Utallige dukkehus, bamser og tegninger brant opp i storbrannen i Stenseth på fredag.
Over 400 evakuerte har tilbrakt helgen på hotell i Drammen.
Midt i alvoret, hører man også barnelatter på hotellet.
– Barna føler nok at de fortsatt er på en slags ferie, der de er på hotell, får nye venner og leker. Og det er fint.
Det forteller lederen for Røde Kors Drammen, Thomas Evjen, som har jobbet frivillig gjennom hele brannen. Han er sliten, og tydelig preget. Det er 170 evakuerte på hotellet, og derav omtrent like mange historier og skjebner han har blitt fortalt.
– Men det er mer oss voksne som må tenke på alt det seriøse. Så skal barna få være nettopp barn, sier Evjen med blanke øyne.
Evjen kjenner godt til flere av disse barnefamiliene fra før, han bodde nemlig i nabolaget i 17 år. På fredag så han det gamle huset sitt brenne ned – barndomshjemmet til barna hans.
Røde Kors Drammen har stilt med lekerom til de evakuerte barna. Der kan de leke med de mange donerte lekene som har kommet inn, bli kjent med andre barn og tegne.
Lekerommet er deres fristed hvor de kan koble av, og ikke høre på alt de voksne må ordne og bekymres over.
Men tegningene viser at det skjuler seg noe mer bak barnelatteren og nye vennskap.
Barna ser ut til å få med seg mer enn det later til.
Hva betyr det, og hvordan hjelper man dem?
Fargede fargeblyanter
Inne på et rom på Scandic Ambassadeur Drammen får barna leke fritt. Ingen presse kommer inn. Ingen pregede voksne skal snakke alvor. Et totalt fristed fra all støy og stress fra brannen.
– Vi prøver å aktivisere barna, sånn at de slipper å bare bli sittende et sted. Og så avlaster vi barn og unge som trenger å bearbeide det som har skjedd, forteller Evjen.
Det er såpebobler, bamser og fargeblyanter. Det kuleste ungdomsstedet med 13-årsgrense holder også åpnet for de minste barna. Det er stas.
Og på søndag satt en gruppe barn fra seks til ti år og tegna. De snakka sammen og lo, skribla og skravla. Igjen lå denne ballongen:
På den ene siden er det tegna en person med solhatt som ligger på en solseng med parasoll, mens sola steiker. Kanskje er det ferien de akkurat har vært på?
Men på den andre siden av ballongen er det tegna to hus i full fyr, og en brannkonstabel som slokker med brannslangen.
– Og vi ser tegninger der regnbuen sklir over til ting som brenner. Så vi ser jo at barna også reagerer.
Evjen forteller at så lenge det er barn på hotellet, vil Røde Kors ha tilbudet med lekerom og tilstedeværelse.
Hva betyr tegningene?
På evakueringssenteret befinner også Familieteam seg. Det er et lavterskel psykisk helsetilbud for barn og familier i Drammen, og er en del av den krisestaben som har bidratt gjennom storbrannen.
Psykologspesialist og fagansvarlig i Familieteam, Mariann Kvalø Rones, ser over tegningene til barna:
– Vi ser jo at barna tegner noe av det de enten har opplevd selv eller hørt om. Og det er en veksling mellom både det å tegne brann, men også å på en måte tegne ... håp. Det som har blitt gjort for å hindre brann.
– Jeg tenker at disse tegningene er et bilde av den opplevelsen de sitter med.
Rones forteller at man ikke trenger å legge for mye tolkninger i disse tegningene, men at det er en fin inngang til å snakke med barna om det er noe de selv har sett eller hørt. Og om hvilke tanker og følelser de har knyttet til det.
– Man kan bare begynne med å si «fortell meg om det du har tegnet her».
Sånn kan man ivareta barna i krise
Rones bekrefter opplevelsen til Evjen i Røde Kors, om at barna fortsatt leker og ler. Hun sier det både er et viktig og godt tegn.
– Barn trenger leken. Å finne hverandre og sammen prosessere det de står i ved å leke og å være med andre barn.
Rones forteller at det ikke er uvanlig at barn i denne prosessen kanskje vil prøve å finne tilbake til det trygge og kjente, ved å for eksempel knytte seg til en av de donerte bamsene som ligner den bamsen de hadde før.
– Hvor mye skal de voksne fortelle og dele til barna?
– Det er helt naturlig at barn har mange spørsmål de ønsker svar på. Og det trenger de for å kunne skape en sammenheng i det som har skjedd. En slags forståelse. Og da trenger de å bli møtt.
– Det er viktig å snakke med barna om det som skjer, selv om det er vanskelig. Gi gjerne enkle og konkrete svar. Barn tåler at vi er ærlige, men ikke overveld barn med skremmende informasjon. Man må ta hensyn til barnets alder og utviklingsnivå.
Når det gjelder bilder, mener Rones at de aller minste barna i stor grad bør bli skånet, særlig mot bilder og nyhetssaker som er rettet mot et voksent publikum. Men at de eldre barna, som kanskje har egen telefon, bør se på bilder sammen.
– Det er viktig at disse barna ikke sitter med alle disse inntrykkene alene, men at man gjør det sammen.
– Barn veksler mellom gråt og sorg, lek og glede. Denne pendlingen er normal, og barn trenger å vite at det er helt greit å ikke være trist hele tiden, understreker Rones.
Hun forteller at reaksjonene til familier, voksne og barn er ulik. Noen vil trenge mye hjelp i starten, andre gjør ikke det.
– Det er heller ikke uvanlig å få etterreaksjoner. Da vil Familieteam fortsatt være et tilbud man kan kontakte, sier Rones.
Lagde fest for barna etter brannen: – Jeg fikk litt vondt i magen da jeg kom hit