NRK har kartlagt bruken av ADHD-medisin blant barn i Norge.
Vi oppdaget at den varierer kraftig, etter hvor barna bor.
I noen kommuner bruker nesten ti ganger så mange barn ADHD-medisin som i andre.
Andelen barn som bruker ADHD-medisin etter kommune.
Kommuner med færre enn ti barn på ADHD-medisin er utelatt av hensyn til personvernet. Kilde: FHI
Nederst i saken kan du se tallene for flere kommuner.
Hvorfor er forskjellene så store?
Vi dro til kommunen med lavest medisinbruk.
Gutten som trodde han hadde ADHD
I Lørenskog møter vi Håkon.
Her bruker bare rundt én prosent av barna ADHD-medisin.
Håkon er 17 år og jobber som tømrerlærling på en byggeplass.
– Jeg synes det er veldig gøy. Det er mye bedre enn motparten, altså skole og sånt, sier han.
For noen år siden slet han med uro og konsentrasjonsvansker. Han følte seg annerledes enn de andre og slet med å passe inn.
– På skolen var jeg ofte ukonsentrert. Jeg var urolig. Klarte ikke følge med på det læreren sa, forteller Håkon.
Etter hvert ble han sikker i sin sak.
– Jeg var overbevist om at jeg hadde ADHD, forteller han.
Også moren hans tenkte det samme.
– Vi ønsket et svar på hvorfor hverdagen var så vanskelig, sier mamma Nancy Gogstad.
Men hun ringte ikke først til BUP, barne- og ungdomspsykiatrien, som utreder ADHD.
Hun ringte til kommunen.
Der fikk hun tak i Renate Horgheim Bjercke.
Vendepunktet
Bjercke er psykologspesialist i Lørenskog kommune og jobber i et lavterskel tilbud for psykisk helse for barn.
Her kan familier ta kontakt, uten å gå via fastlegen.
Hjelpen er gratis.
Bjercke hadde samtaler med Håkon. Hun veiledet foreldrene og ga råd til lærerne hans på skolen.
– Det at vi kunne ringe direkte til en psykolog og få hjelp med en gang, det var kjempeviktig, sier mamma Nancy Gogstad.
Hun mener lavterskeltilbudet ble avgjørende for sønnen.
Han kom seg over kneika. Han hadde ingen ADHD-diagnose. Han trengte ikke medisiner.
– Renate hjalp meg utrolig mye. Jeg fikk et sted å tømme meg for vonde tanker. Jeg slapp å gå bære på det, sier Håkon.
I Lørenskog sier fagfolk at tidlig hjelp kan bidra til at færre barn henvises til ADHD-utredning.
– Barn kan streve med uro av andre grunner enn ADHD. Det kan vi nøste i tidlig, så barnet får riktig hjelp, sier Renate Horgheim Bjercke.
Men slik hjelp finnes ikke overalt.
Mer medisin i distriktene
Når vi ser nærmere på tallene, oppdager vi et geografisk mønster:
Jo mindre sentral kommunen er, jo flere barn får ADHD-medisin.
I mindre sentrale kommuner er andelen dobbelt så høy som i sentrale kommuner.
Hvert tolvte barn på medisin
400 kilometer unna Lørenskog ligger Røros, en landlig kommune sør i Trøndelag.
Den ligger høyt på NRKs liste over medisinbruk.
Her går rundt 8 prosent av barna på ADHD-medisin, altså hvert tolvte barn.
Det er nesten tre ganger høyere enn landsgjennomsnittet.
– Lite hjelp
– 8 prosent! Det er sjokkerende! utbryter Linda Cathrine Herud.
Tre foreldre sitter samlet i en sofa i velhuset på Røros.
Alle har barn som har fått ADHD-diagnose.
De er ikke mot medisiner, men mener barna deres har fått for lite annen hjelp.
– Jeg følte at vi fikk veldig lite hjelp på skolen. Og da mener jeg veldig lite hjelp, sier Kjell Morten Hansen.
– Jeg føler det eneste vi har fått hjelp til, er rett og slett medisineringen. Alle andre tiltak har vi måtte finne ut av selv, sier Monika Goodwine.
Linda Cathrine Herud er enig.
– Det finnes ikke god nok tilrettelegging for alle som sliter på skolen, sier hun.
Hun understreker at noen barn helt klart trenger medisiner.
– Men jeg tror også at det noen ganger er enkleste veien ut, sier Linda Cathrine Herud.
Kortere vei til tablett?
– Nei, det var overraskende tall, sier Vegar Dahl om NRKs kartlegging.
Han er leder av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUP, på Røros.
Det er hit barn kommer for utredning, diagnose og behandling.
De siste årene har antall henvisninger for ADHD eksplodert her, forteller Dahl.
– Vi vet at 50 prosent av barna i BUP har en ADHD-diagnose, sier han.
Den høye medisinbruken bekymrer.
Han har en forklaring.
– I flere år har det vært et mangelfullt lavterskeltilbud for barn og unges psykiske helse i Røros, sier han.
Røros er en fattig kommune, og det er få ressurser til ekstra tiltak for barn som sliter, ifølge Dahl.
– Da øker presset på å medisinere, både fra foreldre og skole som ønsker at barnet skal få hjelp, forklarer han.
– Betyr det at det er lettere å gi tablett enn tiltak?
– Terskelen for å gi medisin vil være lavere, hvis man ikke har andre tiltak, svarer Dahl.
– Er det tilfelle her?
– Det kan se sånn ut, sier han.
Dahl understreker at medisiner kan ha god effekt for mange.
Men fagmiljøet er bekymret for den høye bruken.
– Jeg tror at hvis vi hadde hatt bedre tiltak i førstelinjetjenesten, så hadde vi medisinert mindre, sier Dahl.
Han mener hjelpen barna får, henger sammen med hvor de bor.
– Det er store ressursforskjeller mellom kommuner i Norge. Det fører til at barn får ulikt tilbud og ulik oppfølging.
Tidlig hjelp – færre diagnoser
En fersk rapport utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet peker i samme retning.
Den har sett på hjelpen barn får i kommunene, og hvor mange som får ADHD.
Mønsteret er tydelig: Kommuner som bruker mer på veiledning og forebygging, har færre barn med ADHD.
Folkehelseinstituttet (FHI) ser det samme.
– Små kommuner med få ressurser til forebygging har ofte flere diagnoser og mer bruk av medisiner, sier Heidi Aase. Hun er avdelingsdirektør i FHI.
Hun påpeker at andre trekk, som befolkningssammensetning, også kan bidra til forskjellene.
– Unger burde ha like muligheter
I sofaen på velhuset blir foreldrene opprørte over forskjellene.
To av dem har barn som har blitt ung ufør.
De mener tidligere hjelp kunne gjort en forskjell for barna.
– Jeg tror det hadde vært som dag og natt, sier Linda Cathrine Herud
– Det burde jo ikke være sånn. Ungene våre burde ha like muligheter som alle andre, sier hun.
– Ikke alltid vi lykkes
Ingvild Prøsch-Moen er kommunalsjef for oppvekst i Røros. Hun sier det er trist å høre at foreldre mener de ikke får hjelpen de trenger.
– Det er ikke bestandig vi lykkes. Det erkjenner vi, sier Prøsch-Moen.
Hun avviser samtidig at det ikke har vært tiltak rundt barn som strever.
Men Røros har hittil ikke hatt et lavterskeltilbud for barn og unge, som det de har i Lørenskog.
– Men det er i oppstartsfasen nå. Der kan barn og foreldre selv ta kontakt, forteller Prøsch-Moen.
– Takknemlig
Tilbake i Lørenskog borer Håkon hull til viftekanal i et nybygg.
17-åringen fra Lørenskog vil fortelle historien sin fordi han vet at det kan gå bra. Han ønsker at andre barn skal få samme mulighet.
– Hvis jeg ikke hadde fått den hjelpa, hadde jeg mest sannsynlig ikke vært i det yrket jeg var i nå. Så jeg er utrolig glad for at jeg er det og fikk den hjelpa, sier Håkon.
Her kan du sjekke din kommune
Hold over kartet for å se hvor mange barn som bruker ADHD-medisin.
Kommuner der færre enn ti jenter eller gutter bruker medisin, er anonymisert.
Landsgjennomsnittet er på 2,68 prosent.
Forskjellene er store
Se hvem som er på topp og bunn.