Elise Huseby står midt i oppussingen hjemme. Hun skal male et vindu, men tankene er allerede videre.
– Når man merker ADHD-en, så kan det føles som et kaos, sier hun.
I mange år lurte Elise på om kaoset hadde et navn.
Hun mistenkte ADHD, men fikk avslag på utredning i den offentlige spesialisthelsetjenesten.
Symptomene var ikke alvorlige nok, mente de. Så Elise gikk privat.
Der skulle svaret komme raskt.
Så raskt at Elise etter hvert begynte å lure.
Markant endring i 2023
Det finnes ingen oversikt over hvor mange voksne som får ADHD-diagnose privat, forteller Helsetilsynet.
Men tall NRK har hentet inn, tyder på at flere får diagnosen utenom det offentlige helsevesenet.
Den røde kurven viser antall voksne som starter på ADHD-medisin. Den blå viser antall nye ADHD-pasienter i offentlig spesialisthelsetjeneste.
Kurvene følger hverandre, men i 2023 skjer det noe. Medisinkurven går forbi.
Det betyr at rundt én av fem voksne som starter på ADHD-medisin, ikke er registrert som ny ADHD-pasient i spesialisthelsetjenesten.
Trolig har mange av dem fått diagnosen privat, ifølge eksperter NRK har snakket med.
Medisiner på dagen
Hos den private psykiateren ble Elise møtt av en hyggelig mann, forteller hun. Elise fortalte først sin historie til ABC Nyheter.
– Han spurte hvorfor jeg trodde jeg hadde ADHD. Jeg fortalte om meg selv. Så gikk vi gjennom noen skjemaer, forteller Elise.
Etter fire timer fikk hun diagnosen. Og resept på ADHD-medisinen Ritalin.
Først var det en lettelse. Da Elise merket effekten av medisinen, særlig i forbindelse med skole, ble hun overrasket.
– Jeg ble helt sånn: Herregud, er det sånn her andre har det? Er det så stille i andres hoder hele tiden? Det var veldig behagelig.
ADHD-medisiner er sentralstimulerende legemidler og er strengt regulert.
Søsteren tok to år
Men hjemme hadde søsteren, Sara, en helt annen erfaring.
Også Sara hadde ADHD, men hun ble utredet i det offentlige. Hun reagerer på at søsteren fikk diagnosen på fire timer.
– For meg tok det jo to år å bli ferdig i BUP, før jeg fikk medisiner og på en måte var ferdig, sier Sara.
– Du er der i tre timer og får med deg medisiner hjem. Det er merkelig. Jeg tenker at det går litt for fort. Man får ikke med seg hvordan en person er over lengre tid.
Elise er enig.
– Det ene systemet er altfor effektivt. Det andre er altfor treigt.
Psykiateren: – Forsvarlig vurdering
Psykiateren som utredet Elise, ønsker ikke å stille til intervju med NRK.
Han har lang klinisk erfaring innen psykiatri.
NRK har valgt å anonymisere ham fordi han ikke har åpne klagesaker mot seg og ikke er under tilsyn fra helsemyndighetene.
I et skriftlig svar skriver han at en konsultasjon på tre til fire timer ikke er en «forenklet» vurdering, men en intensiv og målrettet spesialistvurdering.
Han skriver også at han følger nasjonale og internasjonale retningslinjer for ADHD-utredning.
Utredningene omfatter symptomer, funksjonssvikt, mulige andre lidelser og diagnostiske verktøy.
Ingen andre ble spurt
NRK har fått se dokumenter fra Elises utredning.
Der går det fram at psykiateren bare snakket med Elise selv. Nasjonale retningslinjer for ADHD sier opplysninger fra skole, foreldre og andre er viktige i en utredning.
Psykiateren opplyser til NRK at slike opplysninger er viktige, men ikke alltid et krav.
Det skjer ofte at pasienten selv ikke vil involvere pårørende, eller at det ikke lenger finnes tilgjengelige informanter, skriver han til NRK.
I slike tilfeller må diagnostikken baseres på en samlet klinisk vurdering, skriver han. Ifølge psykiateren er dette i tråd med vanlig klinisk praksis.
På utredningsskjemaet oppfylte Elise en tydelig ADHD-profil.
– Her har jeg scora ni av ni i del én. Og i del to har jeg også ni av ni, sier Elise.
– Lett å svare rett
– ADHD kan ikke påvises med en blodprøve eller én enkel test.
Det sier professor og psykolog Arnstein Mykletun i Helse Bergen. Han har forsket på geografiske forskjeller i diagnostisering av ADHD.
– Når en pasient har satt seg inn i ADHD på forhånd, og hva som er symptomene, så er det veldig lett å svare såkalt rett, sånn at du får diagnosen, sier han.
NRK har latt ham se en sladdet versjon av dokumentene fra utredningen. Han presiserer at han ikke kan vurdere om Elises utredning er riktig eller feil.
– Ganske mange jeg kjenner ville kunne oppfylle disse kriteriene her. Hvis dette var det som skulle til for å få diagnosen, ville kanskje halve Norges befolkning kunne fått den, sier han.
Psykiateren som utredet Elise, presiserer til NRK at pasientens egen beskrivelse aldri står alene.
Diagnose stilles først når det foreligger tilstrekkelig samlet grunnlag. Medikamentell behandling startes kun etter en forsvarlig medisinsk vurdering, skriver han.
Historiene som gjentok seg
Etter diagnosen anbefalte Elise psykiateren videre til flere venninner.
En av dem var Mina Gjølberg.
Hun forteller også om en rask utredning.
– Jeg var der i litt over tre timer, hvor vi gikk gjennom masse spørsmål. Og så konkluderte vi på slutten at jeg hadde ADHD, sier Mina.
Også for Mina var diagnosen først en lettelse.
Men etter hvert begynte hun å lure.
– Ettersom jeg har hørt hva de andre som jeg kjenner har vært igjennom offentlig, så virker det jo litt rart, sier Mina.
Vet ikke hvem som tilbyr utredning
Flere private klinikker reklamerer med raske ADHD-utredninger.
– Vi har ikke en oversikt over alle som tilbyr ADHD-utredninger, sier Vigdis Malt Marøy, fungerende avdelingsdirektør i Helsetilsynet.
Helsetilsynet sier ADHD-utredninger skal være grundige.
– Ofte må en innhente informasjon fra samarbeidende helsepersonell. Og du må se på ting over tid, sier Malt Marøy.
Hun mener tre timer kan være for lite.
– Å gjøre alt dette på tre timer er vanskelig forenlig med det, sier hun.
Ingen egne tilsyn
Tilsyn skjer som regel først når noen klager.
– Vi går ikke inn og har full kontroll med en bransje eller en virksomhet, men tar utgangspunkt i de sakene vi får på bordet, sier Malt Marøy.
NRK har spurt om Helsetilsynet eller Statsforvalterne har gjort egne tilsyn med private ADHD-utredninger.
– Ikke egne tilsyn på ADHD generelt. Det er jeg ikke kjent med.
– Jeg tviler ikke på diagnosen
Elise sier hun ikke tviler på at hun har ADHD.
– Jeg har ADHD. Det tviler jeg ikke på.
Men hun mener det er alvorlig hvis utredninger går for raskt.
– Jeg opplever jo selv at diagnosen for min del er reell. Men det er jo alvorlig å feildiagnostisere noen.
