– For meg handler livet om veldig mye annet enn bare A4, så da var det viktig å kunne drømme litt ekstra, bare satse og faktisk gå ut i det.

Det sier Erik Russeltvedt. Han har akkurat kommet «hjem» til barndomshjemmet i Larvik, etter å ha vært ute på vandring fra Lindesnes til Nordkapp siden april.

For å kunne gå 2847 kilometer på 154 dager, sa han opp bolig i Kristiansund og søkte permisjon fra jobben på Nav.

Men selv om en sånn tur krever omfattende forberedelser, er Russeltvedt langt fra alene.

Over 600 har registrert seg på den helt uoffisielle oversikten på nettsiden Norge på langs.

Forskere har også merket seg en stigende bølge av folk som søker seg til ekstreme fysiske utfordringer.

– Vi vet i fagmiljøet at det er en tendens som har vært økende. Det har vært en bølge de siste 10–15 årene, sier Annette Bischoff.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og har forsket på friluftsliv i 35 år.

– Disse lengre turene appellerer til folk.

– Hvorfor?

– En del går fordi de har behov for å bearbeide livet. Andre går av pur glede, for å utforske naturen og den lange vandringen i seg selv.

– Noen starter med den fysiske utfordringen, men så ender de opp med en mer mental reise i indre og ytre landskap, sier Bischoff.

Rømme fra hverdagen

Norgesvandrer Russeltvedt sier han var inspirert av de mange han har hørt om som går eller forserer Norge i en eller annen form.

– Jeg ville nå Nordkapp, men også finne den roen og stillheten som naturen, og fjellet spesielt, kan gi deg.

– Det er utrolig mye om dagen som gjør at folk blir slitne. Spesielt alle inntrykkene via sosiale medier. Da gjelder det å komme seg ut til ro, for her er det bare mas, påpeker han.

Friluftsforskeren ved USN tror den økende tur-tendensen er et svar på dagens samfunn.

– Det er krig i verden og mange som har det psykologisk dårlig. Vi lever i små kasser som kjører rundt på fire hjul, så går vi inn på et kontor eller i en fabrikkhall. Vi har fjernet oss fra naturen. Og jeg tror vi trenger den relasjonen, sier hun.

Snart like vanlig som håndball

Audun Hetland er forsker på risikosport ved Norges arktiske universitet, UiT.

Han sier det ikke finnes tall på ekstreme turer, men at det er mye som tyder på at risikoutsatte, individuelle aktiviteter vokser over hele den vestlige verden:

Hetland påpeker at det er mye ved moderne friluftsaktiviteter, som topptur på ski og klatring, som ligner på det tradisjonelle norske friluftslivet og det å gå Norge på langs.

– Det er blitt veldig populært, sier han.

Når det gjelder årsaker, understreker han at det er mange motiver.

Blant annet det å kjenne at du lever, motreaksjon på et trygt og sikkert samfunn, mulighet til å strekke seg selv eller ønsket om tradisjonelle naturopplevelser.

Russeltvedt i Larvik har også inntrykk av at stadig flere begir seg ut på denne typen turer:

– Det er voldsomt mange friluftsinfluensere om dagen, spesielt i år. Jeg kan ikke hevde det er rekord, men det var mange jeg møtte som gikk Norge på langs i ulike varianter.

Han tror grunnen kan være at mange i en hektisk hverdag har distansert seg fra naturen.

– Hverdagslivet er jo veldig ensformig. Da er det viktig med kontraster, sier Russeltvedt.

Selv oppnådde han det han ville, uten daglig jobb og telefonbruk:

– Jeg følte på mye, mye mindre stress. Det å være ute og det fysiske arbeidet rundt blir uten tvil fokuset. Da føler man en slags ro.

Han tror de fleste kan klare å gjennomføre en lignende tur, hvis de får tid og har drømmen og motet inne.

– Det er hundre prosent det største jeg har opplevd og gjort. Ingenting kan måle seg mot dette, fastslår han.

Hør Erik selv fortelle fra turen her: