– I distriktene kommer dette til å bety enda flere nedleggelser av sykehjem. Vi må se på flere skolenedleggelser og det kommer til å raser tilbudet til befolkninga. Det er ikke ønskelig for noen.
Det sier ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) i Vågan i Lofoten, som er kritisk til regjeringens budsjettforslag.
Han mener budsjettet ikke er rigget for å styrke kommuneøkonomien, og får støtte fra andre ordførere i regionen.
– Det blir kjempekrevende. Jeg har nettopp fått melding fra min økonomisjef, som har sett på tallene, sier ordfører i den lille øykommunen Røst, Elisabeth Mikalsen (Sp).
I forslaget til budsjett for neste år går regjeringen inn for å øke kommunesektorens økonomi med 3,2 milliarder kroner i frie midler.
Men det er store forskjeller mellom kommunene hvordan dette slår ut i prosent.
– Det er ikke bra i det hele tatt. 2,1 prosent i økning i frie inntekter for oss dekker ikke pris – og lønnsveksten, fastslår Mikalsen.
I budsjettforslaget anslår regjeringen at pris- og lønnsveksten i kommunesektoren neste år vil være 3,8 prosent. Kommuner som får en lavere inntektsvekst enn dette, vil i praksis få strammere økonomi.
Ifølge NRKs egen gjennomgang gjelder det 80 kommuner i Norge.
Minst økning får Fedje på Vestlandet.
I Nordland gjelder det 15 kommuner. Det betyr at én av tre kommuner i fylket kan få mindre å rutte med neste år.
– Det er krise
Øykommunen Fedje i Vestland, med sine drøyt 520 innbyggere, kommer aller dårligst ut.
Regjeringen ønsker å gi dem en vekst i frie inntekter på 1,8 prosent.
Helt konkret betyr det en vekst i overføringene fra staten på drøyt 1,4 millioner kroner i 2027 – til å håndtere lønns- og prisvekst og egne satsinger.
I praksis betyr det at kommunen får halvannen millioner kroner mindre å rutte med neste år, sier ordfører Stian Herøy (H) i Fedje.
– Det er en reell nedgang i frie inntekter på 2 prosent. Det betyr kutt av flere stillinger. Vi er en øykommune, så hvis vi må si opp folk har de ikke andre alternativer her.
– Da er det stor risiko for at vi mister de innbyggerne, og da ruller ballen og vi får enda mindre fra staten neste år, sier Herøy.
Han har opplevd at budsjettene svinger fra år til år, og at små endringer i befolkningen kan gi store utslag. Men aldri har han opplevd at kommunen har kommet så dårlig ut.
– Det er krise. Vi har lite ekstra inntekter, så de statlige overføringene er veldig viktige for oss.
Siden regjeringen ikke har flertall alene på Stortinget, blir det forhandlinger om statsbudsjettet. Men Fedje-ordføreren har liten tro på at det skal redde kommunen fra kutt neste år.
Vi håper at budsjettet blir endret, men da blir det nok et påslag per innbygger, noe som kun utgjør et par hundre tusen kroner for oss.
Frykter kutt i tjenestene
Også i Lofot-kommunen Værøy må ordfører Susann Berg Kristiansen (H) konstatere at prosenten på 2,4 er lavere enn for de fleste andre.
Det er betydelig lavere enn i Evenes, som med 5,8 prosent får den høyeste veksten blant kommunene i Nordland.
– Det er jo godt under landet for øvrig. Her skal vi liksom satse på at det skal bo folk distriktene. Så her henger det ikke helt i hop, sier Kristiansen.
– Men dere kom veldig godt ut tidligere og fikk et kjempeløft for noen år siden? – Ja, vi tok igjen noe der. Så egentlig skulle vi hatt etterbetalt. Men vi må jo ha samme lønnsheten som landet for øvrig.
Hun forteller at budsjettforslaget vil bety kutt i tjenestene til innbyggerne.
– Vi må gjøre en jobb for å prøve å komme oss opp der vi skal være. Vi må se hvordan vi brukere pengene, som det allerede er en knapphet på.
Tror budsjettet er et forhandlingsutspill
At alle ordførerne i Lofoten var samlet under fremleggelsen at statsbudsjettet var tilfeldig.
De hadde møte i Lofotrådet i Flakstad.
Ordfører Einar Benjaminsen (H) ser på forslaget som et forhandlingsutspill.
– Ja, slik jeg ser tallene, når det kun er bykommunene som får over gjennomsnittet, så er dette et budsjett som Arbeiderpartiet har laget for å forhandle seg opp for småkommunene i neste omgang, når de møter Senterpartiet og de andre partene i forhandlingene.
Ber kommunene tilpasse seg
Kommunalminister Bjørnar Skjæran avviser at regjeringen bevisst har lagt fram et lavt budsjettforslag for å ha noe å gi i forhandlingene.
– Vi har lagt fram et budsjett for trygg økonomisk styring i en urolig verden. Kommunesektoren er høyt prioritert av regjeringen, og realveksten i frie inntekter på 3,2 milliarder kroner kommer på toppen av en historisk satsing på kommunene i 2025 og 2026, sier Skjæran.
Han peker på det er store forskjeller mellom kommunene, også når det gjelder befolkningsutviklingen.
– Det må kommunene håndtere. Gjennom endringene i inntektssystemet kom nordlandskommunene vesentlig bedre ut, men nedgang i folketallet eller i antall grunnskoleelever vil påvirke inntektsnivået i en kommune.
Samtidig understreker han at kommunene fortsatt må regne med omstilling.
– Arbeidet med å sikre kommunene forutsigbare inntekter fortsetter, men omstillingsbehovet blir ikke borte. Kommunene må tilpasse utgiftene til inntektsnivået, slik kommuneloven forutsetter.