Loga sámegillii.
Over 200.000 personer dro til Oslo sentrum for å følge kong Harald Vs gravferd på onsdag.
Begravelsen ble markert over hele landet, og flere steder vises begravelsen på storskjerm.
Gjennom tiår har kongen vært en viktig og støttende skikkelse for det samiske folket.
Viktig dag for barna
Ved Karasjok skole har skoledagen denne ukens dager ikke vært helt som vanlig.
Undervisningen har blitt tilpasset slik at elevene har fått god tid til å snakke om at kongen er borte, og hva tronskiftet innebærer for landet.
Da klokken nærmet seg 13, la elevene ned pennen for å delta i det nasjonale minutts stillhet som markerte avskjeden med monarken.
Sjetteklassing Noah Aleksander kjenner på alvoret i situasjonen.
– I dag tar vi et siste farvel med kongen før han begraves. Det er en trist dag hvis man tenker på det, sier Noah Aleksander.
Han mener det er viktig å hedre kongen.
– Det er det minste vi kan gjøre, forteller Noah Aleksander.
For lærer Jimmy Utsi har det vært viktig å gi barna rom til å bearbeide inntrykkene og forstå den historiske rammen rundt dagen.
– Kongen har vært viktig for Norge, både for barn og voksne, så det er noe vi bør sette av tid til å kunne følge med på. Det er en spesiell dag med mye følelser, som jo er vanlig, forteller Utsi.
– Det betydde mye at han hørte på oss
På Universitetet i Tromsø har studenter og unge samlet seg for å følge begravelsessendingen i fellesskap.
Juhán Nikolaus Wuolab Wollberg, som leder den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, kjenner på en dyp respekt for kongens nærvær i krevende samfunnsdebatter.
Han trekker spesielt fram engasjementet og lytteevnen kong Harald viste i forbindelse med Fosen-aksjonene.
– Det betydde mye at han hørte på oss. Når kongen tok saken på alvor, fikk den høyere status og nådde ut lengre. Jeg tror det har vært veldig bra for unge samer at han støttet oss, sier Wollberg.
Han opplever at kong Haralds varme og folkelige vesen gjorde terskelen lav, selv for den oppvoksende slekt.
– Han visste alltid hva han skulle si. Han var en varm og glad mann, og selv om han var konge, var han ikke så langt unna. Til og med jeg kunne kanskje tatt en kaffe med ham, reflekterer han.
Stor delegasjon fra Sametinget
Norges samiske folkevalgte organ stilte sterkt mannssterkt under bisettelsen i Oslo domkirke, med en delegasjon på 11 representanter.
Sametingspresident Silje Karine Muotka og plenumsleder Sandra Márjá West gikk i selve prosesjonen i sine kofter.
Blant de øvrig inviterte gjestene er også en rekke tidligere sametingspresidenter, inkludert Ole Henrik Magga, Sven-Roald Nystø, Egil Olli og Vibeke Larsen.
I tillegg deltok også lederen for Sametingets ungdomspolitiske utvalg, Therese Olsen.
– Det var en veldig fin stund. Det var veldig spesielt å være der, og det var sterkt, sier hun.
Olsen sier stemningen i Oslo domkirke var preget av sorg.
– Han har vært en konge som har vært viktig for mange samer. Han har gang på gang vist at han bryr seg om samiske saker. Derfor er det utrolig trist å miste han.
Hun representerer unge samer i begravelsen.
– Jeg tror jeg kommer til å huske dette resten av livet, sier Olsen.
Stor støtte i Sápmi
Tidligere sametingspresident Aili Keskitalo hadde ikke anledning til å være til stede i hovedstaden, men bruker dagen til å reflektere over kongens unike rolle som samlende skikkelse.
– Jeg tror det har noe å gjøre med hvordan kongehuset og kongen har klart å representere et større fellesskap enn kanskje flertallsdemokratiet alltid greier å gjøre. Det tror jeg veldig mange samer har satt stor pris på, forklarer Keskitalo.
Særlig trekker hun fram åpningstalen under Sametinget i 1997, et øyeblikk som står igjen som et vannskille i relasjonen mellom den norske staten og det samiske folket.
– Den aksepten av at vi som folk var her før den norsk staten ble dannet, og at vi har vært med på å etablere staten, det syns jeg var et veldig fint utsagn som representerte et skifte i norsk samepolitikk, sier hun.
Også ved Samisk høgskole i Kautokeino har ansatte og studenter kledd seg i kofte for å overvære begravelsen.
Rektor Liv Inger Somby minnes kongens faste nærvær og støtte i medgang og motgang.
– Dagen i dag er selvfølgelig sorgens dag, men vi skal også være veldig takknemlige for all støtten han har gitt oss. Da han hvert fjerde år kom til åpningen av Sametinget, ga talene oss styrke til å komme oss videre, spesielt når det var vanskelige temaer og saker, sier Somby.
– Han tok imot smerten vår
I Ishavskatedralen i Tromsø har det samlet seg flere som ønsker å søke sammen i stunden.
Blant dem sitter snart 87 år gamle Ester Marie Fjellheim, kledd i kofte.
Fjellheim har et langt liv bak seg som samisk lege, forkjemper for helsetjenester på samisk og representant ved det aller første Sametinget i 1989.
For henne gir kongehusets avskjed anledning til å se tilbake på et langt liv, og minnene om en krevende oppvekst i det sørsamiske samfunnet, preget av fornorskning, rettssaker og belastninger.
Hun beskriver kong Haralds historiske unnskyldning fra 1997 ikke bare som politikk, men som en nådehandling og en forsonende gest.
– Den har betydd enormt mye. Jeg ser faktisk på kong Harald som en psykolog. For han har tatt imot smerten vår ved å be om unnskyldning, sier Fjellheim lavmælt.
Hun understreker hvor avgjørende det er at en slik erkjennelse kommer fra øverste hold.
– Hvis vi hadde hatt en konge som har vært nonchalant i forhold til samiske, så hadde smerten føltes enda større. Derfor så betyr den så veldig mye for hele Sápmi.
Når blikket og tankene rettes framover mot tiden som kommer og det nye kapittelet i Norges historie, kjenner Fjellheim på trygghet og tillit.
– Jeg tror at han blir en god konge. Vi hørte jo hans første tale. Til folket etter at hans kjære far gikk bort, og da nevnte han jo det samiske, sier hun.
Joik til kongen
Den samiske artisten Mari Boine har også dedikert en egen joik til kong Harald.
Den fikk navnet «Mana dearvan gonagas / Farvel konge».
– Jeg vil minnes ham som en samlende konge i en tid da så mange krefter vil sette oss opp mot hverandre, sier Boine.
Onsdag kveld hedrer Boine kongen sammen med andre kjente artister i TV-programmet «Norge takker».
Sendingen skal være et punktum i den nasjonale sørgeperioden.