På 90-tallet kunne du kjøpe gjennomsnittsboligen i Oslo for fire gjennomsnittsinntekter. I dag må du ut med tolv, viser NRKs gjennomgang.
Antall inntekter man må ut med, viser at bolig er blitt dyrere og at gapet til resten av landet har økt.
Fot økninga er på langt nær like stor i hele landet. Med andre ord har forskjellene mellom fylkene blitt større når det gjelder antall gjennomsnittsinntekter som trengs for å kjøpe bolig:
- I 1993 var det mindre enn to årsinntekter i forskjell på det dyreste og billigste fylket.
- I dag trenger man sju flere årinntekter i Oslo enn i de billigste fylkene.
Bolig er nordmenns viktigste formue. Foreldre og besteforeldres adresse har mer å si for familieformuene i dag, som også kan påvirke unges muligheter på boligmarkedet.
Sjekk hvor mange inntekter som kreves i ditt fylke!
Flytte, selge, flytte, selge
Karoline Kjønniksen fra Vestfold er en av de som ønsket å flytte til et dyrere fylke.
– Jeg elsket Oslo, og hadde lyst til å være boende der. Men jeg skjønte at hvis jeg skal få til det livet jeg hadde vokst opp med, med større bolig i Tønsberg, i Oslo, så måtte vi flytte, selge, flytte, selge, forklarer hun.
Fra hun fikk sin første jobb som 14-åring var sparemålet klart:
– Da bestemte jeg meg for at jeg skal bruke 1000 kroner i måneden og spare resten til bolig, sier hun.
Hun hadde fått obosmedlemskap av bestemor til skolestart på barneskolen, og slo til på forkjøpsretten da en rimelig bolig ble lagt ut for salg i hjembyen i 2013. Året etter kjøpte hun en større leilighet i samme by.
Likevel var steget til Oslo langt.
Låses til bygdene
Analytiker ved Prognosesenteret, David Lund, peker på at det i dag er flere arbeidsplasser i byene enn for 30 år siden.
– Det har over tid blitt mer og mer kunnskapsyrker. Og færre industriarbeidere, færre i landbruk og primærnæringer, som gjør at det å bo i by over tid da blir mer populært. Det er jo her stort sett kunnskapsjobbene skapes, forklarer han.
Fafo-forsker Ester Bøckmann mener at arbeidsmobiliteten kan bli svakere av så store prisforskjeller mellom by og land.
– Kommer du fra landet og har en bolig der, så kan du ikke like lett bytte den inn i en leilighet i byen i tilsvarende standard. Det kan på en måte låse folk litt til bygdene og gjøre det vanskeligere for dem å følge med der hvor jobbmulighetene er best, forklarer hun.
Skummelt å ta sjansen på landet
Samtidig peker hun på at det også kan ha uheldige konsekvenser i motsatt retning. Hun forklarer at folk kan kvie seg for å flytte ut av byen.
– Det er lett å bytte din bolig ut med en bolig på landet. Men da vet du jo også at det blir vanskeligere eventuelt å komme tilbake igjen, sier hun, og viser til at boligprisene kan løpe fra utflytterne.
Alder på stedet hvil
Selv med sterk prisvekst har ikke snittalderen på førstegangskjøpere økt. Den har ligget stabilt rundt 28 år siden 2008. En rapport fra Norges Eiendomsmeglerforbund forklarer dette med at flere får hjelp fra foreldre.
Samfunnsforsker Bøckmann sier dette kan forsterke forskjellene mellom by og land, fordi den største formuen til de fleste nordmenn er forankret i nettopp bolig.
– Verdien til boligen til foreldrene er en viktig kilde for mange, man kan få ekstra lån eller stå som kausjonist. De mulighetene blir dårligere, da, om boligen ikke har like mye verdi, konkluderer hun.
Kjøpte syv ganger på 10 år
Karoline Kjønniksen fikk ikke egenkapital-hjelp hjemmefra. For henne var det giftermålet med Oslo-borger Nikolai Solberg Kjønniksen som fikk fart på sakene. Han eide en leilighet på Carl Berner, sentralt i hovedstaden, da de møttes.
– Han er litt eldre enn meg, så det var jo andre boligpriser i Oslo på den tiden, erkjenner hun.
Leiligheten hans pusset de opp, og solgte for over en million mer enn det han opprinnelig kjøpte den for.
Kjønniksen flytta 10 ganger på 10 år. Sju av boligene eide hun selv eller sammen med mannen. Hun solgte (stort sett) med gevinst og kjøpte seg oppover.
I dag bor hun i drømmehuset på Ekeberg i Oslo.
Flipper eller familiedrøm?
Kjønniksens strategi kan bli mindre lønnsom. Skattekommisjonen vil komme «flippere» til livs, ved å øke tiden man må bo for å kunne selge skattefritt. Hvis det går gjennom, vil det også ramme dem som bor et sted mens de pusser opp og lengter etter noe større, sånn som Kjønniksen.
Hennes første leilighet, den hun kjøpte til 880 000 i 2013, var 28 kvadratmeter stor.
Det er mindre enn det politikerne i Oslo har vært villige til å bygge de siste årene.
Selv trivdes hun godt på liten plass.
– Jeg hadde det helt fantastisk på det. At det er så mange krav til hvordan vi skal bygge bolig i dag, gjør at alle boligene blir dyrere, så jeg tenker at politikerne må på banen og gjøre det sånn at vi ikke får et klasseskille på hvem som eier og hvem som ikke eier, avslutter hun.