– Det har vært en eksplosjon de siste åra i investeringssvindelsaker. Vi prater med folk ukentlig, sier advokat Petter Dines Olsen i Help.
Han representerer en rekke ofre for svindel som har gratis advokathjelp gjennom deres forsikring i LO, Telenor, eller Talkmore.
– I hvor mange av disse sakene har dere sett at politiet har gjort en god jobb eller at det har ført til noen?
– Ingen. Det kan tenkes at det er saker som vi har avslutta fra vår side hvor det senere har skjedd noe, men det anser jeg som veldig lite sannsynlig.
– Vi er ikke kjent med en eneste sak hvor forholdet er blitt etterforsket, påtalt og så har svindelofferet fått erstatning fra de kriminelle.
– Dere har ni saker der deres klienter har tapt over én million kroner. Alle disse sakene er henlagt. Hva mener du om det?
– Det sender et veldig tydelig signal til kriminelle om at det er fritt frem å ha et sugerør inni den norske befolkningens privatøkonomi. Det er signalet som sendes og det er helt forferdelig.
Det er i dag mulig for svindelofre å fremme økonomiske krav gjennom politiet, men ordningen har ikke funket spesielt godt, ifølge Olsen
– Vi har ofre for andre former for telefonsvindel hvor politiet har straffeforfulgt svindlerne og fremmet krav på vegne av offeret, men vi kan med tilnærmet 100 prosent sannsynlighet si at ingen av ofrene for investeringssvindel som har tatt kontakt med oss har fått tilbake pengene gjennom en politietterforskning.
Olsen etterspør tiltak som kan begrense omfanget av svindel med en gang istedenfor initiativ som kan ta mange år å lykkes med.
– Folk blir økonomisk ruinert og får på mange måter livet ødelagt, sier Olsen.
Han mener det er urettferdig at menneskene som blir svindlet skal sitte igjen med alle tapene selv.
Vil ha lovendring
Olsen mener det er positivt at banker og politikere vil at sosiale medie-kjempene som Meta stilles til ansvar når de tilrettelegger for svindel.
Samtidig ønsker han at man ser på tiltak som kan innføres i Norge.
– Jeg skjønner ikke hva som kan haste mer enn at kriminelle har sugerør direkte inn i lommene våre, sier Olsen.
– Da mener jeg det er helt riktig at banken skal ta en større del av disse tapene, for da får også de økonomiske incentiver til å ha sikrere systemer.
Det kan være ved at bankene selv tar initiativ til dette eller at politikerne endrer lovverket. Dette gjorde Storbritannia i 2024.
– Én som hadde tapt over én million kroner og måtte ta en egenandel på 250.000 hadde sagt halleluja. Det er forventningene deres. De er ganske lave.
– En helt ekstrem løsning
BI-professor Gisle Natvik beskriver seg som en «kjip og nøktern økonom», men i spørsmålet om hvem som tar regninga ved svindeltap fyrer han seg opp.
– At bankene ikke tar noe av tapet er en helt ekstrem løsning. Det er som at du sier at vi ikke bryr oss om forsikring. Det er helt ukontroversielt å si at banker er bedre i stand til å bære denne type risiko enn individer.
Han mener det å bedre forsikre nordmenn mot svindel vil være mer i tråd med hvordan vi ellers løser lignende utfordringer i samfunnet, som at noen av oss rammes av arbeidsuførhet og husbrann.
Det kan også bidra til å gjøre svindelbekjempelsen i Norge mer effektiv, mener Natvik.
– Hvis vi putter mer incentiver på bankene, så vil antakeligvis bankene gjøre en større innsats for å avverge tap, sier Natvik.
Det kan i sin tur gjøre det mindre attraktivt å forsøke å lure nye nordmenn.
– Men det vil være en kostnad. Det koster jo noe for bankene å gjøre den innsatsen. Så antakeligvis vil banktjenester generelt bli noe dyrere.
Natvik bidrar for tiden til et forskningsprosjekt som undersøker hvordan tap fra svindel bør fordeles ved ID-tyveri.
– Bankene jobber forebyggende
Fagdirektør Gry Nergård i Finans Norge sier det foreløpig ikke er noen planer om å utvide bankenes refusjonsordninger.
– Vi ønsker ikke at investeringssvindel og kjærlighetssvindel skal kunne skje. Bankene i Norge ønsker å jobbe forebyggende. Derfor jobbes det knallhardt med ulike måter å forebygge svindel. Både i form av forbrukerinformasjon, bedre og tidligere oppdagelse, men også for å bistå de som har blitt utsatt for svindel så tidlig som mulig i et svindelforløp.
Nergård peker mot EU og ikke Storbritannia.
– Det vil komme nye regler fra EU i løpet av året, og vi avventer disse før det eventuelt vil bli noen endringer, forteller fagdirektøren til NRK.
Mener politiet er for passive
Politiet har de siste årene gjort en rekke tiltak for å bedre håndtere digitale bedragerier. Blant annet å opprette en bedragerienhet på Gjøvik og å åpne for digitale anmeldelser.
Under Årskonferansen mot økonomisk kriminalitet holdt politioverbetjent Gaute Storbråten et innlegg om «Operasjon Deling».
Politioperasjonen har avverget over 772 millioner kroner i såkalte hvitvaskingslån gjennom å dele informasjon med bankene, ifølge deres egne anslag.
Dette er en arbeidsmetode politiet så langt har benyttet i begrenset grad.
– Det er fortsatt slik at de som har kultur for å jobbe proaktivt i sanntid er dem som tilhører narkotikagruppene. Fortsatt blir økonomisk kriminalitet og bedragerier sett på som «økonomisk kriminalitet» og ikke helt anerkjent av de gruppene som er rigget for å jobbe i sanntid, sa Storbråten.
– Jeg skulle gjerne sett at man i større grad får økonomisk kriminalitet inn under huden på dem som jobber operativt i sanntid. Det er fortsatt en veldig reaktiv kultur. Man venter på at sakene skal komme inn ferdig dokumentert fra en kontrolletat.
Storbråten mener kulturen i politiet gjør at det deles mindre enn etaten har lov til og som Riksadvokaten har bedt om.
– Uakseptabelt
Justisminister Astri Aas-Hansen sier til NRK at de vil prioritere den digitale svindelen.
– Digitalt bedrageri har blitt et betydelig samfunnsproblem, som frarøver penger, trygghet og tillit. Det er uakseptabelt. Kriminalitet skal ikke lønne seg. Regjeringen prioriterer forebygging og bekjempelse av digitale bedragerier høyt.
Justisministeren lister opp en rekke tiltak til NRK de mener vil kunne møte utfordringene med utenlandske svindelnettverk, blant annet:
- Eget Ø-krimsenter blir etablert 1. januar 2027 hvor politiet, andre offentlige etater og privat næringsliv jobbe side om side for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet.
- «Digitalt skjold» som har stoppet over 100 millioner svindelanrop som har kapret norske telefonnumre. Mandatet utvides til å bekjempe svindel på internett.
- Endringer i politiregisterforskriften så politiet kan dele taushetsbelagt informasjon med banker og andre finansinstitusjoner.
- Ny ø-kriminformasjonsforskrift er på høring. Forskriften sikrer at en rekke offentlige organer har adgang til å dele taushetsbelagt informasjon og personopplysninger med hverandre i kampen mot økonomisk kriminalitet og bedrageri.