– Stoltenberg har rykket ut i pressen og redegjort for at dette kan være ulovlig. Da er vår klare beskjed at han må komme til Stortinget. Han må snakke med de parlamentariske lederne, og finne ut hva risikoen er, sier Høyre-nestleder Henrik Asheim til NRK.
– På bakgrunn av det han sier, vil Høyre nå ta initiativ til å gjøre om vedtaket i Stortinget?
– Det er for tidlig å si. Nå trenger vi å snakke med finansministeren og få oversikt over hva risikoen faktisk er.
Avgiftskuttene det er nå snakk om, skal tre i kraft om under én uke, nemlig 1. mai. Det gjelder altså ikke avgiftskutt som allerede er innført, på diesel og bensin.
Høyres rolle var avgjørende da flere avgiftskutt på bensin og diesel ble vedtatt før påske. Det var nemlig Høyres snuoperasjon som gjorde et flertall mulig – mot Arbeiderpartiet og Stoltenbergs vilje.
– Han har ikke tatt kontakt med Stortinget. Han har svart på et skriftlig spørsmål, sier Asheim.
– Jeg syns det er litt spesielt hvis finansministeren har holdt på med dette i flere uker, og ikke gir ett signal til Stortinget om at det kanskje er andre grep vi heller må gjøre for å bedre folks økonomi.
Stoltenberg viser til at han før vedtakene ble gjort før påske, advarte Stortinget om at avgiftsendringene kunne være ulovlig statsstøtte.
– I dag bekreftet jeg den advarselen, etter at Finansdepartementet de siste ukene har hatt tett dialog med ESA, sier han til NRK.
– Dette er derfor ikke nytt for Høyre. Om partiet har ytterligere spørsmål til endringene de var med å vedta før påske, vil jeg selvfølgelig bidra til å besvare dem.
«Ap-arroganse»
Men også KrF reagerer sterkt på Stoltenbergs fremgangsmåte.
– Det som ville være naturlig når departementet mener et stortingsvedtak kan være ulovlig, er at finansministeren går i dialog med Stortinget, sier KrFs finanspolitiske talsperson Jørgen Kristiansen.
– I stedet har han gått til mediene. Dette er Arbeiderparti-arroganse på sitt verste, sier han.
Fremskrittspartiets Tom Staahle forventer at regjeringen følger opp intensjonen i vedtaket, nemlig å redusere avgiftstrykket for folk i Norge.
– Når vedtaket er fattet her i Stortinget, må regjeringen innenfor rammene som gjelder i EØS-avtalen, finne en løsning på dette, slik at avgiftskuttet blir gjennomført.
– Vil bli innført
Uttalelsene fra Høyre og KrF kommer etter at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i ettermiddag varslet at Stortingets vedtak om å sette ned CO₂-avgiftene etter all sannsynlighet utgjør statsstøtte og dermed trolig er ulovlig.
Konklusjonen kommer fram i et brev fra Stoltenberg til Stortinget i dag.
Varslet om ulovlig statsstøtte gjelder de vedtakene som ennå ikke er trådt i kraft.
I brevet heter det:
- Nedsettelsene av CO₂-avgiften utgjør etter all sannsynlighet statsstøtte.
- Denne statsstøtten er etter all sannsynlighet ulovlig.
Men avgiftskuttene vil likevel tre i kraft, varsler Stoltenberg.
– På tross av betydelig statsstøtterettslig risiko, vil de reduserte CO2-avgiftssatsene tre i kraft 1. mai, som vedtatt av Stortinget, skriver finansministeren i brevet.
De såkalt statsstøtterettslige problemstillingene handler i realiteten om hvorvidt vedtakene er i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Fem vedtak
Flere vedtak om å kutte bensin- og dieselavgiftene ble gjort av Stortinget rett før påske da Senterpartiet gikk sammen med Høyre, Frp og KrF.
Det var krigen i Midtøsten som presset diskusjonen om avgiftskutt fram. Krigen førte nemlig til at oljeprisen skjøt i været, noe som nærmest over natten gjorde bensin og diesel langt dyrere.
– Da saken ble debattert i Stortinget før påske og før vedtaket ble fattet, var jeg tydelig på at disse vedtakene kunne innebære ulovlig statsstøtte, skriver Stoltenberg i brevet.
– I etterkant av vedtaket har departementet i dialog med ESA gjort en grundigere vurdering av spørsmålet om statsstøtte med sikte på å finne en lovlig måte for å gjennomføre Stortingets vedtak, skriver han videre.
Konkret var det snakk om fem vedtak som ikke trådte i kraft umiddelbart, fordi det var tekniske utfordringer eller utfordringer med regelverket for statsstøtte.
Blant det som ikke ble gjennomført umiddelbart, var fjerning av CO₂-avgiften på vanlig diesel og på det som kalles anleggsdiesel.
Dette grepet vil gjøre dieselen for vanlige bilister ytterligere 1,66 kroner billigere per liter, inkludert moms. Anleggsdiesel vil bli 2,50 kroner billigere, uten moms.
Heller ikke kutt i CO₂-avgiften på diesel for sjøfart, for kvotepliktig sjøfart eller for kystfiskerne er foreløpig fulgt opp av regjeringen.
Kan måtte betale tilbake
I brevet klargjør Stoltenberg også at bedrifter som får avgiftskutt, kan måtte betale tilbake det de får i avgiftskutt.
– Støtte som gis i strid med iverksettelsesforbudet, må støttegiveren (dvs. Finansdepartementet/Skatteetaten) kreve tilbake, heter det.
– Dette kan utgjøre store beløp og bli en stor økonomisk belastning for støttemottakerne. Det vil også kunne bli svært administrativt krevende, heter det.
– Ikke kontakt
Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum brøt med de fire rødgrønne partiene og gikk sammen med høyresiden i saken.
– Vi kommer aldri til å akseptere at EU-regler skal presse fram høyere avgifter i Norge. Drivstoffprisene var altfor høye før Sp presset frem avgiftsreduksjonene i Stortinget. Heldigvis ser vi at avgiftskuttene har gitt lavere priser på bensin og diesel, sier han.
– Jeg forventer at regjeringen gjør det krystallklart overfor ESA at det er behov for lavere avgifter i Norge og at det demokratisk fattede vedtaket skal respekteres.
Vedum har også et stikk til Stoltenberg:
– Stoltenbergs utspill er en urovekkende legitimering av at EU gjennom ESA skal blande seg inn i norsk avgiftspolitikk, sier Sp-lederen.
Konklusjonen om ulovlig statsstøtte er pinlig, mener MDGs Frøya Skjold Sjursæther.
– At ESA mener dette er ulovlig, understreker hvor pinlig hele seansen før påske var, sier hun.
– Høyre, KrF, Frp og Sp har brukt 7 milliarder på billigere bensin, stikk i strid med hva som er god klimapolitikk, ansvarlig pengebruk og europeisk lov.