Hvis noen sender meg e-post de neste ukene, er dette autosvaret mitt:
Jeg har ferie i ukene 30–33. Med egne barn. Jeg er dermed opptatt fra kl. 05.45 til 22.45. Hver. Bidige. Dag. Vil du virkelig forstyrre meg?
Jeg sjekker e-posten sporadisk, hovedsakelig når jeg er på do. Det gir deg et svarvindu på cirka 3–7 minutter, avhengig av hvor mange som står utenfor døren og roper «mamma».
Hvis noe haster, send SMS.
For nå er det endelig sommerferie! Eller, endelig og endelig.
Hvis du hater jobben din og elsker å være sammen med ungene 24/7, så skjønner jeg at du gleder deg. Hvis du derimot elsker jobben din og hater å sitte i bil mens ungene søskenkrangler nonstop fra Oppdal til Eidsvoll – da må man jobbe litt med å glede seg til ferie.
Vi foreldre minnes gamle dager da vi kunne holde hender og høre på John Mayer i stillhet. Nå handler alt om å finne frem mat, drikke og prøve å unngå oppkast og tredje verdenskrig i baksetet.
Gubben vurderte på et tidspunkt å installere pleksiglass i bilen. Enten mellom ungene eller mellom oss og ungene. Vi gikk for en mer trafikksikker og dyrere løsning. Vi kjøpte 7-seter.
Etter 12 år som foreldre har vi ennå ikke landet på hvilken måte å reise med barn som er minst traumatisk. Vi tenkte at tog måtte jo være genialt. Det var før det ble ras for tog for buss for Nye veier.
Jeg installerte meg på familievogna med tre barn, mens far skulle kjøre bilen opp i stillhet. En perfekt plan – helt til jeg innså at jeg hadde kommet meg på Nordlandstoget med tre unger, og ingen bleier. Da er det et stykke fra Trondheim til Mo i Rana.
De fleste av oss har jo tenkt at «fly er en lettvint måte å reise med barn på». Ja, det tenkte vi også, da vi var førstegangsforeldre og hadde bestemt at et barn «ikke skulle stå i veien for livsstilen vi hadde før».
Så da vi dro med ettermiddagsflyet til Barcelona med førstemann, ba vi barnehagen om å «droppe duppen» så hun kunne sovne i fanget vårt på vei ned. Sånn cirka rett over Belgia var det opptil flere passasjerer som gjerne skulle ha pælma oss av flyet. I alle fall ungen vår.
Men inn fra siden kom det en reddende engel i form av en ferdig opplada iPad med Karsten og Petra. Takk til erfarne familiefolk som har flydd en bomtur før.
Du har kanskje også gjort genistreken å dra til Syden med baby? Det er dumt.
For Syden driter i om ungen din trenger å sove på dag- eller kveldstid. Syden pøser på med Rednex og Lady Gaga til du får lyst til å skjære av deg ørene med ei isskjei.
Og Syden kunne ikke brydd seg mindre om du vil ha dekning på babycallen, og plasserer rommet ditt i et annet fylke.
Ønsker du å opprettholde et balansert kosthold for barna på ferietur? Vel, Syden bjudar kun på pølser, pommes frites, pannekaker og annen beige mat totalt blotta for fiber. Sånn at på flyturen hjem, så er ikke ungen din bare trøtt og sur. Nei, den er i tillegg så forstoppa at den nærmest imploderer i et bæsjebleiebonanza på sete 24C.
Apropos, som småbarnsmor kan du ta rennafart og drite i å tro at du på noe som helst tidspunkt på Syden-ferien kommer til å få mer enn fem minutter med boka di i sola.
Men når kvelden kommer og du sitter der med en deilig ti måneder gammel klump som endelig har bestemt seg for å sovne, da kikker du ned på de myke, kremhvite armene og lårene og tenker inni deg: Ja ja, jeg er i det minste brunere enn deg.
Å lese bøker på ei solseng er uansett et vagt minne for min del, etter å ha jobbet som nevrotisk badevakt på konstant utkikk etter mulig drukningsdød de tolv siste somrene.
Sommerferie med en ettåring er jo strengt tatt et fire uker sammenhengende panikkanfall. Samtidig springer du rundt som en klissete blekksprut, mens du prøver å berge alle familiemedlemmer fra hudkreft med en solkrem som ingen vil ha på seg.
For ferie med barn er ikke ferie. Det er arbeidsleir. Problemet er ikke barna, men at vi voksne klamrer oss fast til ferieminner fra hvordan sommerferier var før barn. Hvordan man kunne sove lenge på morgenen. Hver morgen. Det utgår nå.
Jeg husker det året vi dro nordover på sommerferie og minstemann sto opp samtidig med sola. Midnattssola. Om ti år kan vi sikkert sove så lenge vi vil. Prøv å si det til en stuptrøtt småbarnsfar og se hvor mye det hjelper ham å se frem til sene frokoster i juli 2036.
Nå skal det sies at vi har kommet dit at vi ikke lenger må drasse med oss reiseseng, trillevogn og blytunge bilseter. Men ungene vokser, og det gjør prisene også. For selv om staten vil at vi skal få mer enn to barn, er ingenting lagt opp til dette i Ferie-Norge.
Hyttene og hotellrommene har plass til fire, og familierabattene er for to voksne og to barn. Du må betale dyrt for det tredje, fjerde eller femte barnet hvis du skal feriere i Norge. Barnetrygda i juli burde økes for oss med flere enn to unger.
Men så, midt i denne kostbare arbeidsleiren, skjer det som man ikke kan sette en pris på, men som barn vet å sette pris på:
Å bruke timevis på ei bøtte og en spade. Å studere en maurtue i skogen grundig. Eller sitte på en huske i fønvinden som om det var hele meningen med juli.
Det er også sommer med barn. Og det er akkurat det mange av oss voksne trenger. Etter måneder med deadlines, rapporter, møter og møter som kunne vært en e-post er det barnas tempo vi bør peile oss inn på.
For akkurat da, i de syv minuttene ungen sitter helt stille og stirrer på den humla som suser, da trenger du ikke engang å låse deg inn på do for å finne fred. Og slikt blir det gode ferieminner og hvilepuls av.
Men ferie? Nei, la oss ikke overdrive.