Politiet mottar flere tusen tips om seksuell utnyttelse av barn på nett. I fjor var tallet 14.000 – en økning 60 prosent på fem år.

– Vi kan pågripe noen hver dag, og vel så det. Men vi har ikke de ressursene, så i snitt pågriper vi fire personer i måneden.

Det sier Mari Juli Wille, politioverbetjent og etterforskningsleder i Sør-Øst politidistrikt.

Ressursmangelen tvinger etterforskerne til å prioritere knallhardt.

Les bakgrunnen for denne saken Slik jakter politiet nett­overgripere: – Jeg har rett og slett blitt kvalm

At politiet mangler kapasitet og må la potensielle barneovergripere gå fri, vekker nå sterke reaksjoner på Stortinget.

– Dette er et tydelig bevis på at politiet ikke har nok ressurser, til tross for at regjeringen på inn- og utpust har sagt at de har bevilget nok penger til politiet.

Det sier Mahmoud Farahmand (H), stortingsrepresentant fra Telemark og medlem av justiskomiteen.

Ifølge Høyre-politikeren har de ekstra midlene til politiet gått til lønn og pensjon, fremfor nyansettelser. Samtidig forlater mange etaten hvert eneste år, påpeker han.

Partiet har tidligere tatt til orde for et forslag som går ut på å gjøre det ulovlig for voksne å kontakte barn anonymt på nett.

– Ap-regjeringen prioriterer innsatsen mot digitale overgrep mot barn høyt, og vurderer alle tiltak som kan gjøre det tryggere for barn og unge å ferdes på nett, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) til NRK.

Les hele svaret til statsråden nederst i saken.

– Politikerne somler

Hos Stine Sofies Stiftelse er frustrasjonen stor. Gjennom arbeidet med overgreps­utsatte barn, ser de på nært hold hvilke dype spor digitale overgrep setter.

– Mengden overgrepsmateriale på nett øker, og det er stadig yngre barn som blir utsatt. Det er helt uholdbart, sier juridisk rådgiver Line Duesund Svendsen.

Hun mener at dagens lovverk henger etter. Det er i dag for dårlig rettsvern for barn og manglende regulering av tekselskapene, sier Svendsen.

– Vi synes at politikerne somler og bruker altfor lang tid til å få på plass nødvendige reguleringer, sier hun.

Stiftelsen fremmer nå flere konkrete krav.

De vil ha en egen lov mot digital «grooming», og de ønsker et forbud mot at voksne skal kunne kontakte barn anonymt.

– Vi aksepterer ikke slik oppførsel bak falske identiteter i den fysiske verdenen. Vi må ta grep for å gi barna våre en tryggere oppvekst også på nett, sier Svendsen.

– Hvor stor tillit har dere til at politikerne gjør endringene dere mener er nødvendig?

– Vi tror på at politikerne ønsker å handle, men nå haster det virkelig. De er nødt til å forstå rekkevidden av problemet og de alvorlige skadene det påfører barna våre.

Krever høye bøter

Leder av justiskomiteen på Stortinget, Jon Helgheim (Frp), retter hard skyts mot regjeringen.

– Vi har en regjering som ikke forstår alvoret i situasjonen. Det er ikke akseptabelt at vi setter politiet i den situasjonen de er i nå.

Han peker på det paradoksale i at politiet har mye av informasjonen de trenger for å stoppe flere av overgrepene.

– Når politiet selv sier de har informasjonen de trenger for å pågripe langt flere, er det åpenbart hvor skoen trykker. Problemet er mangel på ressurser til å ta de overgriperne de allerede kjenner til, sier Helgheim.

Frp-politikeren mener samtidig at teknologigigantene slipper altfor billig unna.

Han viser til Sverige, der tekselskapene har kort tid på seg til å fjerne innhold politiet mener bryter loven.

– Når tekgigantene lar overgripere bruke deres plattformer til å gjennomføre sin kriminalitet, må vi ansvarliggjøre dem. Hvis man ikke fjerner ulovlig innhold, så venter det saftige bøter, sier Helgheim.

Mener regjeringen tar grep

Justis- og beredskapsdepartementet stiller ikke til intervju, men statsråd Astri Aas-Hansen har svart oss på e-post.

– Jeg har vært tydelig på at selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen presser politiet, må for eksempel barne- og ungdomskriminalitet fortsatt prioriteres.

Ifølge justisministeren har politiets drifts­budsjett økt med 31 prosent, rundt 6,5 milliarder kroner, siden 2021. Hun sier det aldri vært flere ansatte i politiet enn under Ap-regjeringen.

– Dette handler imidlertid ikke bare om penger. Politiet må også bruke sine ressurser der det er størst behov. De må få mest mulig ut av hver krone, skriver Aas-Hansen.

Statsråden mener dagens lovverk ikke beskytter barn og unge godt nok på nett og har varslet et lovforslag som tetter hullet i grooming-bestemmelsen.

– Vi skal innføre aldersgrense for barn i sosiale medier, og vi vurderer straffe­rammene for overgrepsbilder av barn på nett.

Hun understreker at tjenestetilbyderne må ansvarliggjøres. Regjeringen har sendt et brev til Meta med krav om at det innføres tiltak for å beskytte barn og unge i Norge.