Venezuela ble rystet av to kraftige jordskjelv natt til torsdag, norsk tid.
Bygninger kollapset i flere byer. Livredde mennesker rømte ut på gata – andre ble fanget i ruinene.
Redningsmannskapene har hørt rop fra sønderknuste bygg. Nå jobber de på spreng.
– Heldigvis hører vi levende mennesker og vi skal redde dem, sier Gustavo Duque, ifølge CNN.
Dødstallene har steget det siste døgnet. Myndighetene opplyser at minst 235 er bekreftet omkommet. I tillegg skal minst 4300 være skadet.
Men det reelle dødstallet kan være langt høyere.
Det er erklært unntakstilstand i Venezuela.
Her er de viktigste punktene:
- Dødstallene
- Skjelvene i natt
- Nordmenn i Venezuela
- Hjelpeorganisasjoner advarer
- Får ikke kontakt med familien
- Flere land sender hjelp
Du kan også følge utviklingen her:
Frykter enorme dødstall
Samtidig frykter eksperter ved det amerikanske geologiske instituttet USGS at dødstallene kan være langt høyere.
Det kan være flere titusener, ifølge instituttets estimater.
– Høye dødstall og omfattende skader er sannsynlig, skriver instituttet.
Flere tusen er meldt savnet på en nettside som er opprettet i forbindelse med jordskjelvet. Informasjonen er ikke uavhengig verifisert.
To kraftige skjelv
Dette skjedde, ifølge USGS:
- Onsdag kveld, lokal tid, startet det første skjelvet med styrke på 7,2.
- Under ett minutt senere ristet det igjen. Denne gangen med en styrke på 7,5.
Det siste skjelvet er det kraftigste i landet på over hundre år, ifølge instituttet.
200 døde etter et skjelv i 1967. Det hadde en styrke på 6,3.
– Bare eldre opplevde det skjelvet, sier sjefredaktør Yule Toledo i den regimevennlige avisen Diaria VEA til NRK.
– Det er derfor folk tilbringer natten utenfor bygninger og hus nå, sier Toledo.
Episentrene for nattens skjelv var omtrent 200 kilometer utenfor hovedstaden Caracas:
Så kraftige skjelv skjer kun noen få ganger hvert år, forteller seismolog Mathilde Bøttger Sørensen.
– Estimatene for antall døde er usikre, men det er klart at så kraftige skjelv kan ha store og omfattende konsekvenser.
Venezuela grenser i nord til en tektonisk plategrense.
– Det er de områdene som har mest skjelv.
Hun påpeker at infrastruktur som mobilnett og strøm kan ha brutt sammen.
– Det kan ta tid før informasjon kommer ut, sier Sørensen.
Internettilgangen i Venezuela falt brått etter skjelvene, ifølge nettsiden Netblocks.
UD mangler oversikt
Det er én registrert norsk borger i Venezuela, opplyser UD til NRK.
– Vi har vært i kontakt med vedkommende, som er trygg, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Det er frivillig å registrere at man er på reise. Derfor har ikke norske myndigheter fullstendig oversikt over antallet nordmenn der, ifølge UD.
Det er den norske ambassaden i Colombia som har ansvar for Venezuela. De har vært i kontakt med andre nordmenn der, som har det bra.
– Vi er ikke kjent med at noen nordmenn er skadde eller rammet av dette, sier Eide.
Jordskjelvet kommer på toppen av en allerede hard prøvet humanitær situasjon i Venezuela, påpeker han.
– Det vil alltid gjøre konsekvensene verre.
Nordmenn i området oppfordres til å registrere seg. De kan også ta kontakt med ambassaden i Colombia.
Får ikke kontakt
Ronald Mayora Synnes er professor ved institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder.
Han er selv fra Venezuela og har flere familiemedlemmer der.
Hjembyen hans, La Guaira, ligger omtrent en times kjøretur nord for Caracas.
– Det er store skader der nede, sier Synnes til NRK.
Synnes får ikke kontakt med flere i familien.
– Vi vet ikke hva som skjer med dem, sier Synnes.
– Hvordan er det for deg å ikke få kontakt med dem?
– Jeg blir litt engstelig og urolig for familien. Men samtidig håper jeg de er i god behold.
Langs stranda ligger flust med badehoteller. Videoen viser at flere er ødelagte:
– Dårlig rustet
– Venezuela er dårlig rustet for å håndtere situasjonen de nå står i, sier Ingrid Rosendorf Joys.
Hun er generalsekretær i den humanitære organisasjonen Caritas Norge.
Helsesystemet er så godt som ikke-eksisterende, og landet står i en humanitært krise, sier Joys.
– De kommer til å trenge all hjelp de kan få.
Venezuela har i lengre tid vært preget av politisk uro, en hardt presset økonomi og fattigdom.
NRK har også vært i kontakt med SOS-barnebyer. De har flere lokale ansatte i Venezuela.
– De er livredde, men de er i live, sier Trine Riis-Hansen.
Hun er leder for det politiske samarbeidet i organisasjonen. De tar vare på og følger opp barn i landet.
– Vi er veldig bekymret for dem og barna som er skilt fra foreldrene sine i kaoset. De er veldig sårbare for utnyttelse nå, sier Riis-Hansen.
Flere land vil hjelpe
Flere av nabolandene ønsker å sende hjelp til Venezuela.
I tillegg vil Kina og USA bidra.
– Jeg har instruert alle etatene våre om å være klare til å handle raskt, skriver president Donald Trump på Truth Social.
Flere land har bidraget klart:
- Frankrike sender 85 hjelpearbeidere
- 54 redningsarbeidere fra Spanias militære skal bidra
- Sveits vil også sende 80 hjelpearbeidere
Også Iran har meldt seg.
YLEs reporter er på bakken i Caracas. Se vitnesbyrdet hennes her:
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: