– Jeg er her for å motarbeide russisk propaganda. For at propaganda fra Moskva ikke skal blomstre på norsk jord.
Det sier ukrainske Mykhailo Kozachenko som var en av flere som møtte opp ved Frigjøringsmonumentet i Kirkenes for å markere sin støtte til Ukraina.
Da den russiske generalkonsulen i Kirkenes, Nikolaj Konygin, skulle holde sin tale, stilte folk seg rundt han med ukrainske flagg og bannere.
Det ble også ropt ukrainske slagord, og spilt den ukrainske nasjonalsangen under talen til generalkonsulen.
Overvåket av politiet
De siste årene har det vært flere hendelser ved monumentet som hedrer sovjetiske soldaters frigjøring av Øst-Finnmark under andre verdenskrig.
I 2023 ble det full splid mellom ordføreren i Sør-Varanger og generalkonsul Konygin, da generalkonsulen la en russisk krans over kommunens egen krans på frigjøringsdagen.
Da hadde generalkonsulatet på forhånd blitt oppfordret om å ikke holde en markering ved monumentet.
9. mai i fjor holdt en mann flagget til den russiske paramilitære organisasjon Wagner, som har deltatt i krigen i Ukraina, ved monumentet.
Denne uka innførte politiet kameraovervåking ved monumentet. Dette for å opprettholde offentlig ro og sikkerhet og for å forebygge krenkelser, ifølge politiet selv.
– Annerledes markering
Natalia Pedersen fra Norsk Folkehjelp har vært på flere markeringer ved Frigjøringsmonumentet.
– Etter 2022 så ble det litt annerledes markeringer. Vi ser at eldre kvinner og menn med russisk bakgrunn har blitt engstelig de siste årene.
Hun sier at lokalsamfunnet i Kirkenes er preget av markeringen.
– Vi stiller opp for å holde orden og støtte våre eldre medlemmer. Vi må beholde vennskapsbroen og forene folk, sier Pedersen.
– Så du synes ikke det var dumt at talen ble forstyrret?
– Nei. Vi har ytringsfrihet for alle på norsk jord. Det er deres frihet, men det skal være orden og ikke personlige angrep, sier Pedersen som mener årets markering gikk bra.
Ble ikke forstyrret
Under markeringen i Kirkenes lørdag møtte en rekke russere opp, med russiske flagg og flagg med sovjetiske symboler.
Flere av dem uttrykte at de syntes det var synd at generalkonsulens tale ble forstyrret. Ingen ønsket å stille til intervju til NRK.
Generalkonsulen fortsatte talen sin, selv om han ble overdøvet av slagord og musikk.
– Det forstyrret meg ikke. Alle som møter opp her i dag ser jeg på som takknemlighet til sovjetiske soldater som frigjorde Øst-Finnmark, sier Nikolaj Konygin.
Ifølge politiet møtte mellom 50 og 55 mennesker opp til markeringen, og det ble ikke registrert noen hendelser.
– Propagandaverktøy
I motsetning til Norge og mange andre europeiske land som feirer frigjøringen 8. mai, markerer Russland frigjøringen, det de kaller for seiersdagen, 9. mai.
Monumentet i Kirkenes er satt opp for til minne om sovjetiske soldater som ankom Kirkenes allerede 25. oktober 1944, og jaget bort de tyske soldatene fra Øst-Finnmark.
Ukrainske Kozachenko liker dårlig at det russiske generalkonsulatet i Kirkenes har markering ved monumentet 9. mai.
– Frigjøringsdagen markeres 8. mai. I dag er det 9. mai, og det feires kun i Moskva. Dette monumentet brukes som propagandaverktøy i dag, dessverre, sier Kozachenko.