Rundt klokken 06.30 lørdag morgen våkner psykolog Knut Ivan Rasmussen (48) av at mannskapet på båten hans banker på døra.
Båten, som fungerer både som følgerbåt og bolig under den ekstreme svømmeturen, har gått på et skjær. Den tar inn vann.
Mye vann.
– Jeg skjønte i løpet av veldig kort tid at båten var ødelagt, forteller han til NRK.
Kort tid etter står Rasmussen på land i Florø.
Båten som nå er på havets bunn, er blitt hjemmet hans etter at han sa fra seg leiligheten sin tidligere i år for å gjennomføre sitt nye svømmeprosjekt.
Nå har han mistet nesten alt han eier, og prosjektet han har jobbet mot henger i en tynn tråd.
– Det er rart å tenke på, for nå ligger hjemmet mitt under vann. Nesten hundre prosent av klærne mine ligger fortsatt igjen i båten. Jeg har bare det jeg går i nå.
– Det treffer midt i blinken
Den Oslo-baserte 48-åringen er utdannet psykolog og svømmetrener, og har skrevet masteroppgave om frykten for å feile og hvordan man kan overvinne den.
Dette gir utgangspunktet for utfordringen han har begitt seg ut på: Svømme hele norskekysten fra Svinesundsbrua i bunnen av Østfold, til Grense Jakobselv i nord, der Norge og Russland møtes.
Dette tilsvarer om lag 3000 kilometer, og er verdens lengste svømmetur noensinne.
NRK møtte ham 6. april da han la på svøm fra Svinesundsbrua.
48-åringen innrømmer at situasjonen han nå står oppe i er litt ironisk med tanke på prosjektets utgangspunkt.
– Egentlig så treffer det vel midt i blinken. Dette er jo en del av det å overvinne frykten for å feile, altså det å tåle å feile.
Svømmeren lar seg ikke stoppe så enkelt, men forteller at han har et logistisk puslespill foran seg og håper nå på hjelp fra de lokale.
– Vi har en liten gummibåt som går an å brukes som følgebåt nå i starten, men jeg vil etter hvert trenge enten en ny båt jeg og crewet mitt kan bo i, eller hjelp fra de lokale som kan fungere som crew på enkeltetapper.
Havariet er en økonomisk strek i regningen for 48-åringen, og han legger ikke skjul på at han også er avhengig av donasjoner for å kunne klare prosjektet.
Ved godt mot
Etter at han la ut et innlegg på Facebook om havariet, har det ikke stått på responsen til dem som følger Rasmussen på ferden.
– Folk har uttrykket et ønske om å bidra til prosjektet økonomisk, og andre har tilbudt overnatting i nærheten av Florø. Det er jo veldig hyggelig. Man blir litt ydmyk med en slik respons, og jeg er veldig takknemlig.
For dem som trodde dette kanskje var veiens ende for prosjektet, er det bare å tro om igjen.
– Nei, jeg gir meg ikke før jeg må. Jeg fortsetter bare å prøve å løse utfordringene som kommer. Man kan vel si at jeg prøver å manifestere at dette går og jobber ut fra det, avslutter Rasmussen.
Allerede i kveld fortsetter han på neste etappe på den lange svømmeturen.