T-banevogn på vei mot Østerås kjører på skinnene i et skogkledd landskap. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
STENGT: En stort antall reisende blir rammet når T-banen stenger i flere perioder neste år. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

– Neste år blir det vondeste året, sa sporveissjef Birte Sjule til NRK i november for snart to år siden.

I 2025 var Majorstuen stasjon helt eller delvis stengt i lang tid.

På deler av linje 2 og 3 ble de reisende avspist med buss for bane i sju måneder.

Men også det neste året blir ille.

Stengt i 28 dager

Mesteparten av T-banenettet blir stengt ned i sju omganger på fire dager hver.

Altså til sammen 28 dager.

Stengningene er nødvendige for at Sporveien skal teste nytt signalanlegg – også kalt CBTC.

T-banevogn stående på perrong ved Jernbanetorget stasjon. Personer venter på plattformen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Med nytt signalanlegg kan Sporveien kjøre 36 tog i minuttet gjennom Sentrumstunnelen hver vei, mot 28 i dag. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Stengedatoene er nå klare. Første periode blir 19. til 22. november i år.

Da blir det meste av T-banenettet bli stengt. Men fra Frognerseteren, Østerås og Kolsås i vest så vil linjene – 1, 2 og 3 – gå fram til henholdsvis Frøen, Makrellbekken og Ullernåsen.

Deretter går det slag i slag fram til september neste år.

– Rammer flere

Blir da det neste året enda verre enn 2025?

– 2027 blir også vondt, men på en annen måte. Vi stenger ikke over en så lang periode som i 2025, sier Birte Sjule til NRK i dag.

– Men vi kommer til å stenge større deler, og det kommer til å ramme flere når vi først stenger, sier hun.

T-banevogner på et verksted.
T-banevognene er på verksted og blir bygd om til CBTC. Foto: Sven Chr. Stenvaag / Sporveien

Fra 60-tallet

Systemet er allerede installert i alle vogner og i alle spor.

Men før det blir gradvis tatt i bruk fram til Fornebubanen åpner, må det testes i full skala.

Av sikkerhetshensyn må det skje uten passasjerer.

Slikt tar tid. Bare det å bytte mellom gammelt og nytt anlegg før og etter testing tar en halv dag.

– Vi har aldri hatt en større stengning av T-banen enn dette, sier sporveissjef Sjule.

– Samtidig har vi ikke skiftet signalsystem siden midten av 1960-tallet, altså før månelandingen, legger hun til.

Smilende kvinne med krøllete hår og skjerf, fotografert innendørs i et offentlig rom. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Birte Sjule er konsernsjef i Sporveien. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Julebord og Øya

Sporveien har prøvd å legge stengningene til ferier og langhelger for å skåne flest mulig som reiser.

Noen «kollisjoner» har de ikke greid å unngå. Første stengning skjer for eksempel i en stor julebordhelg.

Og i august neste år stenger T-banen under Øyafestivalen.

Rulletrapper og heis på en T-banestasjon. En person går ned mot perrongen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Det blir tomt på de fleste T-banestasjonene i sju perioder på fire dager hver. Her fra Jernbanetorget. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Her er datoene:

  • 19. - 22. november 2026
  • 25. - 28. februar 2027 (vinterferie)
  • 26. - 29. mars 2027 (påskeferie)
  • 4. - 7. mai 2027 (Kristi himmelfartsdag)
  • 1. - 4. juli 2027 (sommerferie for skolene)
  • 12. - 15. august 2027 (sommerferie for skolene, Øyafestivalen)
  • 8. - 11. september 2027

Det meste av nettet vil være stengt, også Ringen og Sentrumstunnelen, selve hjertet i T-banen.

Om noen av ytterstrekningene blir holdt åpne i stengeperiodene neste år, vil kunne variere.

Kan ikke erstattes

Ruters oppfordring til passasjerene er klar: Tenk igjennom om det er nødvendig å reise.

– Vår hovedprioritering disse dagene blir å sørge for at de som må reise, kommer seg fram, sier konstituert adm.dir. Sondre Eftedal Blom i Ruter.

En mann med briller og olivengrønn jakke står foran et kart på en t-banestasjon. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Sondre Eftedal Blom er konstituert Ruter-sjef. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

For å ta unna det verste de dagene T-banen er stengt, vil Ruter sette opp flere busser og trikker på eksisterende linjer.

Det blir også noe buss for bane, men ikke på langt nær nok til å frakte alle.

For: Å erstatte T-banen er ikke mulig.

Det er rett og slett ikke nok busser og trikker – eller veier, for den saks skyld.

T-banen frakter nemlig over 100 millioner passasjerer hvert år. Det er mer enn alle norske tog til sammen.

Fotgjengere ved et busstopp i Oslo sentrum med en trikk og en buss i bakgrunnen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Ruter varsler at de vil forsterke eksisterende bussruter og trikkelinjer i stengeperiodene. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Oslos miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea (V) er opptatt av at T-banereisende ikke skal bli like plaget av signalfeil som togpassasjerene.

– Vi har jo erfaringene fra jernbanen friskt i minne. Hvis vi ikke gjennomfører disse investeringene i nytt signalanlegg, så kommer tilbudet til å bli veldig mye dårligere, og vi kommer til å få mange brudd.

– Så dette må vi gjennom. Det blir tøft, men resultatet kommer til å bli veldig mye bedre i den andre enden, sier hun.

Kan kjøre tettere

Grunnen til at signalanlegget må skiftes ut er todelt. For det første har dagens anlegg nådd slutten av sin levetid.

Det er upålitelig, og det vanskelig å skaffe reservedeler.

Et rødt lyssignal ved en togperrong. En person står i bakgrunnen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Med nytt digitalt signalanlegg på plass vil de gamle lyssignalene på T-banen forsvinne. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

For det andre vil et nytt anlegg øke kapasiteten i nettet og gjøre det mulig å bedre tilbudet.

– Det CBTC gjør, er at vi kan kjøre enda tettere enn i dag, forklarer sporveissjef Birte Sjule.

– Og når vi kan kjøre tettere, kan vi kjøre flere tog igjennom sentrumstunnelen, som er flaskehalsen i T-banesystemet i Oslo, sier hun.