– Hvis jeg ikke hadde hatt noen aktivitetshjelpemidler, så er jeg ikke sikker på at jeg hadde vært her, altså. Det er ikke sikkert, sier Torstein Aanekre.
Han var bare 15 år da han inngikk et veddemål med kompisene. Han skulle klatre i toppen av et tre. Torstein klatret opp i treet ved siden av, som var enklere å klatre i. Derifra slengte han seg over i treet de veddet om. Men greina han fikk tak i knakk, og 15-åringen falt 10 meter rett i bakken.
– Jeg kjente ikke nervene mine, de var knust baki der, sier Torstein Aanekre.
Dette kunne ha gått fint tross alt. Men istedenfor å bli liggende og vente på hjelp, prøvde han å gå.
– Da jeg reiste meg, ble det trykk på ryggvirvlene. Så spruta det beinsplinter inn i ryggen, traff en nerve og jeg ble lam, sier Aanekre.
Bestemte seg for å leve livet fullt ut
Torstein bestemte seg raskt for å gjøre det beste ut av situasjonen han hadde havnet i. Han følte seg tross alt heldig som hadde armer som fungerte, og at han hadde helsa i behold. Siden da har han stiftet familie. Han er i full jobb. Og han er svært aktiv på fritiden.
– Alt dette har jeg oppnådd kun fordi jeg har hjelpemidler som hjelper meg i å komme meg ut, være aktiv, følge opp barna mine og ha livslyst, sier familiefaren.
Vil begrense bruken av aktivitetshjelpemidler
Nå vil regjeringen begrense tilgangen til aktivitetshjelpemidler. I dag har alle med funksjonsvariasjon, og som er over 26 år, mulighet til å søke om støtte til hjelpemidler som for eksempel sykkel eller ski.
Det er ingen rettighet å få innvilget et slikt hjelpemiddel, og det er førstemann til mølla-prinsippet. I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å øke bevillingen i takt med prisveksten, som utgjør i underkant av 3 millioner kroner, til 82,4 millioner kroner.
Denne potten «legges ut» 1. januar hvert år, og går tom etter få dager. Slik det er i dag så kan da de som har aktivitetshjelpemiddel fra før, i prinsippet kunne få enda fler, hvis de er først i køen til å søke.
Men nå ønsker regjeringen at flest mulig skal få innvilget ett aktivitetsmiddel, før de som allerede har ett, kan få nye.
Det vil for eksempel si, at hvis du har en sykkel og er aktiv på sommeren, så kan man bli sittende passiv hele vinteren.
– Jeg er opptatt av at flest mulig skal få et aktivitetshjelpemiddel. Det er mye bedre å ha ett enn å ikke ha noen. Vi er opptatt av å se på ordninga slik at den skal treffe best mulig, og at flest mulig skal få prøve aktivitetshjelpemidler, sier Arbeids- og inkluderingsminister, Kjersti Stenseng.
– Betyr dette da at man må velge mellom å være aktiv enten på vinteren eller om sommeren?
– Det kan det bety, at du kan få avslag på søknad om hjelpemidler. Og slik er det jo i dag, fordi potten går fort tom. Så det er åpenbart en ordning der det er stor søknad, og det er i utgangspunktet bra, sier Stenseng.
– Helt tullete
For Torstein som både spiller basket, kjører slalåm og er ute og sykler, så må han velge.
– Det virker helt tullete. Det vil føre til passivitet blant personer med funksjonsvariasjon. I tillegg må jeg må velge om jeg vil være aktiv sommer eller vinter. Jeg må velge om jeg kan følge opp mine to barn på seks og tolv år. Dette er helt krise for meg, sier familiefaren.
Han får støtte både av samarbeidspartiet SV og opposisjonen.
Vil ikke støtte regjeringens forslag
Nestleder i SV, Marian Hussein, mener regjeringen må legge mer penger på bordet.
– Det holder ikke. Det er altfor lite penger. Vi ser at behovet er større. Og vi mener at regjeringen er nødt til å gjøre mer for å sikre at flere får aktivitetshjelpemidler, altså mer penger, men også forandre ordningen. Også retur av utstyr må være mulig, men også at folk faktisk får den hjelpa de trenger for å leve et verdig liv, både på jobb og på fritida, sier Marian Hussein.
Her får de støtte av Fremskrittspartiet.
– Fremskrittspartiet ønsker å styrke ordningen heller enn å svekke den. Vi ønsker en opptrappingsplan for aktivitetshjelpemidler. Dette handler om voksne mennesker som vil komme seg ut. Det er foreldre som vil følge barna sine på skitur om vinteren, og på sykkeltur om sommeren. Det må de få lov til, sier arbeidspolitisk talsperson for FrP, Julia Brännström Nordtug.
– Så dere kommer ikke til å støtte regjeringens forslag?
– Vi kommer ikke til å støtte regjeringens forslag på dette. Vi vil heller se på muligheter for å innføre en returordning eller en panteordning, som kan sørge for at vi får tak i de hjelpemidlene som ligger og støver bort, men som kan være til nytte for andre, sier Brännström Nordtug.
Et nytt liv
Etter ulykken ventet mange måneder med opptrening på Sunnås sykehus. Der så han flere som spilte basketball, selv om de satt i rullestol. Et håp ble tent, om at han fortsatt kunne være aktiv, selv om han aldri kunne gå igjen.
Da han kom hjem til Lillehammer etter oppholdet, hadde vennene skaffet et helt basketball lag fullt av rullestoler. Sammen spilte de kamper, selv om det bare var Torstein som ikke kunne gå.
– Vi spilte rullestolbasket først én gang i uka, så ble det to. Og så syntes de det var kjempeartig. Og vi hadde det kjempegøy. Og rullestolen gikk fra å være et handikap til å være bare et leketøy på fire hjul, forteller Aanekre.
I 2002 ble de uoffisielle norgesmestere i basket for rullestolbrukere, med Torstein som den eneste som var lam.
I dag elsker han å spille basketball, både med familie og venner, og han er aktiv på et lag. Det kunne han ikke gjort uten en sportsrullestol.