Stiller ut forbudte bøker: – Rettigheter som må beskyttes hver dag

Heidi Avdal — 5. - 11. oktober arrangeres Forbudte bøker-uka, og i år er rekordmange påmeldt i Norge. Grafikk: Kari Løberg Skår / NRK

Forbudte bøker-uka arrangeres for tredje gang i Norge, med rekordmange deltakere fra bibliotek, bokhandlere og organisasjoner.
Målet er å øke bevisstheten om ytrings- og lesefrihet, og vise hvordan sensur kan true tilgangen til ulike stemmer og pålitelig informasjon.
Uka tar opp både historiske og aktuelle eksempler på forbudte eller omstridte bøker, i Norge og internasjonalt.
Bøker som «Sangen om den røde rubin», «Uten en tråd» og «Genderqueer» trekkes fram som eksempler på bøker som har skapt debatt eller blitt forsøkt fjernet.
Saken om «Genderqueer» i Arendal viste at diskusjoner om sensur og skolebibliotek også er relevante i Norge.
Arrangørene mener det er viktig å være føre var og forsvare demokrati, ytringsfrihet og retten til å lese det man vil.

– I Norge har vi lett for å ta det som en selvfølge at vi både kan si og lese det vi måtte ønske. Det er viktig å sette fokus dette.

Det sier lærer Heidi Avdal om Forbudte bøker-uka som nå skal i gang over hele landet.

Det vil blant annet bli utstillinger av bøker som har vært eller er omstridt eller forbudt.

Noen kan nok overraske. Se eksempler lenger ned i saken.

Bokserien En pingles dagbok har vært omstridt i noen land, særlig i konservative og religiøse miljøer, fordi den oppfattes som å bryte med idealer for «god oppførsel» og «god barneoppdragelse». I 2023 forbød regjeringen i Tanzania 16 av bøkene i serien. Foto: Gyldendal

– Må beskyttes hver dag

I år er det tredje gang Forbudte bøker-uka arrangeres i Norge, og rekordmange har meldt seg på. Over 720 bibliotek, bokhandlere og organisasjoner er med.

– Uka arrangeres fordi demokrati og ytrings- og lesefrihet er rettigheter som må beskyttes hver dag. De er under press internasjonalt.

Det sier Cathinka Neverdal ved Universitetsbiblioteket i Oslo, som koordinerer arrangementet.

Hun sier uka skal øke oppmerksomheten rundt forskjellige former for sensur som påvirker vår tilgang til et mangfold av stemmer og etterettelig informasjon.

– Vi vil at hele befolkningen skal være bevisst på trusler mot ytrings- og lesefrihet, sier hun.

Forsøk på sensur skjer i dag

«Banned Books Week» har blitt arrangert i USA siden 1982, og startet som en reaksjon på økende utfordringer rundt sensur av bøker.

Forsøk på sensur og fjerning av bøker har funnet sted overalt i verden, og skjer også i dag.

I Norge har det skjedd med romanene «Sangen om den røde rubin» (1956) og «Uten en tråd» (1966). Begge ble forbudt.

Eksempler på andre omstridte eller forbudte bøker er «Den lille prinsen» (1943), «Brødrene Løvehjerte» (1973), «Kaptein Supertruse» (1997-2015),«En pingles dagbok» (bokserie 2011-2026)og «Genderqueer» (2019).

«Genderqueer», som er en selvbiografisk tegneserieromanen skrevet for å hjelpe ungdom som strever med å finne ut av egen kjønnsidentitet og seksuell legning, er på American Library Associations liste over bøker som oftest blir utsatt for sensur.

Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle (1956)

Sangen om den røde rubin er en roman som handler om studenten Asks vei gjennom skam og erobringer.

Romanen ble politianmeldt på grunn av dristige seksualskildringer og det ble rettssak. «Myklesaken» førte til at boka ble konfiskert og forbudt i 1957. I dommen ble det fastslått at romanen var utuktig, og det ble bestemt at den skulle beslaglegges hos forlaget og i alle bokhandlere i Norge. En anke førte saken til Høyesterett, der forlag og forfatter ble frikjent 9. mai 1958.

Uten en tråd av Jens Bjørneboe (1966)

Uten en tråd er en humoristisk erotisk bok om Lillian som sendes ut i verden etter avsluttet seksualterapi hos orgasmespesialisten doktor Petersen.

29. juni 1967 ble forfatteren og hans forlegger dømt i retten for å ha henholdsvis skrevet og utgitt pornografi. Boka ble forbudt i Norge. Dommen mot boka har aldri blitt opphevet, men håndheves ikke i dag.

Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren (1973)

Brødrene Løvehjertehandler om brødrene Karl og Jonatan som begge dør unge, men gjenforenes i Nangijala, landet bortenfor stjernene.

Det har flere ganger vært uenighet om skildringene av død og selvmord egner seg for barn, men det har ikke vært grunnlaget for sensuren av boka. Boka ble forbudt i det tidligere Tsjekkoslovakia fordi kommunistregimet var bekymret for at den skulle inspirere befolkningen til å gjøre opprør. I 1981 ble boka smuglet inn, oversatt og trykket på tynt papir. I 1992, etter regimets fall, ble boka offisielt utgitt i landet (Les mer på Svenska PENs nettsider!)

Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry (1943)

Den lille prinsen handler om en prins fra en fjern planet som besøker jorden og søker vennskap og kjærlighet.

Under 2. verdenskrig ble alle bøkene til Antoine de Saint-Exupéry forbudt i Frankrike. Forfatterens skrifter ble tolket som kritikk av regimet og dets samarbeid med nazistene. Bøkene ble derfor fjernet fra biblioteker og bokhandlere. Den lille prinsen ble også sensurert av militærjuntaen i Argentina (1976–1981), da de mente boken var systemkritisk.

Kaptein Supertruse av Dav Pilkey (bokserie, 1997-2015)

Bøkene handler om to venner, George og Harold, som sammen skaper en superhelt: Kaptein Supertruse. Forfatteren sier selv at han har skrevet bøkene for å gi barn noe underholdende å lese som får dem til å le, og gjøre ikke-lesere til lesere.

Bøkene har vært gjenstand for kontrovers fordi de sees på som upassende og antiautoritære. Ifølge American Library Association var Kaptein Supertruse en av de mest forbudte og utfordrede bøkene mellom 2000 og 2009. På lokalt nivå i USA har det over flere år bøkene blitt forsøkt fjernet fra skoler og bibliotek, og de har også blitt forbudt ved noen skoler. Protestene handler både om at Pilkey utfordrer autoriteter og oppfordrer barn til å si ifra dersom de mener at noe føles galt, og at det er upassende språk og moral i bøkene. I en av bøkene i serien er det omtale av et likekjønnet foreldrepar. Dette er grunnen til at boken ble forbudt ved en del skoler i Florida. Boken får heller ikke selges i Russland på grunn av lovgivning som forbyr det myndighetene anser som «homofil propaganda».

En pingles dagbok av Jeff Kinney (bokserie 2011-2026)

En pingles dagbok handler om Greg Heffley som prøver å overleve skole, venner og familie mens han skriver og tegner i dagboken sin.

Bokserien har vært omstridt i noen land, særlig i konservative og religiøse miljøer, fordi den oppfattes som å bryte med idealer for «god oppførsel» og «god barneoppdragelse». I 2023 forbød regjeringen i Tanzania 16 av bøkene i serien. Undervisningsministerens begrunnelse var at bøkene var i strid med tanzanianske kulturelle normer og moral, og at de brøt med gode prinsipper for barneoppdragelse. I Tanzania er homofili fortsatt straffbart, og myndighetene mente også at bøkene hadde LHBT+-tematikk, men uten å oppgi konkrete eksempler.

Genderqueer av Maia Kobabe (2019)

Genderqueerer en selvbiografisk tegneserieromanen som er skrevet for å hjelpe ungdom som strever med å finne ut av egen kjønnsidentitet og seksuell legning.

Fra juni 2021 til desember 2022 ble Genderqueer fjernet i 54 amerikanske skoledistrikt, og i dag er dette den boken som flest ganger har blitt forsøkt fjernet fra amerikanske skolebibliotek. Samtidig kjemper mange foreldre, elever, lærere og bibliotekarer for å beholde bøkene i skolebibliotekene.

Kilder:

American Library Associations, Banned Books Week Sverige, Universitetsbiblioteket i Oslo

Ville fjerne bok fra skolebibliotek

Romanen «Genderqueer» har også vært et hett tema i Norge.

For to år siden ønsket skolesjefen i Arendal å fjerne den fra skolebiblioteket ved en skole, fordi han mente den ikke hørte hjemme på et barne- og ungdomsbibliotek.

Til Agderposten påpekte han at det hang sammen med illustrasjoner i boka, og ikke tematikken, som han mente var viktig.

Flere mente dette var sensur, og etter voldsomme reaksjoner bestemte skolen seg for å beholde boka i biblioteket. Flere politikere engasjerte seg også i saken.

Gender Queer bok — Boka Genderqueer skal være en av bøkene som oftest blir utsatt for sensur i USA. Det kom også forslag om å fjerne den fra et skolebibliotek her i landet. Foto: Vetle Hjortland

Tove Kittelsen ved Arendal bibliotek mener dette eksempelet viser at det også er viktig å ha fokus på ytrings- og lesefrihet i Norge.

– Bøker i skolebiblioteket er jo litt utsatt for å få kritikk, spesielt av foreldre. Men vi synes det er viktig at bøkene er tilgjengelige for barna som trenger dem, sier hun.

Hun påpeker at sensur av bøker ikke er et stort problem i Norge i dag, men sier at det skjer mer og mer ute i verden.

– Det er viktig å være føre var, og gjøre folk oppmerksom på dette, sier hun.

Arendal bibliotek skal i anledning Forbudte bøker-uka ha utstillinger. De skal også vise filmen «The Librarians», som handler om biblotekarer som går sammen for å bekjempe bokforbud i USA.