vil lykkes, sier Fjeldseth.
– Hvor viktig er Drammensvassdraget?
– Det er et av landets største vassdrag, og har i utgangspunktet en god laksebestand. Fisket der har holdt et kunstig høyt nivå, på grunn av den omfattende kultiveringen som er bedrevet der.
Nå krysser fiskerne fingrene for at de på sikt igjen kan ta med stanga ut i elva.
– Tilstanden i Norge er ganske dårlig nå, og gyro har mange steder vært den store trusselen. Det er en trist og vond historie, men det positivt at man snart har klart å behandle de 54 smittede vassdragene.
Ferdig i 2028
Metoden er utviklet og brukt under behandlingen av Driva i Møre og Romsdal i perioden 2021–2024. Vassdraget der er det nest siste til å bli behandlet, og sammen med Drammensvassdraget det eneste som fremdeles har gyro.
Men mens man i Drivaregionen er i sluttfasen, har gjennomført bekjempelsestiltak og nå driver med overvåking og oppbygging av fiskestammer, har man knapt begynt arbeidet i Drammensregionen.
Klorbehandlingen skåner fisken, i motsetning til rotenon som dreper alt liv i elva.
Anders Gjørwad Hagen bøyer seg ned og lukter på vannet i Drammenselva. Det er ikke som et klorbasseng.
– Her lukter det ikke noe klor. Og grunnen til det er at konsentrasjonen av klor i elva, etter at vi har pumpet det ut, er omtrent som drikkevannet flere steder i landet, sier han.
Det er satt opp 12 stasjoner som gir hele elva en jevn dose med klor. 60 personer er i sving hver dag, noen også om natta.
– Nå gjennomfører vi en storskalatest med klor i elva, og noen utvalgte sidebekker, for å se om vi kan bruke denne metoden for å få fjernet lakseparasitten fra laksen.
I løpet av 2028 skal hele Drammenselva fullbehandles. Da kan Lakse-Norge være friskmeldt.
Utryddet alt liv i elva: – Steinaldermentalitet