Det tok ikke lang tid fra bildene av migranter svømmende inn i spanske farvann i Afrika nådde Europa før de første politiske reaksjonen kom.
Lørdag skrev 22 EU-ledere et åpent brev til EU-ledelsen der de uttrykte «alvorlig bekymret over situasjonen».
EU har svart med å kalle inn til krisemøte, der også Norges justisminister deltar.
Hensikten er ikke utforming av ny innvandringspolitikk men å utveksle informasjon om situasjonen.
Falske some-kampanjer
Det er i stor grad Spania som får skylden for situasjonen. Brevet fra EU-lederne er kritisk til den spanske regjeringens håndtering av migrantene som kom seg over fra Marokko til den spanske eksklaven Ceuta.
I slutten av juni vedtok spansk høyesterett at migranter som kommer inn i landet sjøveien ikke kan avvises på stranda, de må få asylsøknaden behandlet først. Det er denne avgjørelsen som skal ha blitt brukt som utgangspunkt for falske kampanjer på sosiale medier.
Spesielt på TikTok blir det fortalt at Spania nå har åpnet opp for alle som ønsker å komme inn i landet.
Selv om Spania ikke har sluppet noen av migrantene videre inn i Europa, mener Italias statsminister Giorgia Meloni likevel at Spania bør ut av Schengen-området.
«Bildene fra Ceuta er sjokkerende, og viser atter en gang at ukontrollert innvandring er en trussel mot Europas grensesikkerhet» skrev ytre høyre-politikeren på X.
Vil ha grensekontroll
Danmark, Sverige og Finland støtter Italias krav om å innføre grensekontroller til Spania.
Landene er misfornøyd med at Spania ikke har greid å forhindre at folk har kommet seg inn i EU ulovlig.
Dette er kjente toner fra Meloni og Danmarks statsminister Mette Frederiksen som også ved tidligere anledninger har kritisert Spanias statsminister. Landenes regjeringer befinner seg i to ytterpunkter av innvandringspolitikken.
Det er bare Frankrike, Portugal og Luxembourg som ikke har signert brevet. Storbritannia og Frankrike har vist solidaritet med Spania. Det forhindret ikke Frankrike fra å styrke grensekontrollene mot Spania.
Mandag sa talsmann for Tysklands kristenkonservative regjering at EU bør ha en felles innsats for å forhindre at slike ting skjer igjen.
De fleste av de rundt 60.000 migrantene som ulovlig tok seg til Ceuta, har blitt returnert til Marokko.
De som fremdeles er på spansk territorium, har ikke lov til å ta seg videre til Europa. Ceuta er ikke del av Schengen, og fri reise videre er dermed ikke mulig.
Ga opphold til 609.000
Særlig etter krisen i 2015 der Tyskland alene tok imot over én million flyktninger, har innvandringspolitikk vært en viktig kampsak for europeiske regjeringer.
Selv om det har blitt inngått avtaler om felles løsninger, splitter også migrasjon- og innvandringsspørsmål de europeiske landene.
Danmark har for eksempel stått for en streng politikk der asylsøkere kun får midlertidig opphold og det er lav terskel for å bli kastet ut.
Italias regjering har allerede i flere år sendt asylsøkere til retursentre i Albania. Fra i sommer blir dette mulig også for andre EU-land etter at unionen i sommer inngikk en ny migrasjonspakt.
Den gjør det lettere for landene å avvise asylsøkere og sende dem til retursentre utenfor Europa mens de venter på å få søknaden behandlet.
Tyskland har innført passkontroller ved sine grenser til andre EU-land, for å forhindre at asylsøkere slipper inn.
Spania mot strømmen
Spania har gått motsatt vei:
I vår innførte statsminister Pedro Sánchez amnesti. Ulovlige migranter som var i arbeid i Spania kunne søke om midlertidig opphold. Over én million søkte og per dags dato har 609.000 fått innvilget opphold i Spania.
Den liberale spanske politikken går på tvers av utviklingen i resten av Europa. Tidligere i sommer ble ordningen kritisert av Italias Meloni. Hun sa at amnestiet går ut over Spanias naboland.
Flere av kritikerne sier nå at det er Sanchez sin liberale innvandringspolitikk som er grunnen til migrantkrisen i Nord-Afrika.
Trekantdrama
Det er fortsatt mye som er ukjent om årsakene til at flere titalls tusen før helgen krysset grensen mellom Marokko og den spanske eksklaven.
Marokkanske og spanske medier skriver om desinformasjonskampanjer på sosiale medier.
Samtidig har det kommet en rapport som viser at marokkanske grensevakter snudde seg vekk og lot folk passere.
Ifølge marokkanske kilder var grunnen til at grensekryssingen var ubevoktet, den årlige feiringen av kong Muhammed VI.
På den andre siden av grensen lot spanske grensevakter folk komme opp fra sjøen.
En ny høyesterettsdom forbyr vaktene å stoppe folk som kommer inn i landet fra sjøsiden.
– Ikke tilfeldig
Flere eksperter peker på at det ikke er tilfeldig at grensene ble åpnet bare dager etter at Spanias statsminister besøkte Marokkos naboland Algerie.
Sanchez snakket med president Tebboune om nærere samarbeid mellom Spania og Algerie.
Dette er i strid med Marokkos interesser.
Regjeringen i Algerie støtter også Vest-Saharas uavhengighet og uavhengighetsbevegelsen Polisario.
Og nettopp Vest-Sahara er konfliktens kjerne.
Området er tidligere spansk koloni, nå okkupert av Marokko. I 2021 fikk lederen for Polisario, Brahim Ghali, behandling for Covid i Spania. Det likte ikke marokkanerne og på få dager kom 10.000 migranter til Ceuta.
Marokko og Tyrkia som grensevoktere
Innenfor EU er det fritt frem å bevege seg og å jobbe hvor man vil.
Yttergrensene for Schengen voktes derfor av både landene selv og av et eget grensepoliti, Frontex.
Men selv med disse tiltakene er det umulig å forhindre at migranter passerer den 50.000 km lange ytre Schengengrensen.
Og kanskje er det situasjonen i 2015 europeiske ledere nå har friskt i minne.
Da lot Tyrkia millioner av syriske flyktninger passere gjennom landet på vei til Europa.
Det som ble omtalt som en flyktningkrise endte først da EU inngikk en avtale med Tyrkia.
Migranter ble sendt tilbake til Midtøsten mot at Tyrkia fikk 6 milliarder Euro i humanitær hjelp.
Samtidig ble tyrkere lovet enklere innreise i Europa, og fortgang i prosessen om EU-medlemskap.
Ønsker råderett
Marokko ønsker seg ikke EU-medlemskap. Men de har lenge ønsket seg råderett over Ceuta og Melilla. Hvilke samtaler som foregår mellom Spania og Marokko og EU vet vi ikke ennå.
I mange europeiske land er partier som ønsker strengere innvandringspolitikk i vekst.
Med fri ferdsel innenfor Schengen er det vanskelig med et land som tenker annerledes enn resten av EU-medlemmene.
De neste ukene vil vise om Sanchez sin alenegang kan overleve i møte med innvandringsmotstanderne i København, Roma og Berlin.