Arbeidere ved et byggeprosjekt i Oslo med en stor kran og bygårder i bakgrunnen.
Her har anleggsarbeiderne nesten kun brukt elektriske maskiner. Nå foreslår Oslo-byrådet strengere krav for hele bransjen. Foto: Bård Nafstad / NRK

Et enormt krater skal snart bli til kontorer i Bjørvika i Oslo.

Det ser ut som byggeplasser flest, teknisk og litt grått, men byggherren forteller at ting ikke er som de ser ut.

For nesten alle maskinene som durer og går, er elektriske.

– Det er ganske spesielt i et så stort prosjekt, sier en av ingeniørene til politikerne som har møtt opp i gule vester.

Men snart skal det bli langt vanligere, om byrådet får det som de vil.

Også Trondheim har lignende planer.

Fem personer i verneutstyr står ved en byggeplass og samtaler.
En gjeng fra byrådet er på besøk på byggeplassen for å snakke med byggherren om planene og deres erfaringer. Foto: Bård Nafstad / NRK

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) mener at dette vil gjøre det dyrere å bygge boliger:

– Det er boligkjøperen som ender opp med regningen, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen.

Vil kreve elektrifisering

Men planene kommer ikke som et sjokk på bransjen.

Byrådet har elektrifisert sine egne byggeplasser og har over lengre tid varslet at de vil tvangselektrifisere også de private.

Nå er det endelige forslaget klart:

Minst 75 prosent av energibruken på større private byggeplasser skal være utslippsfri innen 2032.

Opptrappingen skal skje gradvis og byrådet har flere unntak.

– Fins det ikke teknologi tilgjengelig forventer vi ikke at byggherre skal lage det selv, forklarer Miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea.

De minste slipper også unna kravene, for eksempel de som bygger en tomannsbolig.

Kvinne med vernehjelm og refleksvest på en byggeplass.
Byråd Marit Vea sier at de har lyttet til bransjen og mener at omstillingen vil gå bra for næringslivet. Foto: Bård Nafstad / NRK

Kravene har de laget for å kutte byens totale utslipp.

– Vi har ambisiøse mål og skal være en tilnærmet utslippsfri by i 2030. Og da er dette en kjempeviktig brikke for å lykkes og for å gå foran og vise andre at det er mulig å kutte utslipp også i en by som Oslo, sier Vea.

Ingen andre kommuner har kommet så langt i prosessen med dette.

Noen er mer klare enn andre

Eiendomsutvikleren som bygger kontor i Bjørvika ligger allerede godt an.

De har nemlig gitt seg selv strengere krav enn det som hovedstaden har i dag.

Gravemaskinene og de store kranene – alt er elektrifisert med unntak av et par store maskiner som enda ikke finnes i elektrifisert variant.

Utfordringen for bransjen generelt, vil bli å skaffe seg nye maskiner, ifølge Krutnes.

– Så vi tenker at det er positivt at de annonserer dette i god tid, så bransjen får tid til å omstille seg, sier han.

Mann i gul refleksvest, vernebriller og blå hjelm med teksten HAV E ENDOM utendørs.
Markeds- og eiendomsdirektør i Hav Eiendom, Kjetil Krutnes, sier at de skal klare overgangen fint. Foto: Bård Nafstad / NRK

Men ikke alle er like forberedt på kravene.

Det forteller Sverre Huse-Fagerlie, som er bærekraftsjef i Maskinentreprenørenes Forbund.

– Det er stort strekk i laget blant maskinentreprenørene. En del har kommet godt i gang med omstillinga til grønne løsninger. Andre sier at de ikke har mulighet til å være med, og da må de finne jobb andre steder.

Portrett av en smilende mann i hvit skjorte og grå vest utendørs.
Sverre Huse-Fagerlie er bærekraftssjef i Maskinentreprenørenes Forbund. De representerer mange av dem som rammes av forskriften. Foto: Nadir Alam / NRK

Bærekraftsjefen peker på at det er snakk om store investeringer, som særlig blir krevende for de minste i bransjen.

– Gjennomsnittsentreprenøren har rundt 11 ansatte, og en maskin som koster fra fire til 6 millioner er en stor risiko for dem å ta, sier Huse-Fagerlie.

Samtidig er de positive til endringene byrådet har gjort i det endelige forslaget, og opplever at de har lyttet til deres innspill.

Mener at boligkjøperen må betale

Bård Folke Fredriksen i NBBL er mer skeptisk og bekymret.

To menn i samtale på en gate. Den ene peker mens den andre lytter i en bygate med byggearbeid.
Bård Folke Fredriksen mener at kravene vil gjøre det langt dyrere å bygge nye boliger. Her sammen med Sverre Huse-Fagerlie. Foto: Nadir Alam / NRK

Den administrerende direktøren sier at det både vil bli dyrere og vanskeligere å bygge boliger.

– Vi har allerede en kostnadskrise i boligbyggingen nå. Nye kostnader på toppen av dette, krone for krone ekskluderer nye kjøpere, dessverre, sier Fredriksen.

– Byggekostnaden vil øke i hundretusenkronersklassen med de beregningene vi har.

Boligkjøperen vil ta regningen, mener Fredriksen.

Julianne Ofstad, Frp
FrPs varaordfører i Oslo, Julianne Ofstad er svært skeptisk. Foto: Rolf Petter Olaisen

Fremskrittspartiet deler bekymringen:

– Når flere store boligbyggere, blant annet Obos, advarer om at kravet vil gjøre boligene vesentlig dyrere og kan føre til at prosjekter ikke blir bygget, er det utrolig at særlig Høyre ikke har lyttet, sier FrPs varaordfører i Oslo, Julianne Ofstad og legger til:

– Kravet vil ha svært liten klimaeffekt, men vil få store konsekvenser for dem som allerede sliter med å komme seg inn på boligmarkedet, sier Ofstad.

– Ikke dette som er problemet

Næringsbyråd Anita Leirvik North sier at de hele veien har snakket med bransjen.

Underveis fant de ut av noe viktig, sier hun:

– Veldig mange av utbyggerne sier at det er ikke denne forskriften som er problemet, det er totalen.

To kvinner i vernehjelm og gul refleksvest på en byggeplass.
Næringsbyråd Anita Leirvik North (til høyre) og byråd Vea fikk flere innspill fra bransjen under besøket i Bjørvika. Foto: Bård Nafstad / NRK

Altså alle de ulike kravene som kommunen stiller til byggebransjen.

– Byrådet varsler nå at vi vil ta en fullstendig gjennomgang av alle krav som er rettet mot bransjen. For å sørge for at vi nå ikke pålegger krav som er unødvendige eller ikke fungerer, sier North.