Fattige bydeler skal få slettet gjelda. Kommunale boliger for folk som sliter skal spres rundt i byen.
Og det skal bli lettere for eldre å få sykehjemsplass.
Etter flere uker med knallharde forhandlinger i Rådhuset er den store bydelsreformen klar.
Arbeiderpartiet og de fire borgerlige partiene er blitt enige.
Antall bydeler blir redusert fra 15 til åtte, slik byrådet foreslo. Grensene justeres noe.
Det endelige kartet over de nye bydelene kan du i dette kartet fra Oslo kommune.
Men på andre områder blir det store endringer.
Den delte byen
– Arbeiderpartiet gikk inn i forhandlingene for å endre og forbedre reformen. Det har vi lyktes med, sier gruppeleder Marthe Scharning Lund.
Sammen med Høyre, Venstre, Frp og KrF legger hun fram avtalen i historiske lokaler langs Akerselva.
– Vi skal sveise den delte byen sammen igjen, sier hun.
Aps bystyretopp trekker særlig fram gjennomslaget for at all gammel gjeld skal slettes i bydelene.
Til gjengjeld vil bydeler som går i pluss få åtte av ti overskuddskroner inndratt.
Mellom 1000 og 1500 kommunale boliger skal flyttes de neste 15 årene. I dag er det en opphopning i enkelte bydeler, særlig i indre øst.
Kommunale kontorer skal flyttes fra sentrum til ytre by, særlig Groruddalen og Oslo sør.
Skal selge på østkanten
Å spre kommunale boliger mer jevnt rundt i byen har vært et politisk mål i flere tiår.
Fint lite har skjedd. Hvorfor skal vi tro på det nå?
– Dette er et helt annet radikalt grep. Fram til nå har alle politiske partier pekt på at vi skal spre framtidige kommunale boliger.
– Nå sier vi at vi skal rydde opp i den historiske feilfordelingen, selge der vi har for mange og kjøpe der vi har få, sier Marthe Scharning Lund.
– Å selge leiligheter for kanskje 5 millioner kroner på østkanten og kjøpe for ti-femten på vestkanten høres ut som veldig dårlig butikk?
Nesten halvparten av de kommunale boliger ligger i bydelene Grünerløkka, Gamle Oslo og Sagene. Det er de tre bydelene som har nesten høyest boligpriser i byen, faktisk.
Noe av det gjør at prisforskjellen ikke kommer til å være så stor, sier hun.
Sykehjemsplasser
Fremskrittspartiet trekker fram styrking av eldreomsorgen som en seier.
Helt konkret betyr det at prisen bydelene betaler for en sykehjemsplass går ned med 150.000 kroner.
– Terskelen for å få sykehjemsplass er for høy, sier Frps gruppeleder Magnus Birkelund.
Kristelig Folkeparti legger størst vekt på at Oslo kulturskole forblir i kommunen sentralt og at det sterke fagmiljøet ikke blir splittet opp.
Å ikke overføre Kulturskolen er den viktigste endringen fra oppgavefordelingen byrådet foreslo først:
Høyres gruppeleder Merete Agerbak-Jensen har ledet forhandlingene.
– Jeg er stolt over at vi over den politiske midtstreken har funnet felles løsninger i denne bystyreperiodens kanskje viktigste sak, sier hun.
Grenseendringer
På det endelige Oslo-kartet er grensene justert noen steder sammenlignet med byrådets forslag.
Den viktigste handler om Ensjø.
Ensjø deles opp slik at de «gamle» områdene blir en del av indre øst sammen med Gamle Oslo og Grünerløkka. De «nye» havner sammen med resten av Hovinbyen.
Færre bydeler
Bydelsreformen blir omtalt som den største endringen av Oslo på et kvart århundre.
Byrådet vil tegne om Oslo-kartet og redusere antall bydeler fra 15 til åtte.
De nye bydelene skal få en rekke nye oppgaver. Den største – i Groruddalen – får 114.000 innbyggere.
Målet er bedre og mer likeverdige tjenester til innbyggerne og mer lokaldemokrati.
Eldrebølgen
Bydelsreformens «far» – avtroppende helsebyråd Saliba Korkunc (H) – har særlig trukket fram behovet for å ruste Oslo for eldrebølgen.
Kritikerne, med partiene Rødt, SV og MDG i spissen, frykter det motsatte. De er redd bydelsreformen i stedet blir en kutt- og sentraliseringsreform.
At Arbeiderpartiet har fått til noen forbedringer skulle bare mangle, sier gruppelederne for de tre partiene til NRK.
– Tjenester nærmere folk
Høyres Merete Agerbak-Jensen sier at målet med reformen er mer likeverdige tjenester, tjenester nærmere folk og mer effektive tjenester både for den enkelte og kommunen.
– Men tjenester nærmere folk i mye større bydeler høres bakvendt ut?
– Ja, det kan jeg forstå høres bakvendt ut. Men nå desentraliserer vi jo mange oppgaver fra kommunen sentralt og ut til bydelene. Det kunne vi bare gjort med bydeler som er store nok og har store nok fagmiljøer.
– Men nye oppgaver innenfor ikke bare helse og sosial, men også nærmiljø, park og idrett, vil bydelene få en mye sterkere hånd på rattet enn de hadde før.
Oslo bystyre behandler reformen onsdag 17. juni.
Når kartet er på plass, kommer turen til å klekke ut hva de nye bydelene skal hete.