Tenk om vi kunne slå på sola, midt på natta.
Det høres ut som science fiction, men selskapet Reflect Orbital er i ferd med å gjøre ideen om til virkelighet.
Ved hjelp av gigantiske speil i verdensrommet vil selskapet reflektere sollys inn i nattemørke områder på jorda.
9. juli fikk prosjektet grønt lys fra den amerikanske føderale myndigheten for kommunikasjon, FCC. I løpet av kort tid vil det første solspeilet bli skutt opp for å gå i bane rundt jorda.
Det første speilet er bare en test.
Målet er å sende opp 50.000 solspeil, så de kan lyse opp hvilket som helst område på jorden.
Meldingen om FCCs godkjenning sender sjokkbølger gjennom det vitenskapelige miljøet.
– Dette er en katastrofalt dårlig idé, som vil true nesten all astronomisk forskning, sier Tiago Pereira, professor ved institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo.
Forandrer nattehimmelen for alltid
– Disse speilene kan i betydelig grad påvirke både optiske teleskoper og radioteleskoper, både fra bakken og fra verdensrommet. De utgjør en eksistensiell trussel mot all astronomi, sier Pereira.
Han mener den nye teknologien i alvorlig grad kan svekke muligheten vår til å se asteroider som potensielt kan være skadelige for jorden.
– Det er en reell fare. Det vil innebære at vi ikke lenger kan observere og beregne banene til potensielt farlige objekter før langt senere, sier Pereira.
Dette gjelder blant annet det store Vera C. Rubin-observatoriet i Chile, som overvåker 90 prosent av alle potensielt farlige asteroider nær jorden. Forskerne frykter at lyset fra tusenvis av romspeil vil ødelegge bildene fra teleskopet, og dermed begrense evnen til å forutsi kollisjoner i verdensrommet.
Astrofysikeren sier at speilene vil forandre natthimmelen for alltid, også for oss nede på bakken.
– Et enkelt speil rettet mot oss vil være om lag tre til fire ganger klarere enn månen. Men Reflect Orbital planlegger å bruke mange speil samtidig, så det kan antas at det samlet kan bli tilnærmet like lyst som på dagtid.
UiO-professoren har snakket med mange bekymrede kolleger de siste ukene.
– Forskningsmiljøene ser på denne utviklingen med stor bekymring. Det er i realiteten en eksistensiell kamp for astronomien, sier Pereira.
– Manglende forståelse for teknologien
Selv om kritikken fra forskningsmiljøet har vært sterk, har bestillingsviljen hos potensielle kunder vært større.
Reflect Orbital sier til NRK at de allerede har fått inn over 260.000 søknader fra kunder som vil kjøpe lyset, til blant annet:
- Energi – Øke solcellepotensialet og lage enorme mengder ren energi.
- Katastrofer – Lyse opp katastrofeområder og bistå under søk- og redningsaksjoner.
- Landbruk – Skreddersy vektsykluser, forlenge sesonger og øke avlinger.
- Forsvar – Belysning av militære operasjoner.
- Urbant – Erstatte gatelys og redusere lysforurensning.
– Reflect Orbital gjør ren energi tilgjengelig ved behov. Vi eksisterer fordi forutsigbar tilgang på rimelig energi er selve fundamentet for menneskelig fremskritt, økonomisk vekst og en sunnere planet, sier Ben Nowack, medgrunnlegger og administrerende direktør i Reflect Orbital.
Selskapet har sikret seg 20 millioner dollar i en fersk finansieringsrunde ledet av Lux Capital, et av Silicon Valleys mest innflytelsesrike fond for avansert teknologi.
Men direktøren for selskapet har merket seg kritikken fra forskningsmiljøene. Han mener den baserer seg på en misforståelse.
– Det vitner om manglende forståelse for teknologien vår. Vi kan opprette og opprettholde eksklusjonssoner som dekker astronomiske observasjonssteder, sier Nowack.
FCC mottok nesten 2000 offentlige høringsinnspill i løpet av sin godkjennelsesprosess for det første oppskytingen.
Både American Astronomical Society, Royal Astronomical Society og DarkSky International slo alarm om hvordan solspeilet kan påvirke flysikkerheten, økosystemene og astronomisk forskning.
– Vi bryr oss djupt om nattehimmelen og ønsker å bevare astronomiske observasjoner, sier Nowack.
USA innoverer, Europa regulerer
Men forskerne virker ikke å tro på det private selskapets løfter.
Flere andre astrofysikere og forskere NRK har snakket med, sier de er bekymret for mangelen på regulering.
– Det er trist at internasjonale beslutningstakere og mellomstatlige organisasjoner har vært så trege med å regulere romsektoren på dette området, sier Robbie Mallett, postdoktor i satellittbasert jordobservasjon ved Universitetet i Tromsø (UiT).
Han sier han skulle ønske at Europas private romsektor var like innovativ og velfinansiert som den amerikanske.
Ikke at det er som nå, der USA innoverer og Europa regulerer.
– Samtidig skulle jeg ønske at prosjekter som dette ble underlagt mer kritisk gransking fra internasjonale regulatorer, sier Mallett.
– Jeg vil gjerne se flere studier på dette før tusenvis av satellitter skytes opp. Det kan finnes enkelte baner der dette kan gjøres trygt, men ikke i lav jordbane, sier Juha-Pekka Vierinen, professor i romfysikk ved UiT.
Forskerne understreker at et enkelt speil ikke skremmer dem. Det er tanken på 50.000 reflektorer i bane rundt jorden som skaper frykt.
– Det er lett å rettferdiggjøre ett eller to romspeil ut fra et teknologisk utviklingsperspektiv, men en satellittkonstellasjon med 10.000 til 50.000 slike speil er en helt annen sak. En slik konstellasjon vil gi en enorm økning i kollisjonsrisiko for romfartøyer, redusere muligheten for astronomiske observasjoner og skape problemer for radarobservasjoner av den øvre atmosfæren, sier Vierinen.
«Svært forstyrrende» for dyreliv
Det er imidlertid ikke bare astronomien som står i fare når natten gjøres om til dag.
Teknologien kan også skape problemer for livet på bakken.
Mange dyrearter styrer etter lyset fra solen. Å plutselig skru på en 5 km bred lysstråle midt på natten vil virke desorienterende på dyrelivet på bakken og i havet.
– Vi har mye forskning på hvordan solformørkelser – altså plutselige fall i sollys – påvirker adferdsmønstre hos både fisk, pattedyr og insekter. Jeg har ingen grunn til å tvile på at en plutselig, kunstig opplysning av natten vil være svært forstyrrende, sier Mallett.
Siden satellittene går i solsynkrone baner som krysser nordområdene ofte, advarer Mallet spesielt mot å bryte mørketiden og den naturlige polarnatten, siden økosystemene i Arktis er tilpasset mørke vintre.
– Når det gjelder polarområdene spesielt (...) vil jeg anta at forstyrrelser i polarnatten vil ha en langt mer alvorlig økologisk konsekvens enn forstyrrelser i en vanlig 24-timers døgnsyklus.
Tysk idé, russisk test
Samtlige forskere NRK har snakket med, nevner at ideen har vært testet ut før.
Den banebrytende rakettingeniøren Hermann Oberth så potensialet allerede i 1929, da han så for seg reflektorer i verdensrommet som viderekoblet sollys for å lyse opp storbyer og sjøveier.
I 1993 kom det første forsøket på å gjøre teorien om til praksis, det russiske rombyrået sendte opp tynne plastreflektorer for å undersøke om sollys kunne belyse mørke nordlige industriområder.
Selv om den første testen ga en kortvarig lyseffekt på jorden, endte det neste forsøket i et havari da reflektoren satte seg fast i romstasjonen.
– Solenergi var en nisje og ikke konkurransedyktig på 1990-tallet. Romfartsindustrien var på samme måte kostbar og vanskelig å tre inn i, mens den er bemerkelsesverdig tilgjengelig i dag, sier Nowack.
Siden den gang har teknologien ligget urørt.
Helt til nå.
– Det er 2,2 milliarder ganger mer sollys som bommer på jorden enn det som treffer den. Vi mener menneskeheten både kan og bør utnytte mer av den mektigste ressursen i solsystemet vårt, sier Reflect Orbital-grunnleggeren.