Største skatteendringer på tiår: Slik kan skatten din bli

I denne saken er det mye å sette seg inn i. Hopp direkte til det som betyr mest for deg:

💼 Inntektsskatt: Får du mer eller mindre utbetalt? 💰Formuesskatten: Dette er kompromisset 🏠Boligskatten: Slik at det slå ut for din bolig 👵 Pensjonister: Slik rammes din lommebok ✈️Exitskatten: Dette mener kommisjonen 🏢 Bedriftsbeskatning: Dette foreslås for bedriftene 🎭 Moms: Her kommer skatteregningen 🏘️Boligsalg: Endring i skatteregler

Den regjeringsoppnevnte skattekommisjonen har lagt frem sine råd og anbefalinger til hvordan skattesystemet i Norge kan endres.

Det kan ende i den største skatteendringen i Norge på flere tiår.

– Kommisjonen har greid å komme fram til stor grad av enighet. Bare det er i seg selv en prestasjon, sier finansminister Jens Stoltenberg.

I mange år har politikerne hatt en opphetet skattediskusjon. Målet er å få til bred politisk enighet om skattesystemet som står seg over tid, uavhengig av hvem som sitter i regjering.

Dette sier partiene om sjansen for et skatteforlik:

Kommisjonen vil redusere skattetrykket i Norge med inntil 23 milliarder kroner, men hvor stort skattekuttet blir, avhenger av hvor mye formuesskatten kuttes.

Milliardkutt i inntektsskatt

Politikere fra flere partier har lenge sagt at flere må jobbe. For å styrke arbeidslinjen og få flere til å stå lenger i jobb, vil skattekommisjonen at folk i arbeid skal betale mindre skatt på lønna.

Det innebærer blant annet endring i trygdeavgiften. Dette grepet vil føre til kutt i inntektsskatten på 11,7 milliarder kroner.

I tillegg økes personfradraget med 10.000 kroner. Det kutter til sammen inntektsskatten med 8,5 milliarder kroner.

Lavere formuesskatt

Den mye omtalte formuesskatten kuttes med inntil 25,2 milliarder kroner, foreslår skattekommisjonen.

I dag betaler alle med formue på over 1,9 millioner kroner 1 prosent i formuesskatt. Formuer på over 21,5 millioner beskattes med formuesskatt på 1,1 prosent.

I forslaget som er lagt frem, foreslår skattekommisjonen å innføre sats på formuesskatten på mellom 0,25 og 0,75 prosent.

Det foreslås også å fjerne de såkalte verdsettelsesrabattene, som i praksis gjør at det betales mindre formuesskatt på for eksempel aksjer og driftsmidler.

Reduksjonen i den faktiske formuesskatten folk må betale med de nye reglene, kan dermed bli langt mindre enn endringene i prosentsatsene tyder på.

Kommisjonen mener at et realistisk kompromiss i Stortinget innebærer at formuesskatten fortsatt skal være en del av det norske skattesystemet, men at innretningen må forbedres og at nivået reduseres fra dagens nivå.

Kommisjonen vil ikke ha ny arveavgift. Den gamle arveavgiften ble fjernet i 2014.

Endring i boligskatt

Hvor mye skatt du får på boligen din er fortsatt en stor x-faktor.

Kommisjonen er enige om at boligen skal verdsettes til markedsverdi i skattemeldingen.

Men de foreslår et bunnfradrag. Det høyeste ligger på 7 millioner kroner, mens det laveste er beregnet til 0.

I tillegg foreslår de at formuesskattesatsen som du da må betale på boligen din, kan bli alt fra 0,25 prosent til 0,75 prosent.

Utslaget på skatteregningen vil da bli enormt.

En bolig til 12 millioner kroner vil med 0,25 prosent formuesskatt og 7 millioner i bunnfradrag føre til 12.500 kroner i skatt. Men hvis politikerne blir enige om 0,75 prosent sats og dropper bunnfradraget, vil skatteregningen bli på hele 90.000 kroner.

For en bolig til 20 millioner kan skatteregningen ende på 150.000 kroner.

Beregningene forutsetter at du har en formue på minst 2 millioner utover boligen din. Det er bunnfradraget i formuesskatten.

Har du gjeld, trekkes også den fra.

Det er ikke bare skatt rundt lønn og bolig som foreslås endret. Her kan du lese om det som gjelder hytter, biler og digitale plattformer:

Pensjonister får høyere skatt

Samtidig må nesten 65.000 pensjonister belage seg på å betale over 10.000 kroner mer i skatt hvis skattekommisjonens forslag blir reell politikk.

Gjennomsnittlig økning i skatt for disse anslås til om lag 23.000 kroner.

Ett av forslagene fra kommisjonen er nemlig å øke aldersgrensen for å få pensjonsskattefradrag fra 62 år til 67 år.

Formålet med dette er blant annet å lokke flere til å stå i arbeid lenger.

Flertallet i kommisjonen peker samtidig på at det kan vurderes å ha en gradvis innføring, for eksempel ved at aldersgrensen heves gradvis fra 62 år med ett år per år.

–Da vil ikke de som allerede har tatt beslutningen om å gå av med pensjon få redusert sin pensjon, mens de yngre vil få sterkere insentiver til å fortsatt stå i jobb, heter det i rapporten.

Ingen endring i selskapsskatten

Kommisjonen foreslår samtidig å beholde dagens sats på selskapsskatt, som ligger på 22 prosent.

Det foreslås også å beholde fritaksmetoden, selv om et mindretall i kommisjonen vil ha en utredning. Fritaksmetoden er en skatteregel som forhindrer at overskudd i selskaper beskattes flere ganger.

– Kommisjonen ser på det som viktigere å prioritere lettelser i formuesskatten fremfor lettelser i utbytte- og gevinstbeskatning. Derfor foreslår skattekommisjonen at skattesatsen på utbytteskatten forblir uendret, sier leder for kommisjonen, Eigil Knutsen.

Skatt på gevinst og utbytte for inntektsåret 2026 er 37,84 prosent.

Kommisjonen fremhever at Norge bør følge med på utviklingen i selskapsskatten i landene rundt oss, særlig i de Nordiske landene.

Økt moms på camping og kultur

For å hente inn noen av pengene som går ut til skattekutt, foreslås det å øke momsen på romutleie, camping, hytteutleie, persontransport samt kultur fra 12 til 15 prosent.

Det vurderes også om det bør innføres moms på korttidsutleie av hus og hytter gjennom delingsplattformer. Det vil ramme folk som leier ut via tjenester som Airbnb og Booking.com.

Hvis denne momsen for eksempel blir på 25 prosent, vil det gi 1 milliard i skatteinntekter.

I tråd med tidligere vedtak i Stortinget, regner også kommisjonen inn 10 milliarder i økte skatteinntekter etter hvert som elbilfordelene gradvis fases ut.

Kommisjonen vil også argumentere for at økt skatteinngang fram mot 2030 gjør det mulig å gjennomføre kutt.

Samlet sett foreslår kommisjonen å øke momsen med rundt 6 milliarder kroner, noe Knutsen omtaler som «moderate» endringer.

De økte inntektene fra moms vil skattekommisjonen bruke på å redusere skatt på arbeidsinntekt.

Justerer exitskatten

Skattekommisjonen har ikke blitt enige om hvordan utflyttingsskatten, den såkalte exitskatten, skal endres.

Noe er de likevel blitt enige om:

• Skatteregningen staten krever at du betaler på utbytte du mottar fra selskapet ditt etter flytting, reduseres fra 70 prosent til 37,84 prosent inntil gjelden er betalt.
• At det bør innføres unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge.
• At det vurderes å gi fradrag for etterfølgende verdifall som realiseres innen tre år etter at man har flyttet fra landet.

Et flertall vil videreføre tolvårsregelen for når skatteregningen må betales. Den innebærer at den beregnede skattegjelden til Norge på utflyttingstidspunktet, pluss renter i perioden, må betales innen tolv år, enten verdiene er realisert eller ei.

Stopper skattefri boligflipping

I dag kan boliginvestorer bo ett år i utleieboligen og deretter selge den skattefritt, men nå kan reglene bli strammet inn.

Skattekommisjonen foreslår at du selv må bo i boligen i tre år av de siste fem årene for å kunne selge den videre uten å skatte av gevinsten.

Det vil gjøre det vanskeligere å drive med såkalt boligflipping, der man kjøper og selger en bolig innenfor et relativt kort tidsrom.

Etter at skattekommisjonen har overlevert sine råd og anbefalinger til finansminister Jens Stoltenberg, er det ventet at regjeringen kommer en stortingsmelding om skatt til høsten.

Stortingsmeldingen vil i neste omgang danne det formelle grunnlaget for forhandlinger i finanskomiteen på Stortinget om et nytt skattesystem.