God.
Varm.
Klok.
Bestefar.
Disse ordene går ofte igjen når folk beskriver kong Harald.
NRK har fått inn over 2400 kondolanser gjennom vår kondolanseprotokoll. Den er fylt med gode ord om den avdøde kongen, viktige øyeblikk og minner fra egne møter.
God er brukt 398 ganger, varm 257, klok 104 og bestefar 147 ganger.
Over hele landet har minneord om kong Harald blitt skrevet ned i rådhus, gudshus, ambassader, på håndskrevne kort og på sosiale medier.
Alle utgjør en pixel av bildet av hva slags konge han var og hva han har betydd for folk.
Hele livet
En som husker mye fra kong Harald sitt liv er 102 år gamle Karen Hellberg. Hun er bosatt i Bærum, men har bodd i Oslo i flere år, og flyttet dit for å jobbe under andre verdenskrig.
Hun forteller at det for henne føltes helt riktig å legge igjen en kondolanse.
– Jeg bruker iPaden min veldig mye. Jeg følger med på sosiale medier og kommenterer, sier hun.
Og første gang hun så den daværende prins Harald var 7. juni 1945. Det var dagen de kongelige kom hjem etter å ha levd i eksil under andre verdenskrig.
– Senere på dagen ble det arrangert borgertog forbi slottet. Kong Haakon stod der rank som en statue i mange timer. Det begynte å regne og de små prinsessene hang både med hodet og flagget nedover gelenderet. Men den lille prinsen sto der like rank som sin farfar og vaiet med flagget, forteller hun.
Hun husker også dagen prins Harald ble født, og spesielt godt dåpsdagen 31. mars 1937.
– Vi hørte dåpen på radio samtidig som min yngre søster ble født. Så da skrek kong Harald og søsteren min samtidig. Den datoen vil jeg huske for alltid, sier hun.
Hun er spesielt begeistret for kjærlighetshistorien mellom kong Harald og dronning Sonja. Hun mener han ble endret etter han fikk lov til å gifte seg med henne.
– Han var en meget alvorlig ung mann. Men etter han fikk gifte seg med dronning Sonja ble han helt annerledes. Han smilte, mimrer hun.
– Hvordan vil du beskrive kong Harald som konge?
– Jeg synes han var fantastisk. Hans gode humor og latteren hans vil jeg huske, sier hun.
Hun har stor tro på at kong Haakon vil bli en god etterfølger.
– Og kronprinsesse Ingrid Alexandra, hun er en flott jente, hun vil fortsette i samme spor, tror 102-åringen.
Øyeblikkene
Mange husker øyeblikk hvor de selv har møtt eller sett kongen. Møter som har gjort inntrykk på dem.
Ruth Olina Lødemel skriver at hun føler seg utrolig heldig og takknemlig for at hun gjennom flere år fikk synge for Kong Harald og kongefamilien under gudstjenesten første juledag i Holmenkollen kapell.
– Det ble en kjær og høytidelig tradisjon som jeg alltid vil bære med meg, skriver hun.
Holmenkollen kapell ligger ikke langt fra Kongsseteren, der kongeparet ofte feiret jul. Kapellet ble opprinnelig bygd i 1906, men i 1992 ble det ødelagt i en brann. Et nytt kapell sto ferdig i 1996.
Anne Karin Buhaug skriver at selv om hun har bodd 43 år i utlandet har kong Harald alltid føltes nær.
– Jeg var så heldig å få hilse på han da han var på offisielt besøk i Spania, og han gjorde et sterkt inntrykk. Det føles sårt at han har gått bort.
Kong Harald var på besøk i Spania i 1995. Han har også vært der flere ganger på ferie.
Da kong Harald og dronning Sonja ble 80 år arrangerte regjeringen festmiddag for dem i Operaen.
Da fikk Den Norske Opera Barnekor fremføre bursdagssang for gjestene. Det husker Severin-Juhl Neumer.
«Jeg minnes den gangen jeg var liten gutt og sang for kongen på sin 80. års dag i operaen. Det gjorde stort inntrykk på meg og de andre i barnekoret. Det vill alltid ha få vært stas å kunne få oppleve å ha kongen i publikum. Må han hvile i fred👑🕊️.»
Noen øyeblikk har fått folk til å ta grep. Slik som Anne Nordviste.
«Kjære Kongen vår
Jeg hørte på nyttårstalen alene på hytta for ca 20 år siden. Der ba du oss gjøre noe hyggelig for naboen. Så jeg gikk ut og skrev 'Godt nyttår' med 2 m store bokstaver og satte lys i dem, slik at hele fjellsiden kunne se det. Siden har jeg gledet meg over alle talene fra Kongen.
Livet føles litt fattigere nå!
Hilsen en fra folket.»
Talene
Flere taler kong Harald holdt, har gjort sterkt inntrykk på flere. Mange nevner talen han holdt i 2011 etter terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli.
– Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere, sa kong Harald under minneseremonien for 22. juli.
Da det tredje Sameting åpnet 7. oktober 1997, var kong Harald til stede. Han holdt i den forbindelse en tale som har blitt sett på som svært viktig.
I talen sin ba kongen det samiske folk om unnskyldning for fornorskningen.
«Hver gang jeg hører kongens tale fra 1997, der han inkluderer mitt folk samene, blir jeg varm om hjertet. Den talen har ført til en større aksept til oss og at også vi er en del av dette landet. Ollu giitu, gonagas Harald. Vuoiŋŋat ráfis ❤️», skriver Wenche Marie Hætta.
– Norge er dere
Den talen som blir nevnt oftest, er den kong Harald holdt på hagefesten i Slottsparken i 2016.
Kong Harald og dronning Sonja inviterte 1500 gjester til hagefest. 50 representanter fra alle landets fylker, samt Svalbard var til stede.
Det var her han sa ordene som mange den dag i dag kan gjengi ordrett.
– Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes. Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss, sa han.
Takk
I de over 2300 kondolansene NRK har fått inn etter kong Haralds bortgang er det ett ord som går igjen desidert mest;
Takk.
1374 ganger blir ordet brukt i meldingene fra publikum. Et ord som kanskje summerer opp det mange føler på, takknemlighet.
– Kong Harald var en folkekonge for hele folket, for alle, konkluderer 102 år gamle Hellberg.