Får slakt av Naturvernforbundet: – Er dette en blomstereng?

– Dette er verken fugl eller fisk. De tiltrekker seg ikke biene, og de oppleves som lite attraktive for byens befolkning, sier Erik Thoring.

Han er dugnadsleder i Naturvernforbundet i Rogaland.

Når han sykler rundt i Stavanger, er det ikke fargerike blomsterenger som møter ham, men heller kveke, tistler og høymole.

– Å si at du får en blomstereng ved bare å slutte å klippe gresset, det stemmer ganske enkelt ikke. Du får veldig mye rart, men ikke nødvendigvis blomster, slår han fast.

Stavanger er langt fra den eneste kommunen som lar gressklipperen stå i sommer.

Over hele landet prøver kommuner å kutte i plenklippingen for å hjelpe pollinerende insekter, etter oppfordring fra Klima- og miljødepartementet.

Bakgrunnen er alvorlig: En tredjedel av de ville bie- og humleartene i Norge står i dag på rødlista og er truet av utryddelse.

Men ifølge Naturvernforbundet er kommunens strategi altfor enkel.

– Krever hardt arbeid

– Det har begrenset effekt. Her mangler plantene som tiltrekker seg biene, mener Thoring og ser utover en av plenene i Stavanger som nå vokser vilt.

I stedet for nektarrike blomster, er det gress og ugress som dominerer.

– Én enkelt høymoleplante kan produsere opptil 60 000 frø, som kan ligge i dvale i jorda i 80 år.

På Naturvernforbundets eget område Mostun ved Mosvatnet i Stavanger har de jobbet i ti år med å få til en fungerende blomstereng.

De byttet ut den næringsrike jorden med mager sand, men likevel har det vært en tålmodighetsprøve.

– Det har vært krevende, erkjenner han.

Nettopp denne erfaringen gjør at han er skeptisk til kommunens strategi om bare å la gresset gro.

Uten aktiv skjøtsel er det nemlig ugress og grove planter som vinner kampen, ikke de nektarrike blomstene biene trenger.

– Du kan ikke bare legge deg på sofaen og tro du får en blomstereng. Det må du virkelig jobbe for, slår han fast.

Kommunen: – Det kan ta 40 år

Naturforvalter i kommunen, Ida Ur Storberget, avviser kritikken om at kommunen like gjerne kan gi opp enkelte steder.

– Stavanger kommune forvalter flere tusen dekar med grøntarealer. Å skrelle av matjorden og bygge opp blomsterenger fra bunnen av overalt, vil være altfor ressurskrevende. Det har vi helt enkelt ikke råd til, sier Storberget, og legger til:

– Da må vi prøve å gjøre det beste ut av det vi har, og være tålmodige.

Hun viser til at undersøkelser på kommunale enger som har fått stå over tid, faktisk viser gode resultater med mellom 20 og 40 ulike blomsterarter.

– At det tar lang tid, er ingen unnskyldning for at vi ikke skal gjøre det. De engene vi har slått på denne måten i 40 år begynner å bli virkelig flotte, slår Storberget fast.

Vil justere underveis

Kommunen har ingen planer om å snu eller endre retning.

– Det at det er lite blomster det første året, trenger ikke nødvendigvis å bety så veldig mye. Da kan vi gjøre tiltak, som for eksempel plante flere frø, forklarer Storberget.

Hun minner også om hvor viktig det er at byer tar sin del av ansvaret for naturmangfoldet.

– Det er veldig viktig å ta vare på naturen, for her i Norge bygger vi ned mest natur i hele Europa. Byer har blitt sett på som ikke så viktig for naturen, men det viser seg at det er feil. Byer er faktisk svært viktige både for pollinerende insekter, for fugl og for blomster, sier Storberget, og avslutter:

– Jeg har tro på at dette kan gå bra. Så lenge vi klarer å holde på og ikke vingle fram og tilbake.

Statsråden: – Skal ha honnør, ikke pekefinger

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) støtter Stavangers initiativ.

– Jeg heier på alle kommuner som tar små, men viktige steg for å ta bedre vare på naturen.

Men han medgir at omlegging til blomsterenger trenger oppfølging

– Jeg velger å tro at Stavanger kommune har hatt de beste intensjoner om å bidra til mer biologisk mangfold gjennom å la gresset gro flere steder. Det skal de ha honnør for, og ikke pekefinger. Men Naturvernforbundet har rett i at engene trenger noe stell og oppfølging.

Ministeren viser til at kommuner som ønsker å gjøre mer omfattende tiltak kan søke statlig støtte via Miljødirektoratet.

Søkertrykket er imidlertid stort.

• I 2025 kom det inn over 1500 søknader.
• Det ble søkt om totalt 150 millioner kroner.
• Den statlige potten var på 55 millioner kroner.

– Kan ikke spare seg til blomstereng

Thoring i Naturvernforbundet mener kommunen må prioritere hardt framover i stedet for å spre innsatsen tynt utover flere tusen plener.

Han peker på at kommuner som Oslo heller har satset tungt på utvalgte «prestisjeområder».

– Stavanger må gjøre det samme. Plukke ut de beste lokalitetene som har potensial til å bli blomsterrike, og så gå inn der og gjøre den faktiske jobben, sier Thoring.

Han mener publikum ikke vil ha tålmodighet til å se på viltvoksende ugress i flere tiår i påvente av at det kanskje blir en blomstereng, og legger til:

– Kommunen må bruke penger. De kan ikke spare seg til blomsterrike enger. Det tror jeg blir for dumt.