– Det er blitt omtrent dobbelt så dyrt i 2026 som det man forutså i fjor høst. Det kan man også se for seg i 2027.
Det sier Tor Reier Lilleholt, som er analysesjef i Volue.
Det har vært en tørr sommer mange steder, og uroen herjer i verden. Det merkes på kraftprisene.
Onsdag kveld vil det i deler av landet egentlig koste over to kroner for én kilowattime strøm.
Egentlig. For norgespris gjør at folk ikke må forholde seg markedspris. Regjeringen har nemlig innført ordningen, som tilbyr en fast pris for strømmen.
Med denne ordningen må statskassen betaler mellomlegget mellom den faste prisen og prisen i markedet.
De neste månedene vil det bli klart hva norgesprisen blir neste år, og med det hva staten må ut med.
Og det siste tallet kan variere kraftig, ifølge Lilleholt.
– Det kan bli enorme summer.
0 milliarder? 55 milliarder?
I fjor høst foreslo regjeringen å sette av 11,5 milliarder kroner til norgespris og strømstøtte. I våres ble denne potten oppjustert til over 21 milliarder kroner.
Lilleholt mener dette viser hvor vanskelig det er å anslå priser fremover.
Energiminister Terje Aasland (Ap) går langt i å si seg enig:
– Det er betydelig usikkerhet om hvordan kraftprisene vil utvikle seg framover, skriver han i en e-post til NRK.
Lilleholt sier norgespris kan komme til å koste staten et sted mellom 0 og 55 milliarder kroner neste år.
Det mest sannsynlige er noe midt imellom, understreker han.
Analysesjefen viser til modeller som ser på hvordan vær og klima har vært i Norge de siste 30 årene. Hvis det neste året viser seg å bli som det kaldeste og tørreste året vi har hatt de siste 30 årene her til lands, vil det bety en svært høy strømpris.
Så legger han til grunn at like mange velger norgespris, og at prisen holdes på 40 øre pluss moms. I dette tilfellet ender han på 55 milliarder kroner.
– Det er en del forutsetninger som må til for å få så ekstreme summer, men det er helt fullt mulig med så høye priser.
Skulle anslaget slå til, vil det bety at norgespris neste år vil koste mer enn all strømstøtte de seneste fire årene til sammen.
Tjener også penger
Russlands fullskala angrep på Ukraina i februar 2022 satte en støkk i energimarkedene i Europa. I tillegg hadde Norge da fått to nye kraftkabler til utlandet som knyttet norske kraftpriser tettere opp mot dem i Europa.
Fra 2022 til 2025 har staten brukt mer enn 50 milliarder kroner på støtte og subsidier.
I tillegg kommer altså dette året, hvor det ferskeste anslaget er på over 21 milliarder kroner. Til sammen nærmere 73 milliarder kroner de seneste årene.
Så hører det med at staten også tjener gode penger på strømprisene, gjennom eksport, skatter, avgifter og utbytte.
Statens inntekter fra fornybare aktører var for noen år siden på 130 milliarder kroner.
Det viser en rapport fra Vista og Fornybar Norge fra 2024.
Nedbør avgjør
Marius Holm Rennesund er partner i konsulentselskapet Thema. Slik det ser ut nå, sier han det mest sannsynlige er at strømprisene neste år blir litt lavere enn i år:
Rundt 80–90 øre per kilowattime i Sør-Norge i gjennomsnitt.
– Vi vil imidlertid se at dersom det kommer mye nedbør i tiden framover vil dette presse ned prisen, men en veldig tørr værtype vil presse den opp, skriver han.
Lilleholt i Volue er enig i at det mest sannsynlige er lavere snittpriser neste år enn i år.
I så fall tror han staten må ut med 13–14 milliarder kroner i strømstøtte. Forutsetningene er de samme: Norgesprisen holdes uendret og antallet kunder er det samme.
Het politisk potet
Om norgesprisen endres eller ikke, blir klart de neste månedene.
Statsminister Jonas Gahr Støre fikk spørsmål om prisnivået under partilederdebatten under Arendalsuka. Da sa han at det ikke vil være et «veldig avvik» mellom prisen neste år og i år.
Men han ville ikke utdype hva som ligger i «ikke et veldig avvik».
Uansett hva statsministeren måtte mene, så er det partiene på Stortinget som må bli enige om tallet i løpet av høsten.
I løpet av høsten blir det altså klart.
– Norgespris for 2027 vil bli fastsatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2027, skriver energiminister Aasland.