– Det er definitivt urettferdig at når et barn er født, skal ha så mye å si for den personlige økonomien. Det kan få store utslag.
Tobarnsmor Synnva Eide Etterlid (30) mener det er på høy tid at barns fødselsdato slutter å være avgjørende for småbarnforeldres økonomi.
Da hennes første barn ble født i april, var det et gap mellom foreldrepermisjonen og barnehagestart. Familien løste utfordringen takket være en ektemann som jobber turnus, men Etterlid vet at dette sliter på mange andres familieøkonomi.
Det gjelder særlig de som har barn født veldig sent, eller tidlig på året.
Barn født mellom desember og juli har nemlig ikke lovfestet rett til barnehageplass før i august året etter at de fyller ett år.
Til nå har desemberbarn måttet vente inntil ett år og åtte måneder på plass.
Nå vil Stortinget løse floken for desemberbarna. Men om det hjelper barn som blir født i år, er ennå usikkert.
Mangler fortsatt penger
For at dette skal bli en realitet, må regjeringen først skrive en ny lov som folk får mulighet til å si sin mening om.
I tillegg koster det penger å gi plass til flere barn. I årets budsjett ble det ikke satt av penger til dette, så Stortinget er nødt til å bevilge ekstra midler.
Det er derfor høyst usikkert om lovendringen innføres tidsnok til at de som blir født i desember i år får nytte av ordningen.
– Hvorvidt en lovendring kan tre i kraft allerede fra 1. juli 2027, slik at barn født i desember i år får plass når de har fylt ett år, er avhengig av at Stortinget også bevilger midler til forslaget, sier statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar til NRK.
Skaar sier det er for tidlig å si når de vil sende lovforslaget på høring. De må også være sikre på at det er nok ansatte i barnehagene til å kunne ta imot flere barn.
I 2027 foreslår regjeringen at det øremerkes 1 mrd. kroner for å styrke bemanningen i barnehagene utover bemanningsnormen. I tillegg ble det i 2025 lagt 800 mill. kroner i kommunerammen for å øke bemanningen i barnehage generelt.
Men dette er ikke direkte knyttet til barn født i desember. Lovforslaget vil derfor kreve midler ut over dette.
– Oppsiktsvekkende
– Dette er helt oppsiktsvekkende. Kari Nessa Nordtun skuffer nå mange høygravide som ikke vet hva de skal gjøre når de føder i desember.
Det sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H).
Det var Høyre som fikk Stortinget med seg på å gi barn født i desember rett til barnehageplass fra de fyller ett år.
Nå reagerer Tybring-Gjedde på at regjeringen ikke kan love at lovendringen gjelder barna som bli født i år.
– Kunnskapsministeren må gjerne forsøke å sno seg unna ansvaret, men hun lurer ingen. Det er regjeringens plikt å følge opp det Stortinget vedtar. Og dette har jo også Arbeiderpartiet og kunnskapsministeren lovet før. Var der bare lureri, spør Høyre-politikeren.
12.000 barn på venteliste
Dersom lovendringen kommer på plass, vil det være godt nytt for de mellom 10.000 og 12.000 barna på landsbasis som står på venteliste.
Konsekvensen av ventetiden er at mange foreldre tvinges ut i månedsvis med ulønnet permisjon. Dette fører til direkte tap av inntekt, pensjonspoeng og sosiale rettigheter som sykepenger.
Åpningen for desemberbarna vil koste omtrent 600 millioner kroner.
For Etterlid er regnestykket enkelt:
– For oss i Nordland er det verste at vi sliter med at det fødes få barn. Det som kan gjøre at damer har lyst på å få flere barn, er veldig godt investerte penger for samfunnet, sier hun.
Tidligere har NRK skrevet om Oliver, som ble nyttårsbarnet på Mo i Rana i 2025, og som dermed ikke fikk barnehageplass på åtte måneder:
«Sommerbarn» og kampen for løpende opptak
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at stadig flere foreldre tilpasser seg regelverket.
På starten av 2000-tallet var mars, april og mai de mest hektiske månedene på norske fødestuer. De siste årene har flest barn blitt født i juni, juli og august.
Selv om desemberbarna nå får plass, gjenstår en stor gruppe: Barn født mellom januar og juli har fremdeles ikke lovfestet rett til plass før i august året etter at de fyller ett år.
Kunnskapsdepartementet har beregnet at et løpende barnehageopptak – der alle barn sikres plass fra de fyller ett år – vil koste om lag 10 milliarder kroner, hovedsakelig fordi man må ansette 8.400 til barnehagene.
Fruktbarheten i Norge har falt fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,4 i 2023.
Fødselstallsutvalget har lansert løpende barnehageopptak som et av hovedtiltakene for å få opp fødselstallene.
Rannveig Kaldager Hart, som ledet utvalget, mener rullerende opptak vil fjerne behovet for å «time» fødsler til sommeren.
Selv om prislappen er høy, peker hun på enorme samfunnsgevinster.
– Vi mener at det kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 6,5 milliarder kroner årlig. Dette fordi flere kan jobbe i stedet for å ta ulønnet permisjon, sier Hart.