Dronning Sonja var tydelig rørt etter sørgegudstjenesten i Asker kirke søndag.
Hun klemte og takket prestene sammen med resten av kongefamilien, før de forlot kirken etter gudstjenesten.
Gudstjenesten i Asker var en av mange sørgegudstjenester som ble holdt over hele landet søndag etter kong Haralds bortgang.
Dronning Mette-Marit uteble fra sørgegudstjenesten grunnet sin helsesituasjon.
Mette Sønsteby var en av dem som også deltok i sørgegudstjenesten i Asker kirke. Hun håper at støtten fra folket vil hjelpe kongefamilien.
– Det er sterkt å se dem, men jeg håper de kjenner varmen fra oss og at vi er der for dem og heier, sier hun.
– Vi har mistet vår folkekjære konge
– Denne søndagen er annerledes. Hans majestet Kong Harald er død. En familie har mistet sin ektefelle, far, bestefar, svigerfar.
Slik åpnet domprost Pål Kristian Balstad sørgegudstjenesten i Oslo domkirke.
– Våre tanker er hos dem i deres sorg. Vi har mistet vår folkekjære konge, sa domprosten i sitt innledningsord.
Alle landets domkirker holder sørgegudstjenester søndag: Bergen, Bodø, Fredrikstad, Hamar, Kristiansand, Molde, Nidaros, Oslo, Stavanger, Tromsø og Tønsberg.
Samtlige gudstjenester startet klokken 11, med unntak av Nidarosdomen, hvor gudstjenesten starter klokken 17.
Kongefamilien valgte å delta på sørgegudstjenesten i Asker kirke.
Begraves 9. september
I Oslo domkirke deltok Jonas Gahr Støre, sammen med en rekke representanter fra regjeringen.
Blant dem utenriksminister Espen Barth Eide, helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og kulturminister Lubna Jaffery.
Etter gudstjenesten sa Støre at begravelsen til kong Harald blir i Oslo domkirke.
– Der giftet kongen seg, der giftet kronprinsen som nå er konge, og der skal vi også stede til hvile kongen i uken etter neste, sa Støre til NRK.
Etter gudstjenesten i domkirka flyttet folk seg opp mot Slottsplassen. Her har store folkemengder samlet seg siden kong Harald døde fredag, for å sørge sammen.
Hadde bryllupsdag lørdag
– I går hadde dronning Sonja og kong Harald bryllupsdag. For 58 år siden ga de hverandre sitt ja, nettopp her i en Oslo domkirke full av glede.
Det sier biskop Sunniva Gylver fra prekestolen i Oslo domkirke.
– I dag er vi samlet her, og i kirker og på skjermer, til sørgegudstjeneste. Vi er her for å sørge over kong Harald Vs død, minnes, hedre, dele, synge og be, lytte, tenne lys og være stille sammen.
Mange ulike tros- og livssynssamfunn deltar i gudstjenesten i Oslo domkirke.
– Kong Harald selv var et forbilde for et utvidet «vi». Norge har mistet sin konge. En familie har mistet sin kjære. Vi er mange som kjenner på sorg, sier Anne Sender, medlem av Det Mosaiske Trossamfund.
Gudstjenester landet over
Utenfor Stavanger domkirke er det lang kø. Ingeborg Ristesund er blant mange i køen.
Hun sang i Nidarosdomen da kong Olav ble gravlagt, og da kong Harald ble signet i samme kirke.
– Jeg er her for å minnes kong Harald. Han var et samlende menneske med gode ord og gjerninger for alle i landet.
– Det er fint å minnes ham for den gode mannen og kongen han var, sier Ingeborg Ristesund.
Over hele landet deltar folk i sørgegudstjenester for å minnes kong Harald:
Møtte den nye dronningen
Kjersti Lind fra Borgen i Oslo var blant de som deltok på sørgegudstjenesten i Asker kirke. Lørdag ble hun og barna noen av de første som fikk hilse på den nye dronningen.
På vei hjem fra trening og kamp, kjørte de forbi Skaugum. Datteren til Lind la ned en blomst utenfor porten, da de fikk beskjed om at det var en bil på vei og at de måtte flytte seg.
– Så stoppet bilen, og så kom disse to ut, sier Lind, og henviser til dronning Mette-Marit og prins Sverre Magnus.
– Så kom de bort til oss. Det var helt fantastisk. Hun spurte hva vi hadde gjort i dag og var veldig opptatt av oss. Det var bare utrolig rørende og fint. Jo mer jeg tenker på det nå, jo finere er det, egentlig.
Dronning Mette-Marit kunne ikke håndhilse på dem, sier Lind.
Faren for avstøtning og infeksjoner er stor de første månedene etter en lungetransplantasjon.
– Så sa Sverre Magnus «men det kan jeg». Så kom han bort med et smil og tok oss i hånda.
– Det var det at de tok seg tid til å stoppe der etter de døgnene de har gått gjennom. Så gikk de gjennom noen av blomstene og kortene og leste. Jeg tror de fortsatt var der da vi dro, jeg tenkte vi måtte trekke oss tilbake.