Loga sámegillii.
Onsdag legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2027.
I 2026 passerte støtten til Sametinget over 800 millioner kroner for første gang.
Sametinget har likevel vedtatt at de trenger hele 767,5 millioner kroner ekstra. De vil altså ha over 1,5 milliarder kroner til sammen i 2027.
Kravet kommer etter at både Sametinget og Stortinget har behandlet den historiske rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Sametinget krever at staten tar ansvar for å tette det såkalte «implementeringsgapet» – avstanden mellom samenes formelle rettigheter og hva som faktisk gjennomføres i praksis.
– Dette er nødvendige satsinger for å styrke den samiske samfunnsstrukturen og følge opp konsekvensene av fornorskningspolitikken, opplyser sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) til NRK.
Finansdepartementet og regjeringen vil ikke kommentere enkeltkrav eller innholdet i statsbudsjettet før det presenteres.
Dette vil Sametinget bruke millionene på
Sametinget er et folkevalgt organ. Derfor ber de om midlene uten øremerkinger, slik at de selv kan prioritere hva det samiske samfunnet trenger mest.
I sitt innspill har de likevel pekt på flere store behov i det samiske samfunnet:
I 2026-budsjettet fikk Sametinget stort sett bare kompensert for pris- og lønnsvekst. På spørsmål om hva som skjer dersom regjeringen igjen leverer et budsjett uten reelle økninger, er svaret fra sametingsråden alvorlig:
– Jeg håper ikke at regjeringen setter oss i den situasjonen at vi må se på hvor vi må kutte. Samiske institusjoner jobber hver dag med å styrke språk, kultur og samfunn etter fornorskningspolitikken. Det ville være en mørk dag om vi får vite at regjeringen ønsker å bremse dette arbeidet i stedet for å sette fart på det, sier Nystad Storslett.
Sametinget forventer at regjeringen har lyttet til innspillene deres når tallene legges frem onsdag. Samtidig understreker de at de er klare for å ta kampen videre til Stortinget dersom budsjettforslaget skuffer.
Se hvordan Sametinget ville bruke pengene sine i 2026.
Reindriften: Dyrere bensin og krevende hverdag ute i felt
I 2026 ble det satt av i underkant av 2 milliarder kroner til samiske formål. Disse pengene går ikke bare over til Sametingets budsjett.
Reindriftsnæringen forhandler om økonomien sin direkte med staten gjennom Landbruksdepartementet. Tidligere i år ble Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og regjeringen enige om Reindriftsavtalen for 2026/2027 på 275 millioner kroner.
Selv om næringsavtalen er i havn, merker reineierne på fjellet at prisveksten spiser opp mye av støtten.
Heltidsutøver Jon Anta Eira-Åhrén forteller at dyrere drivstoff og utstyr gjør den økonomiske driften vanskeligere.
– Diesel og bensin er på tur opp, og prisøkninga på maskiner og utstyr har gått opp for oss. Det har blitt dyrere enn det vi var forberedt på, sier Eira-Åhrén.
Spesielt unge som vil inn i næringen, må investere store summer og jobbe i mange år for å bygge opp en levedyktig reinflokk.
– Ungdomstilskuddet gjennom Reindriftsavtalen har blitt bra de siste årene, men støtten er ikke like stor som de tunge investeringene man må ta på seg i oppstartsfasen. Vi ligger fremdeles litt etter sammenlignet med andre næringer som landbruket, sier Eira-Åhrén.
Likevel har han troen på at det er verdt strevet:
– Når man er oppvokst så nære reinen og denne kulturen, strekker man seg langt for at det skal gå.Les også Fosen-aktivist: – Aksjonisme har blitt nødvendig
NRL følger opp
Bekymringen ute blant reindriftsutøverne deles av Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).
Leder Ole-Anders Turi understreker at næringen jobber fortløpende mot politikerne for å sikre at rammevilkårene justeres i takt med prisveksten. Og selv om de allerede har forhandlet om reindriftsavtalen, som varer helt til juni 2027, er han redd for de høye prisene.
– Vi har gjort stortingspolitikerne oppmerksomme på at både drivstoff og annet er dyrere nå. Når prisene stiger, stiger også kostnadene for reindriftssamer, sier Turi.
NRL-lederen peker på at næringen trenger lettelser som står i stil med utfordringene i andre distriktsnæringer.
– Nå kom det for eksempel en melding om at de fjerner CO₂-avgiften i fiskerinæringen. Vi har selvsagt en litt annen næring, men vi ønsker at regjeringen også ser på løsninger for oss.
Turi legger til at NRL vil fortsette å følge opp reindriftsutøvernes økonomiske situasjon og påvirke politikerne gjennom Reindriftsavtalen.