– Det blir vel oss tre som må lage maten nå når vi bor uten foreldrene våre, sier Johan Andre Brubakk.
På toppen av klesbunken i bagen legger han en kasserolle og en stekepanne.
16-åringen fra Mosjøen skal flytte ut fra det trygge redet for å begynne på Vg1 Naturbruk i Brønnøysund.
Sammen med kameratene Jonas Rørvik og Ulrik Almås skal han flytte inn i et guttekollektiv.
Guttene er ikke alene.
Over 23.000 elever i Norge må flytte bort for å gå på videregående skole i høst.
Alesja Ivanova (16) har akkurat flyttet inn på hybel på Stend videregående skole utenfor Bergen.
– Det går ganske greit. Men plutselig bor man helt alene, og da tenker man litt «åj!». Men så blir man vant til det, sier hun.
Akkurat det med med matlaging er hun ikke bekymret for. Det har hun nemlig gjort før.
Et økonomisk sjokk for foreldrene
I Vestland må en av seks elever i videregående skole bo på hybel, mens i Nordland må nesten én av tre elever ta fatt på hybellivet.
Men å sende en 16-åring ut i verden koster langt mer enn de fleste er klar over.
Hver borteboer som oppfyller kravene til Lånekassen får gjennomsnittlig 7015 kr hver måned. Til sammen utgjør det 1,5 milliarder kroner, ifølge Lånekassen.
Det dekker knapt husleia på en vanlig hybel.
– Det er veldig mange som ikke er klar over at en 16-åring fort er dyrere enn en bil, sier Linda Tofteng Eliassen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Nord-Norge.
Når ungdommen flytter ut, blir utgifter til mat, såpe, strøm og klær med ett synlige på en helt annen måte.
Ifølge SIFOs referansebudsjett koster det over 12.000 kroner i måneden å fø en 15–17 år gammel gutt.
Når du legger til en hybel til 6000 kroner, lander kalkylen på over 18.000 kroner i måneden.
Det betyr at det mangler over 11.000 kroner hver eneste måned sammenlignet med stipendet.
Nesten hver tredje videregåendeelev i Nordland fikk borteboerstipend sist skoleår, viser tall fra Lånekassen.
– Foreldre må være forberedt på å skyte inn penger for at ungdommen skal ha en forsvarlig levestandard. De må la pengene følge med ut døra slik at barna fortsatt har mat og et trygt liv, understreker økonomen.
Eliassen mener at mange foreldre gjør barna en bjørnetjeneste når de skjermer barna i oppveksten for hvor mye ting faktisk koster.
– Men det finnes hjelp om økonomien er uoverkommelig. Hun nevner mellom annet at finnes støtteordninger via både Lånekassen og Nav.
Dyrest i starten
I tillegg kommer engangsutgiftene.
Forsker Andreea Ioana Alecu ved SIFO peker på at den aller første tiden på hybel kommer som et sjokk på mange.
– Særlig den første perioden blir dyr, for det er ganske mange ting som kommer samtidig. Nyutflyttede elever trenger alt fra sengetøy, håndklær og dyne til kasseroller, i tillegg til depositum og første husleie, sier Alecu.
De yngste videregåendeelevene er 15 år gamle når de flytter hjemmefra for første gang. Da skal de både følge undervisning, lage mat, vaske klær og få økonomien til å gå rundt.
For å unngå krangling i guttekollektivet i Brønnøysund, har de tre guttene fra Mosjøen kastet seg rundt og opprettet en felleskonto for innkjøp.
– Så det ikke blir krangling og styr, for det gidder jeg ikke, sier Ulrik Almås.
Må løpe fra skole til jobb
Når foreldrene ikke har råd til å fylle hullet i budsjettet, får det konsekvenser for skolehverdagen.
Zaid Norzai Ahmmad leder Elevorganisasjonen og forteller at enkelte elever løper fra skole til jobb for å få endene til å møtes.
– Vi hører historier fra elever som verken har tid eller energi til å gi sin fulle oppmerksomhet til skolen fordi man må ha både én og to jobber. Det er ikke sunt.
Elevorganisasjonen er fornøyd med at regjeringen økte borteboerstipendet til 7015 kroner per måned. Likevel mener Ahmmad at de ikke er helt i mål enda.
Han mener borteboerstipendet bør økes til 1,5 G noe som tilsvarer 204.824 kroner i året.
– Utdanning i Norge skal være gratis og da bør det ikke handle om hvorvidt foreldrene har penger eller ikke. Mye av argumentasjonen vi møter er at foreldre har forsørgerplikt. Det forstår vi, men skolen skal være gratis for alle.
– Blir ganske trangt
Ahmmad får støtte fra hybelboere ved Stend videregående skole i Vestland som mener borteboerstipendet bør økes.
– Det blir ganske trangt med penger når du skal handle inn mat, betale leie og alt annet som du trenger å ha i hverdagen. Det blir veldig lite penger igjen, sier Idianna Solheim Eliassen.
Sammen med Helene Holen og Alesja Ivanova må hun spe på stipendet med jobb på hjemstedet.
Holen understreker imidlertid at det er vanskelig å få jobb når man er under 18 år. Til tross for at økonomien er knapp, får jentene det likevel til å gå opp med god planlegging.
– Jeg har nok penger. Hver søndag planlegger jeg hva jeg skal ha, så jeg ikke handler flere ganger i uken, sier Ivanova.
Også 17-åringene Amalie Vaarvik (17) og Kristine Eikesaas (17) på Sauda videregående skole i Rogaland må jobbe for at det skal gå rundt.
– Vi hadde klart oss uten jobb også, men da har du ikke så mye til overs, så det er en fordel å ha jobb, sier Vaarvik.
– En del av det å bli voksen
Selv om regningene blir høye og hverdagen krevende, er guttene fra Mosjøen innstilt på å få det til å gå rundt.
Om det kniper, er de forberedt på å ta i et tak.
– Det gjelder å prøve å få seg en jobb på fritiden for å spare opp til mat, drikke og litt sånt, sier Johan Andre Brubakk.
Snart står skyssen klar utenfor huset i Mosjøen. Panna er pakket, felleskontoen er opprettet, og et nytt kapittel venter i Brønnøysund.