Dette er et eksempel på en type melding Anastasia Boshkoska fra Nord-Makedonia har sendt mange av.
– Så prøver jeg igjen. Jeg spør om de vil bli med på en annen festival, på kafé eller hjem til meg.
Men svaret blir det samme.
– Det var et mønster som fulgte meg lenge.
Kontakten mellom innvandrere og resten av befolkningen i Norge har aldri vært tettere, viser Imdis ferske statusrapport om integrering.
Men det krever en ekstra innsats.
– Ensomt
Boshkoska flyttet til Norge for rundt fem år siden for å studere videre.
Hun kjente få i det nye landet.
– Det føltes ganske ensomt. Jeg, og mange som jeg har pratet med, har følt oss engstelige.
Men hun fant seg ikke i å ha det sånn.
– Jeg føler at jeg har tatt mange sjanser for å kjempe meg inn i det norske samfunnet.
Gang på gang tok hun kontakt, sendte meldinger og inviterte folk med på arrangementer. Hun prøvde til og med Tinder for å finne venner.
– Vær irriterende «på», du må jo bryte isen.
Hun sier at folk ikke må miste motet når de blir avvist.
– Kan man bli integrert i Norge hvis man er introvert?
– Ja, kanskje, jo. Men det kommer sikkert til å ta rundt 20 år.
Bør bevise at man blir
For litt over 20 år siden flyttet Gabriela Sirbu fra Romania til Tromsø for å studere og jobbe.
I dag er hun norsk statsborger og føler seg norsk på mange måter.
– Jeg tror jeg er godt integrert. Jeg vet hvordan samfunnet fungerer.
Også hun opplevde det som noe vanskelig å komme innpå folk i starten, men etter hvert løsnet det.
Hun oppfordrer andre til å være tålmodige, og anslår at fem til sju år kan være et slags brytepunkt.
– Hvis man blir lenger enn det, da har man bevist at man blir her til slutt. Da kan man bli tatt inn og invitert på ting.
Hun mener dette også i stor grad gjelder Nord-Norge, der folk ofte flytter til landsdelen for å jobbe eller studere, før de flytter videre. Les også Skal se på hva som får folk til å bli: – Ta med flyktninger i alle beslutninger
– Det tar tid
Nærmere seks av ti med innvandringsbakgrunn – 64 prosent – føler seg i dag helt eller ganske norske.
Det viser den ferske rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge? 2026» fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
– Jeg synes rapporten peker på mange positive tendenser.
Det sier Gry Paulgaard, som er professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet, og har forsket på integrering, særlig blant flyktninger, i flere år.
Hun trekker fram at flere barn går i barnehage, at frafallet i videregående skole blant barn med innvandrerbakgrunn har gått ned, og at flere tar høyere utdanning.
– Det stemmer overens med mitt inntrykk av at det tar tid å bli integrert i Norge.
– De første årene er ofte veldig krevende. Men det å komme på plass, få utdanningen og jobbene man ønsker, er viktig for integreringen.
Selv om rapporten også viser noen negative trender, mener professoren at de positive er tydeligst. Hun mener den viser at integreringsarbeidet stort sett fungerer.
– Signalene fra regjeringen virker veldig lovende når det gjelder støtte til ytterligere språkopplæring. Det er viktig for å kunne forsterke de positive tendensene som kommer fram i rapporten.
– Språkopplæring er viktig for å delta både i utdanningssystemet, i arbeidslivet og sosialt på andre arenaer.
Uskrevne regler
Etter selv å ha brukt mange år på å bli integrert, vil Gabriela Sirbu nå hjelpe andre som er nye i landet.
Det har resultert i to egenutgitte bøker med tips om det hun kaller uskrevne regler, som kan være nyttige å kjenne til.
– Jeg synes hun peker på mange viktige ting. Det er kjempeviktig å få fram innvandreres erfaringer med hva de mener er viktig for å bli integrert, sier Paulgaard, som har sett på Sirbus råd.
Videre oppfordrer hun folk til å være ute i samfunnet for å lære om de uskrevne reglene.
– Det er sånne regler som man oppdager etter hvert, og ofte oppdager man dem ved å bryte dem.
Mener kultur er viktig
For Anastasia Boshkoska har det lønt seg å stå i noe ubehag.
Et annet ess hun har i ermet, er interessen for kultur og litteratur. Hun har nemlig studert Ibsen-studier i Norge. – Felles referanser er veldig viktig. Det kan selvfølgelig skapes gjennom litteratur.
– Jeg har for eksempel et vennskap som startet med «Peer, du lyver!». Det sa jeg til en person, og så ble vi venner.