Helt innerst i Glomfjord i Nordland har et flytende hotell med 200 rom seilt inn i det lille tettstedet.
Hotellet skal huse arbeidere fra mange ulike land, som jobber på spreng på Nscales nye datasenter.
Til NRK innrømmer selskapet at byggingen er fire måneder bak skjema.
Gjentatte lekkasjer, tekniske problemer og brann er årsakene, skriver nyhetsbyrået Bloomberg.
Men det er ikke bare tekniske utfordringer som står i veien for KI-revolusjonen.
Også økonomiske utfordringer står på tur for flere av millionprosjektene, mener investorer.
– Det ligner veldig på det vi så i Silicon Valey i 2000, da IT-bobla sprakk. Det er ingen tvil om at aksjemarkedet nå er redd for at dette kan være starten på en dominoeffekt, sier Gaute Eie.
Han er investeringsdirektør i Eika kapitalforvaltning.
– Det er mye usikkerhet rundt KI generelt. For eksempel rundt hvor fort utviklingen går, og hvor mye vil egentlig vil bruke det i fremtiden, sier Gaute Eie.
I tillegg mener Eie at industrien er bygd opp rundt en usikker forretningsmodell.
Det koster nemlig mye penger å bygge opp den nødvendige teknologien.
– Derfor ønsker selskapene så høy egenkapital som mulig. Det får de ved å låne så mye penger som mulig fra investorer som inngår lange kontrakter, sier Eie.
– For mange av disse selskapene utgjør egenkapitalen rundt 70–80 prosent lånte penger. Det gir en høy risiko, for eksempel ved renteøkning.
For noen av lånene i datasenterindustrien har renten steget til opp mot 15 prosent den siste tiden.
– Det kan skape en gjeldsboble i tekindustrien, forklarer investeringsdirektøren.
– Vanskelig å få regnestykket til å gå opp
Robert Næss er investeringsdirektør i Nordea. Han mener flere av selskapene er prissatt for høyt.
Selv om norske datasentre kan bli svært lønnsomme hvis de sikrer seg billig strøm, sliter Næss med å få det globale regnestykket til å gå opp.
Han bruker USA som eksempel, der det planlegges datasenterinvesteringer for 10.000 milliarder kroner de neste årene.
– For at de skal være lønnsomme, må datasentrene få en inntekt som er fire ganger så høy som hele forsvarsbudsjettet i USA per år. Det virker ekstremt usannsynlig. Så når man summerer opp alt, er det veldig vanskelig å få regnestykket til å gå opp.
Finansmannen bak hedgefondet Citadel, Ken Griffin, mener det er nesten sikkert at vi går mot en KI-boble. Han trekker paralleller til dot-com-boblen på 2000-tallet, melder DNB i en morgenrapport.
Men selv om enkelte prosjekter kan være lønnsomme, velger de heller å satse på mer tradisjonelle prosjekter for å beskytte seg mot mulige risikoer.
Mangel på kraft og tekniske problemer
Også i Narvik har Nscale et datasenter på gang sammen med Aker. De skal bruke 10 milliarder kroner på det som kan bli Europas største datasenter for kunstig intelligens.
Men også her møter de på kvist.
Statnett vil ikke garantere at senteret i Narvik får nok strøm til det neste byggetrinnet.
I tillegg trues prosjektet med dagbøter fordi de ikke har en klar plan for hva overskuddsvarmen skal gå til.
Et av selskapene som nå kjenner på usikkerheten rundt datasentre, er Aker.
Flere milliarder står på spill
Kjell Inge Røkkes selskap har ikke bare investert stort i datasenteret i Narvik. De eier også 22,7 prosent av aksjene i Nscale.
Nylig falt verdien på Aker-aksjene med over 7 prosent. Nscales storsatsing i England fikk nemlig utfordringer med krafttilførselen. Dermed trakk teknologigiganten Microsoft seg fra samarbeidet.
Slik må man regne med når man investerer i datasentre, mener Gaute Eie i Eika-gruppen.
– De er blitt en del av et AI -selskap med høy gjeld og de usikkerhetsmomentene som ligger der. Da vil de svinge mye, sier han.
Likevel hyller han at Aker tør å satse på KI og datasentre, og venter spent på hva de kommende ukene vil bringe.
– Nscale har utrolig bra lønnsomhet
Nscale jobber nemlig for å etablere seg på børsen. De trenger sårt å få inn friske penger fra nye investorer for å kunne bygge ferdig alle sentrene sine.
Ifølge Financial Times håper Nscale på å bli verdsatt til godt over 30 milliarder dollar, eller over 280 milliarder kroner.
Den australske konkurrenten Firmus prøvde nylig det samme, men valgte å utsette å gå på børs.
Likevel er Håkon Hjelstuen, fondsforvalter i Danske Bank, positiv.
– Det er klart at det er en del negativitet rundt hva man forventer at Nscale kan prises til, så det blir spennende å se om det kommer noen positive nyheter fremover, sier Hjelstuen.
– Men de store, viktige prosjektene til Nscale har utrolig bra lønnsomhet. De har langsiktige kontrakter som gjør at investeringene kan bli tilbakebetalt innen to-tre år. Derfor tror jeg viljen for å investere i et sånn selskap er høy.
Danske Bank har selv investert en milliard kroner i Aker. Det Hjelstuen mener blir utslagsgivende for å lykkes, er hvor fort Nscale kan få datasentrene sine i drift.
– Om det er snakk om måneder eller år vil utgjøre utrolig mye penger, sier han.
Derfor tror han datasenteret i Narvik er viktigere for Nscale enn senteret i Glomfjord.
– Prosjektet i Glomfjord utgjør rundt 1 prosent av totalkapasiteten Nscale ønsker å ha på plass, sier Hjelstuen.
Videre er han tydelig på at han mener datasentre fortsatt er en næring med mange muligheter.
– Så du tror dette kan bli stort og viktig i Norge?
– Ja, jeg tenker at det er masse arbeidsplasser her, i hvert fall i utbyggingsfasen. Så blir det jo en del jobber også knyttet til drift. I tillegg er det fint å kunne utnytte krafta vi har til noe som har veldig stor verdi, mener investoren.
«Alle» vil ha KI, men «ingen» vil ha datasenter