Historisk svake resultater for norske elever i grunnskolen vekker bekymring.
Den ferske Pisa-undersøkelsen viser betydelig tilbakegang i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og matte.
Nå varsler regjeringen sterkere statlig styring i skolen. Fremover vil lærerne i større grad bruke samme metoder, landet rundt.
– Vi har endret læreplanen i matte og skal gjøre det samme i norsk. Vi satser mer på den fysiske boken, sier Støre.
– Læreplanene som ble vedtatt i 2020 overlot veldig mye til den enkelte lærer. Det var veldig upresise mål, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Selv overtok Støre regjeringsmakten i 2021.
Læreplanverket fra 2020 gjorde utforsking og refleksjon til sentrale prinsipper og krav i alle fag. Nå er fokuset endret.
Flere endringer varsles i grunnskolen av regjeringen:
- Mer styring av pedagogikken.
- Like bøker for alle.
- Konkrete kunnskapsmål på alle trinn.
- Felles opplegg som gjelder alle skoler.
- Det skal være tydeligere hva lærerne har ansvaret for.
- Likere tilgang til læremidler som fysiske bøker.
Les også Høyre-sjefen slakter Støre-skolen: Vil ha eksamen med penn og papir
Anstrengt kommuneøkonomi
Landet rundt har mange kommuner en anstrengt økonomi.
Kommuner med solid økonomi har helt andre muligheter til å kjøpe inn læremidler som fysiske bøker. Samtidig er det vedtatt at bøker skal erstatte en del av skjermbruken.
Men statsministeren vil ikke love ekstra penger som skal øremerkes skolene.
– Det er ikke sånn at alt jeg sier nå koster. Det handler om retningslinjer. Vi bruker allerede mye per elev på skolene i Norge, sier Støre.
Selv om Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll er enig i en rekke av regjeringens tiltak peker han på økonomi som en stor utfordring.
– Det vil bli vanskelig å gjennomføre alle tiltakene med dagens økonomiske rammer. Det er store ulikheter mellom ulike kommuner hva de har råd til. Kommunene trenger penger til fysiske bøker og skolebibliotek, sier Røsvoll.
I fjor gjorde forbundet en undersøkelse blant 721 skoleledere. Der svarte 7 av 10 at den økonomiske situasjonen ved deres skole er dårlig.
Høyres vedtak
Også Høyre gjorde vedtak om endringer i skolepolitikk i februar i år.
Resolusjonen fra partiets landsmøte la vekt på både grunnleggende ferdigheter og fysiske lærebøker.
Når Høyres utdanningspolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde får høre om det nye utspillet til Støre er hun lite imponert.
– Arbeiderpartiet har styrt norsk skole i fem år, og det de drar opp her er nok en gang forsvinnende små tiltak som ikke monner. Det er fint at Støre er enig med Høyre om mer konkrete læreplaner. Tilskudd til en halv skolebok per elev er fint. Men det holder ikke, sier Tybring-Gjedde.
Hun mener Støres utspill er puslete.
– Høyre vil ha en omfattende lesereform med flere fysiske bøker. Et større løft for realfag og en storsatsing på lærerne. Lærerne må igjen få tid til det viktigste, nemlig god undervisning, avslutter hun.
Advarer mot pålegg
Det er bred enighet i utdanningssektoren om at tiltak er nødvendig fordi elevene ikke lærer tilstrekkelig.
Men Utdanningsforbundets leder kommer likevel med advarsler mot detaljstyring fra Statens side.
– Lærerne må få være med å bestemme hvilke læremidler som brukes. Vi vil advare mot statlig styring som går inn i klasserommene med pålegg om metode, sier Røsvoll.
For forbundets medlemmer er faglig selvstendighet viktig.
– Det er viktig at politikerne har tillit til lærerne. Det er de som kan faget og kjenner elevene og som vet hvordan elevene lærer best, sier Røsvoll.